LYD OG ROM - Utforsking av samspill mellom lyd og rom

Masterarbeid 2022, Sophia Hugo Cabo

“Genius – the emerge of a truly remarkable and memorable work – seems to appear when a thing is perfectly suited to its context. When something works, it strikes us as not just being a clever adaption, but as emotionally resonant as well. When the right thing is in the right place, we are moved.”

– David Byrne

DEL 1 - INNRAMMING OG PROBLEMSTILLING

Som musiker er jeg på stadig utkikk etter det vakre og magiske og hvordan gjøre en opplevelse enda litt nærmere fullkommen for publikum. Hvordan kan man lage en unik og spesiell opplevelse som beveger?

Hva jeg vil utforske med prosjektet

I mitt masterprosjekt ønsker jeg å utforske samspillet mellom lyd og rom. Hvor viktig er helhetsinntrykket av dette samspillet for publikums opplevelse av en konsert? På hvilken måte påvirker arkitekturen stemningen i musikken og omvendt, hvordan oppfatter vi et rom ulikt ut ifra hvilken musikk som blir spilt der? Et rom kan være iskaldt og mørkt når publikum setter seg, men i løpet av kort tid kan man med riktig valg av musikk snu inntrykket og gi lytteren opplevelsen av at det er varmere enn det faktisk er. På akkurat samme måte som man også kan forsterke følelsen av kulde og mørke ved å velge et annet repertoar. Eller ta for eksempel et stort rom med masse klang, her har man muligheten til å ta et aktivt valg om å forsterke følelsen av det store, flyktige og uendelige eller forminske rommet for lytteren og skape en intim opplevelse. Alt dette ut ifra repertoar og plassering i rommet. Hva kan forsterkes, hva kan utlignes og hvordan? Alle disse spørsmålene viser at det finnes et potensiale for økt uttrykk og sanselig opplevelse i møte med rom og lyd. Nettopp dette ønsker jeg å prøve ut og forstå bedre. Å bli mer bevisst over hvilke faktorer man har med å gjøre gir bedre grunnlag for å ta avgjørelser ut ifra hvilke uttrykk man ønsker å formidle. Med dette kan konsertopplevelsen nå ett steg nærmere det fullkomne vakre og magiske.

Før jeg går mer konkret inn på de ulike rommene og utformingene av konserter vil jeg først presentere litt dypere bakgrunn for valg av tema og repertoar.

Bakgrunn for valg av tema og avgrensning

Det er noen opplevelser jeg har latt meg inspirere av når det gjelder andres kreativitet og evne til å forene sanselige inntrykk for et publikum på; der iblant cellisten Camille Thomas og motegiganten Dior. Da jeg fikk øynene opp for Camille Thomas som i løpet av det første koronaåret startet sin helt egen serie av musikkvideoer “Voice of Hope” (1), ble jeg grepet av kreativiteten. Hun presenterer en rekke nydelige verk med korona-stengte museer som bakteppe. Her viser hun perler av rom og interiør i kombinasjon med nydelig musikk. Gjennom den unike sammensetningen får både musikken og museene nytt liv. Dior er kjent for sine spektakulære motevisninger som alltid er 100% gjennomarbeidet. På høstvisningen i 2012 designet Raf Simon en visning i et gammelt hus der vegger og tak var dekket med blomster, hvert rom med nye farger (2). En kan bare forestille seg den sanselige opplevelsen det må ha vært å oppleve haute couture mote innhyllet i denne uendelige duften av blomster, innendørs. For ikke å snakke om visningene i lavendelåkrene… Slike kombinasjoner tror jeg på, der er det mye å hente. Derfor er dette viktige inspirasjonskilder for mitt prosjekt.

På den ene siden har jeg altså alltid vært opptatt av det visuelle og viktigheten av å ta i betraktning at synet er vår dominerende sans. Jeg er fascinert av hvilken effekt det kan ha å sette det visuelle i samhandling med det auditive på en bevisst måte, for lytterens helhetlige opplevelse.

