På konsertene våre legger vi til rette for kaos og uforutsigbarhet, og voldsomme moshpits. Vi forsøker å etablere en retningsløs energi uten noe særlig formål utover å “fuck shit up” i en hverdag som vi ofte opplever er kjedelig, passiv og forutsigbar. Gjennom denne praksisen er det spesielt en type erfaring som jeg har fattet interesse for - hvordan fare og frykt kan ta plass i en musikalsk opplevelse. Og midt oppi det; finne opplevelsen av det «nære, men ikke inderlige» og «distanserte, men ikke fraværende». Opplevelsen av zen i kaos.
-
navigation