Johannes Østreborge Thorsen
Samarbeidet i gruppen har vært svært godt, og det er ikke stor å klage på. Gruppen hadde noe komplikasjoner med innreise til Gjøvik for et gruppemedlem, Mathias, som befant seg i Oslo, spesielt når corona-restriksjonene var på sitt strengeste i Mars. Dette gjorde at de gruppemedlemmene som oppholdt seg i Gjøvik, altså meg og Herman, måtte gjøre mye av det rent fysiske i sprayrommet. Men selv om Mathias ikke fikk vært med på alle oppgavene vi fullførte, som organisering av ulike ting og 360 fotografering av rommet, fikk han til å reise inn noenganger.
Vi fordelte arbeid ganske gjevnt mellom oss på gruppa, og personlig følte jeg ikke noen fikk mer eller mindre ansvar enn andre. Alle gjorde sitt, og om vi hadde problemer eller spørsmål til en oppgave så hjalp vi hverandre. Måten vi fordelte arbeid på likte jeg personlig veldig godt. Vi holdt gjevnlige møter og på møtene ble vi enig om arbeidsoppgaver å gjøre til neste møte.
Gruppa pleider å holde i gjennomsnitt 3 møter i uka, hvor vi noen uker møtes hver dag på Teams og andre uker møtes en dag i uka. På møtene startet vi som oftes med å gå igjennom hva vi hadde gjort fra det forrige møte til nå, og snakke sammen om de forskjellige arbeidene alle gruppemedlemmene hadde gjort. Gruppa var gode til å takle kritikk, og vi diskuterte som oftets kritikken opp mot arbeidet et gruppemedlem hadde gjort på en god måte for å finne ut om kritikken var valid. Som oftest kom vi til en middelvei hvor kritikken kunne bli tilpasset det arbeidet som allerede hadde blitt gjort.
Jeg følte personlig at fokuset i prosjektet gikk mye i bølger, hvor vi i starten var veldig fokusert på 360 graders kameraet, h5p og den digitale prototypen, for så å fokusere veldig på selve spray rommet, skilting, kurs og hvordan rommet skulle se ut. Dette ga nok prosjektet litt mindre retning enn jeg ideelt ville likt å ha, men det er litt vår egen skyld ettersom vi ikke planla fokuset vårt godt nok i startsfasen.
Personlig følte jeg det var litt skuffende å ikke bli ferdig med prosjektet, ettersom vi hadde brukt en god del tid og energi på det. Gruppas generelle produktivitet var heller ikke den beste mange uker. Selv om vi gjorde litt hver uke, så var noen uker svært slappe, noe jeg angrer på ettersom vi ikke ble så ferdig som jeg håpet vi kunne bli.
Man sitter igjen med følelsen av at man kunne gjort mer for å nå målet. Når det er sagt, så hadde jeg nok aldri blitt helt fornøyd med resultatet. Man er selv sin verste kritikker. Alt i alt fikk vi gjort en god del arbeid og innsikt på rommet som ikke var der før, noe som resulterte i et spraymalingskurs og et forsøk på en digital 360 løsning. Og selv om jeg føler vi kunne gjort mer så er dette ihvertfall noe.
Gruppa skrev om lag 400-600 ord inn i Research Catalogue hver uke, ettersom vi trodde sluttrapport skulle bli en slags ukes-dagbok. Mot slutten av prosjektet valgte vi å gå vekk fra ukebok formatet og heller bruke det vi hadde skrevet i en mer akademisk rapport hvor vi tok for oss hovedsegmentene i prosessen. Hele dette skiftet gjorde at vi ble nødt til å skrive om store deler av teksten i Research Catalogue, som var spesielt frustrerende ettersom gruppa ikke syntes Research Catalogue var et ganske subpar skriveverktøy til å starte med. Vi kan alle HTML-koding greit, men Research Catalogue var rett og slett bare knotete, tungvidt og ganske buggy.
Men etter vi først hadde kommet i gang med den andre, nåværende versjonen av rapporten begynte vi og skrive gjevnt og fikk til slutt lagt alt inn i Research Catalogue med noe strev.