På den andre siden blir jeg veldig inspirert av godt sammensydde konsertprogram som kan tilfredsstille publikum på ulike nivåer. Dette er konserter som er utformet slik at de kan nytes på et intellektuelt plan for de som ønsker å dras med på en tankereise, eller som kan stå alene som vakker musikk for de som “bare” vil drømme seg bort. For å få til dette må det være gjennomtenkt, uforutsigbart og gripende. Grete Pedersen i spissen for Det Norske Solistkoret og musikerne i Danske Strykekvartett leverer alltid på dette punktet og er til stor inspirasjon. I en panelsamtale over zoom forteller Fredrik og Asbjørn fra Danske Strykekvartett om nettopp hvordan de jobber med å sette sammen konsertprogrammer med dette formål, som jeg vil gå nærmere inn på i Del 2.

Hvordan jeg vil utforske

Jeg vil utforske unike lokaler som ikke nødvendigvis er etablerte konsertlokaler, der jeg vil fremføre musikk som pop-up konserter, musikkvideoinnspillinger og arrangerte konserter. Disse lokalene vil jeg lete frem gjennom research, gatevandringer og tips. Gjennom disse lokalene som jeg håndplukker ut ifra arkitektur, stemning og klang vil jeg utforske repertoaret mitt på celloen. Valg av repertoaret vil gjøres med omhu da det vil spille en stor rolle for opplevelsen av rommene, men vil ta utgangspunkt i musikk jeg tror kan utvikle meg og som jeg ønsker å fremføre.

Jeg vil finne mindre kjente stykker for cello, både kammermusikalske stykker og solo cello. Stykker som kan skinne alene, men som også gjør seg i en større sammenheng.

Eksamenskonserten vil bestå av slikt repertoar, cellomusikk av mindre form som er lite spilt og som jeg har fått en stor forkjærlighet for:

Korngold Cello concerto Op.37
N. Miaskovsky cello sonate in D-major
Lars-Erik Larsson concertino for cello og strykeorkester Op.45

På et masterstudie har man friheten til å velge å spille musikk man liker, dette er noe jeg ønsker å benytte meg av. Jeg ønsker å finne repertoar som viser mine kvaliteter og samtidig kan være en forsterkende faktor i møte med rommene jeg velger.

DEL 2 - UTFORMING AV KONSERTER OG FREMFØRINGER

I startfasen hadde jeg uendelig mange ideer om ulike lokaler og fant utrolig mange kule steder. Det viste seg fort at ikke alt var like lett å få til som jeg hadde håpet på. Ekstremt dyre leiepriser, vanskelige koronaforhold, grinete utleiere og nedslåtte forespørsler preget stort sett hele prosessen. Dermed valgte jeg etter hvert heller å fokusere på et fåtall utvalgte rom og ta resten jeg fikk som en bonus.

I denne delen vil jeg gå inn på de ulike stedene og fremføringene jeg har gjort, samt reflektere over hva jeg har opplevd underveis i prosessen. Min hovedvekt vil dreie seg rundt lokalet Holmsbu Billedgalleri (også kalt Holmsbu Kunstmuseum), men jeg vil også fremheve noen andre lokaler.

Lokaler

Holmsbu Billedgalleri (hovedcase)
Våpenkjeller i Villa Heftye
Greenhouse Oslo
Gamle Raadhus Scene

Hovedcase – Holmsbu Billedgalleri

Det hele startet under lockdown i 2021, da ønsket om å skape noe og trangen til å nå ut til folk igjen rammet for alvor. Jeg startet med å gjøre en videoinnspilling i Holmsbu Billedgalleri i hjembygda, som førte til konsert da samfunnet åpnet et halv år senere.

Rommet er så spesielt at det tvang meg til å ta stilling til repertoarvalg på en helt ny måte. Derfor ble den viktigste delen i prosessen å finne et sammensatt program som var tilpasset stedet. Etter dette ble jeg så inspirert at jeg har lagt ut på leting etter flere unike rom, som ikke nødvendigvis er etablerte konsertlokaler, der jeg kan utforske klangen og repertoaret mitt.

Beskrivelse av stedet

Holmsbu Billedgalleriet ble bygget i 1963-1973 til minne om Holmsbumalerne Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen, og inneholder en samling av deres malerier. Med Henrik Sørensen i spissen var Holmsbumalerne grunnleggerne av kunstnerkolonien i Holmsbu (1911-1962), som regnes som den største og lengst varende kunstnerkolonien i Norden. Arkitekten Bjart Mohr ble tildelt Houens Fonds diplom, landets fremste utmerkelse for god arkitektur, for Billedgalleriet i 1983. Et tilsvarende museum finnes i Vinje i Telemark. I tillegg til dette, utsmykker Henrik Sørensens malerier Rådhuset, og er å finne i Nasjonalmuseet, samt den berømte altertavlen i Linköping Domkirke.

Dokumentasjon – video 1 og 2

Refleksjon over videoer

Ideen med videoene var å spille inn to kontrasterende stykker for å leke med effekten det hadde på rommet. Der Monologien fremhever det dramatiske, naturtro og røffe uttrykket som arkitekturen har gitt rommet gjennom det store åpne vinduet mot skogen og de høye, tykke murene utenfor, opplever man kanskje det motsatte med Capricen, nemlig pusterom og frihet for at naturen får slippe inn. Dette er selvsagt, men også en veldig interessant tanke for meg i forbindelse med konserten jeg planla der.

Valg av program til konserten

Det å sette sammen et program for et slikt sted måtte gjøres med omhu. Jeg laget et skreddersydd program som skulle passe til årstiden, lokalet og målgruppen, samtidig som jeg ville velge stykker jeg liker og ønsket å spille. Programmet ble flettet sammen med diktlesning imellom.

Programmet:

Kunst der fuge contrapunctus 1 – J.S.B Bach

Sommernatt ved fjorden - K. Bjørnstad

Fantaisies for violin No.1 – G. Telemann

Ack Värmeland - Woodworks

Sønderho Bridal - Woodworks

I skogen - W. Stenhammar

Om kjærlighet – Ø. Sommerfeldt

Caprice No1 solo cello - J.M.C. Dall ́Abaco

Sarabande - F.Blumenfeldt

Ave Maria – Caccini

Höstvisa: Tove Jansson

Med tekst og musikk tok vi publikum med på en reise fra sommer til høst. En stemningsfull konsert med musikk fra Bach, via svenske folkelåter til norske Sommerfeldt. Ønsket var at folk skulle få øynene opp for et vakkert bortgjemt sted samtidig som de kunne nyte toner av høy kvalitet. Konsertlokalet Holmsbu Billedgalleri ligger i naturskjønne omgivelser. Bygget til minne om Holmsbumalernes kunstnerkoloni med malerier av Henrik Sørensen, dannet stedet en god ramme for konserten.

Dokumentasjon- video 3 og 4

Mye av inspirasjonen til hvordan jeg flettet sammen programmet fikk jeg etter en samtale med Fredrik Øland og Asbjørn Nørgaard fra Danske Strykekvartett på Motivational Bootcamp (zoom-møter i regi av Dextra Musica under lockdown). Måten de beskrev sine arbeidsmetoder på var så ukonvensjonelt og ekte, dermed også så utrolig overbevisende. Jeg har selv opplevd flere konserter med kvartetten og lar meg overraske og inspirere like mye hver gang, de klarer virkelig å skape unike opplevelser.

"We made a rule that we will only play music that we really love. We stick to that, to make the performance more real and convincing. " (Nørgaard, 2021)

For dem er det viktigste å skape en konsert som er både for hjerte og for hjernen, der publikum kan tilfredsstilles på ulike nivåer. Fredrik forteller om gleden han finner i å sette sammen ulike stykker som et mosaikk:

“The great thing about putting it together like this is that the audience don`t know where one thing starts and one thing ends. That means you (as an audience) listen in a totally different way, because you have no preconceptions about what you are going to get, you are just thrown directly into it. It makes you listen totally open. Which means it is a good tool for music that else can be described as hard to get, it comes around as not hard at all to the audience, because they are listening in the moment, not trying to predict what sounds are coming next”. (Ibid.)

Refleksjoner over konserten

Rommet egner seg godt for konserter, men ikke med hva som helst. Det har mye klang og harde flater som gjør at instrumenter med for hard attakk fort vil oppleves som støy der inne.

Sangstemmen og strykeinstrumenter har en relativt myk attakk med mye etterklang i tonen, så det ble et naturlig valg for meg med strykekvartett og sopran. Nettopp på grunn av den store klangen passer heller ikke all type repertoar. Jeg ble nødt til å bytte ut et stykke som ble en feilvurdering fra min side. Stykket er et komplekst verk av komponisten W. Stenhammar som går veldig raskt, skal være super artikulert samtidig veldig polyfont. Dette hadde blitt ett kaos av klanger og toner for lytteren og ingen av stemmene hadde fått sin plass i rommet, heller ikke komponistens intensjon. Derfor byttet jeg det ut med noe litt mer luftig musikk, der stemmene gav plass til hverandres klang.

Dette rommet krever en intim setting, men med dimensjonene vi hadde til rådighet ble avstanden til publikum nesten for tett. Vi ville gjerne fylle opp med så mange mennesker som mulig, som førte til at publikum ble sittende tett innpå oss musikerne. For en optimal publikumsopplevelse ville jeg nok revurdert det hele med plasseringen for å skape en bedre romfølelse for lytteren der klangene fra instrumentene kan samles og blendes litt mer før de når øret. Dog synes jeg rommet kom til sin rett klangmessig gjennom repertoaret jeg hadde valgt. Jeg følte vi fikk til den røde tråden med diktlesningen imellom og at vi klarte å oppnå en dramaturgi som underbygde den stemningen jeg hadde ønsket og sett for meg i rommet.

De ulike utrykkene i stykkene kunne speile seg og underbygge de uttrykkene i maleriene på veggene publikum var omgitt av. I anmeldelsen av konserten i RHA, skrev journalisten (3):

“Hvordan er det i det hele tatt mulig å trylle frem slik musikk og så variert lydbilde fra fire musikere? Det lød jo som et helt symfoniorkester. Og så få frem alle valører i strengene fra det skjøre til det mektige, fra det seriøse til det lekne.”

“Og for et lokale å ha en klassisk konsert i. Klangen er jo som i den beste konsertsal. Måtte Holmsbu Kunstmuseum bli en slik arena fremover som syder av liv og konsertopplevelser. Det fortjener dette unike museet.” (Sigbjørn Larsen, RHA)

Dette tar meg tilbake til spørsmålet om hvor viktig samspillet mellom lyd og rom er for publikums helhetlige opplevelse av en konsert. Disse hyggelige ordene underbygger nettopp min idé om at det er verdt å ta med musikken til unike steder og at det er verdt å ta seg bryet med å bygge en helhetlig opplevelse for publikum, i dette tilfelle rundt lyd og rom.

Resterende caser

Her vil jeg kort presentere noen av de andre stedene jeg har vært innom og steder som ikke ble noe av. Mange av disse er ideer jeg håper å spinne videre på også etter at dette prosjektet er over.

“Different Trains” for strykekvartett og tape av Steve Reich ønsket jeg å fremføre i Senteret for Holocaust på Bygdøy. Koronasykdom og for liten planleggingstid avfeide dette. Ble fremført på NMH, Levinsalen 09.03.2022 i stedet.
Caroline Shaws “Boris Kerner” for blomsterpotter og cello så jeg for meg i Palmehuset i botanisk hage, fikk dessverre ikke tillatelse. Samme gjaldt Oslo Rådhus. Ble fremført på FRAM konsertserie i Gamle Raadhus Scene 25.02.2022 i stedet.
Intimkonsert i potetkjelleren på Vøienvolden gård med solo Bach, lokalet under restaurering ut mai måned.
Kistefos museet og Hamardomen, for dyrt som skoleprosjekt.
Ligeti solo cello sonata vs Bach solo suite i Vigelandmuseet ble utsatt pga sykdom, men skal gjennomføres ila April 2022.
Musikk i installasjonen SkyScape og Ganzfeld av James Thurell (i en gammel vanntank på Ekeberg) er fortsatt i søknadsprosess.

Villa Heftye

I en gammel våpenkjeller inni fjellet under Villa Heftye ligger nå en vinkjeller. Her spilte jeg en liten minikonsert for et privat selskap.

Rommet er nærmest som en grotte, helt mørkt, kaldt og fuktig med lang og stor etterklang. Her fikk jeg ikke mulighet til å prøve ut rommet før selve konserten, så gikk jeg for ideen om å prøve å forfine og varme opp det kalde, fuktige rommet med noen romantiske svisker. Det fungerte egentlig veldig dårlig, da uttrykket kunne blitt mye sterkere om jeg hadde gått for noe heftig, rått og nakent som manet frem denne underjordiske stemningen, heller enn å prøve å dekke over noe.

“Alle hus har sin egen lyd, alle rom sin egen melodi” (E. Raude (4) )

Noen rom skal det rett og slett mere ti å forandre enn andre, fikk jeg oppleve her.

Greenhouse Oslo - Vækst festival

Vækst festivalen fant sted i Greenhouse Oslo sine lokaler. Festivalen spurte meg om å bidra med cellomusikk under yogatimene. Her hadde jeg et utvalg av stykker for solo cello klar, men etter å ha observert stemning i rommet valgte jeg hovedsakelig å holde meg til improvisasjon, noe som ble vellykket. Dette fordi stemningen var såpass stille og rolig at jeg nødig ønsket å bryte inn med for mye konkret lyd. Deltakerne var så tilstede inne i sine egne rom at det hadde føltes dumt å rive dem ut av det de holdt på med. Dermed passet en improvisasjon som fulgte spenningen i rommet mye bedre.

Gamle Raadhus Scene – FRAM konsertserie

Gamle Raadhus Scene er en av Oslos eldste scener. Vi startet vår reise med FRAM konsertserie (som jeg er med å lede) nettopp her med Sofia Gubaidulinas mektige klaverkvintett. Vårt motto med konsertserien lyder: “Med FRAM har vi som mål å være en arena der publikum kan få øynene opp for ny og spennende samtidsmusikk skrevet av kvinner, samtidig som de kan oppdage glemte skatter fra komponistene som gjennom tidene har havnet i skyggen av sine mannlige kollegaer. Konsertene inneholder et spennende og bredt spekter av musikk fra ulike epoker og sjangre, og for varierte besetninger.” Dette rommet som kalles Gamle Raadhus Scene er fylt med historie i veggene. Det er gardiner og søyler, et virvar av uttrykk. Å spille her føles litt som å bli iakttatt av en bedreviter, av en som har hørt alt og som fort kjeder seg.

Å nå igjennom med musikk i dette lokale krever at man tørr å satse. Det er som at rommet krever det av en, ellers drukner musikken fort i den litt for tørre akustikken. Med Gubaidulina følte jeg at vi klarte å bryte denne dømmende stemningen rommet gir fra seg og kvintetten satte et nytt preg på lokale gjennom det sterke og rå uttrykket.

Dokumentasjon – video 5

DEL 3 – SAMMENFATNING OG REFLEKSJON

I løpet av studiet har jeg gjort mange forskjellige mer eller mindre givende ting. Jeg elsker å spille i mange ulike settinger, men har etter hvert oppdaget hva som gir meg aller mest motivasjon, nemlig når jeg/mitt lag har satt sammen konsertene selv. De gangene jeg har tatt del i organiseringen og utformingen av konserter med alt fra rom og konsept til program og besetning, føler jeg et eierskap og en tilhørighet til musikken som gjør meg trygg. Det er mindre skummelt å fremføre og jeg føler meg friere i spillet, som igjen gjenspeiler seg i en bedre opplevelse hos publikum i salen. Når jeg som musiker kjenner tilhørighet og eierskap til stedet og programmet kan jeg skape en konsert som gir flow for lytteren.

Gjennom å utforske rommene Holmsbu Billedgalleri, Villa Heftye, Greenhouse Oslo og Gamle Raadhus Scene har dette prosjektet vist meg at hvert sted trenger sin unike tilpassing for å fungere optimalt. Det har vist meg at det fysiske rommet og det opplevde rommet ikke er det samme, men at det kan påvirkes i ulike retninger og at denne påvirkningen henger tett sammen med valg av repertoar og program. Den fullkomne opplevelse består av mange faktorer og det er nettopp disse man må ta med i beregningen for å skape en kompleks sansning for publikum.

Jeg mener at verdien av kunsten i vår tid ligger i å skape noe som folk ikke har tilgang til hvor som helst, når som helst. Det å skape en kvalitet som ikke er tilgjengelig 24/7 er motvekten til vår tids sosiale medier og raske, flyktige, konstante inntrykk.

Jeg mener at en sanselig, helhetlig opplevelse er blitt mye mer verdt enn den engang var og at det derfor vil være etterspurt å bygge opp konserter ut ifra lyd og rom i fremtiden også.

Video innhold: