Intervju 2

(Teleportation #3)

Mann, 65 år

E Så da lurte jeg på om du bare kan fortelle meg hvordan du opplevde det å være i den utstillingen, og om du kan ta oss gjennom opplevelsen din fra du gikk inn. 

A Altså opplevelsen begynte vel for meg allerede når du tok fra meg telefonen, det påvirket meg på den måten at jeg fikk litt sånn “oi, hva i all verden skjer nå”. Jeg er ikke sikker på om jeg visste at det var snakk om mørke eller ikke, jo du sa vel kanskje det, sånn at når jeg da … det var jo sånn at først gav jeg fra meg telefonen, og så var det en følelse av å gå alene inn til en opplevelse på en helt annen måte enn man ville gjort i en hvilken som helst ustilling eller hvilken som helst annen opplevelse man har hatt, men denne “nå var jeg alene og forlot de andre bak der”, var veldig, det påvirket meg sterkt. 

Den opplevelsen av å befinne seg i stummende mørke og faktisk måtte føle seg fram, og for meg var den en kroppslig opplevelse som var så sterk at den trigget alt som finnes av ur-behov for kontroll og ur-behov som menneske, noen sånne biologiske ting som gjorde at jeg følte meg… jeg ble rett og slett redd. Og det øyeblikket der når jeg sto i mørket og forsto at hvis det nå er sånn at en del av utstillingen er at for eksempel det er et menneske her inne nå som tar meg på skulderen eller at jeg kommer borti noe nå, så er jeg ikke sikker på om jeg ville overlevd det som 65 åring rett og slett. 

Så for meg så var den akutte redselen i det øyeblikket der var så sterk, at jeg føler at det kan være at for meg som menneske så var den så sterk at den kanskje overskygget resten av opplevelsen. Det gav meg litt denne forsterkede følelsen av å være denne huleboeren inni denne opplevelsen, og på dette tidspunktet hadde nok, nå hadde jo frykten sluppet taket, og nå følte jeg at jeg klarte å ta inn den større opplevelsen, bortenom min egen puls og min egen angst da rett og slett. 

Og så var det jo veien ut, og til lyset, og da husker jeg jo at jeg nesten hadde lyst til å snu og gå inn igjen og se meg om en gang til, jeg vil tro at hvis jeg nå hadde kommet på besøk neste dag og sett utstillingen en gang til så ville jeg sannsynligvis fått en annen, det hadde utvidet opplevelsen, jeg hadde fått en annen opplevelse, jeg hadde kanskje fått en fordypende opplevelse, fordi at ja. Og så ut i lyset og tryggheten og kunne stole på mine egne øyne, og en følelse av å få tilbake en slags kontroll over livet. Men nå er det jo, jeg har lyst til å si at nå er jo jeg et menneske som normalt sett er veldig høyspent, som menneske. Og det er veldig ofte jeg opplever at jeg kvekker voldsomt av ting som andre folk nesten ikke legger merke til engang. Så jeg tror nok jeg er en besøkende på din utstilling som er et ytterpunkt sånn sett, så min opplevelse dermed veldig dominert av min egen psyke på en måte da, så det vil jeg tro er annerledes for andre. 

E Vil du si at det at du er skrudd sammen på den måten, gjør at du fikk en mer intens opplevelse enn andre? Du sier på en måte at du fikk en ekte redsel der inne som var på en måte noe mer enn denn typen redsel man får ved å se en skummel film…

A Å ja, jada, ja, langt bortenom det jada, fordi dette er jo ikke noe jeg kan avskrive som noe som foregår på et lerret foran meg, jeg er jo, det skjer jo, vi er jo med i filmen. Jeg er jo faktisk der, og psyken skiller jo ikke mellom, når jeg kommer i en sånn situasjon så er jo ikke psyken … de tingene som ble satt i gang er jo ikke rasjonelle, de er jo fullstendig irrasjonelle bevegelser, men i en sånn situasjon blir de irrasjonelle reaksjonene så sterke i meg at jeg hadde ikke noen som helst avstand, intellektuell avstand til noe som helst, det var ingenting å holde meg i, det var, jeg kunne like gjerne ha vært en huleboer i skogen med tigre rundt seg altså. Følelsen er akkurat den samme. 

E Det jeg er litt nysgjerrig på er … vil du si at når du var kommet over den følelsen av frykt, som jeg får inntrykk av at du klarte å gi litt slipp på når du var kommet litt lenger inn i situasjonen og fått litt mer oversikt, hva skjedde da? Hva tenkte du underveis da? Hvis du kan huske det. Gjorde du noen assosiasjoner, eller trigget det noen minner eller var det noe som ja..

A Ett lag inni dette var jo “hvordan laget han dette”? Ut fra en ren sånn nesten teknisk håndverksmessig vinkling da.

A Ja ok, mmm. Nei og så våknet det vel en slags fascinasjon over helhetsinntrykket, et litt sånn “wow, jøss, dette var en følelse av å møte et uttrykk som var helt nytt for meg”. Som sitter på netthinnen min absolutt. Som noe jeg ikke kommer til å glemme. Det sitter et eller annet der som, men det er jo klart at. Vi snakker jo i teateret om “emotional journey”, og å snakke om journey, det er jo jada, mmm. 

E Det var ingen spesifikke, du synes ikke det liknet på noe annet?

A Nei, men der er nok igjen, der kjenner jeg jo meg selv, altså lignet på noe det ville for min del være en at hele situajsonen, jeg hadde hele tiden denne hulefølelsen, denne urfølelsen, et eller annet veldig sånn urmenneskelig med å være der inne, det hadde jeg absloutt. Men der kjenner jeg meg selv også at jeg tolker ikke underveis. Nesten aldri. Om det så måtte være film, teater hva det måtte være, jeg har det ikke for vane å på en måte, det er ikke sånn jeg ser og hører og opplever kultur, selv om jeg opplever en masse. Jeg er på en måte en litt sånn indre sett er jeg for så vidt stum. Men jeg er i hvert fall åpen. 

E Det at du ikke hadde telefonen din tilgjengelig, var det, ja du sa jo litt i begynnelsen om at det, hvordan opplevde du det? Var det positivt eller negativt?

A Nei absolutt positivt, en absolutt forutsetning. Det ville jo være helt fullstendig riv ruskende gærnt om jeg begynte å rote omkring med telefon og lys og bilder og you name it. Det var absolutt en god ting å gjøre, en forutsetning for at det skulle fungere. Men det var bare et første sånn illevarslende tegn på at dette blir tydeligvis, men det var kanskje det, pluss det at å gå alene inn i en sånn, det er en helt annen opplevelse enn denne å være i en sosial setting og oppleve noe sammen med et publikum. En veldig naken ting å møte kunstverket så ubeskyttet, jeg følte meg veldig sårbar, men det er jo også en strålende opplevelse også ikke sant. En sjanse til virkelig å oppleve noe bortenom det vanlige. 

E Ja det var jo mange som sa at de ikke kunne huske å ha opplevd totalt mørke på den måten, det kunne de rett og slett ikke huske å ha opplevd noen sinne. Det er jo ganske interessant at vi er så vant til å leve i en opplyst verden at vi rett og slett ikke kan ha et forhold til mørke på den måten. Som kanskje de hadde i gamle dager eller i steinalderen. 

A Det må de jo ha hatt ja

E Og for eksempel at det er jo nesten ingen steder i norge hvor du virkelig kan se stjernehimmelen uten lysforurensning. 

E Hvordan var det å komme ut av museet og ut i Bergen sentrum i Mai, hadde du noen opplevelse av det? Tenkte du noe på, var det noe spesielt du tenkte om opplevelsen i etterkant, i dagene etter at du hadde vært der? 

A Det er igjen dette at jeg ikke nødvendigvis opplever å tolke og tenke så mye, hvis du mener følelse av å ha vært der sitter i meg, men jeg tror muligens at den opplevelsen som er kroppslig, av å ha opplevd et kunstverk, ved å være midt i det, nesten som jeg hadde vært med i filmen i 20 minutter uti ørkenen i westernfilmen ikke sant, men for det er jo en opplevelse, jeg er jo ikke noen betrakter i en sånn situasjon, og det er kanskje det også som gjør at jeg har færre tolkninger og, men det er igjen litt at, jeg kjenner meg selv såpass godt at det er sånn jeg opplever mye kultur og i dette tilfellet mer enn noen gang som en veldig sånn kroppslig opplevelse, mer enn en intellektuell vinkling. 

E Og det var det jo lagt opp til å være også, at det var et kunstverk som satte den umiddelbare opplevelsen i forsetet og der man kunne på en måte bare sanse uten å egentlig skulle forstå eller stille spørsmål ved hva man var med på. 

A Ja hvis det var det du var ute etter så har du virkelig fått det til. 

E Du har jo jobbet med teater, så du noen paralleller til teater i utstillingen?

A Du kan jo si at det er en stor iscenesettelse du har gitt oss, kanskje likheter med … men det finnes jo ikke noe, det er jo i tilfelle teater som er theatre in the round, altså hvor du har tatt bort den fjerde veggen og skillet mellom sal og scene, det er jo noen ganger at man kan oppleve å plutselig befinne seg midt i en situasjon på teater på den måten. Men da har de jo på en måte visket ut skillet mellom scene og sal, og det er jo på en måte det jeg opplever her at du har på en måte  på samme måte visket ut skillet mellom kunstverket på veggen og meg som betrakter på utstillingen ikke sant. Kanskje en parallell der. 

E Jeg hadde jo litt som inspirasjon denne typen teateroppsetninger, sånn immersive theatre

A Absolutt ja

A Du gjør meg jo på en måte til deltaker på en annen måte, jeg har ingen mulighet til å beholde noen intellektuell avstand som betrakter som kan sitte i salen og hvis det skulle skje noe der nede som begynner å bli ubehagelig så kan jeg begynne å tolke og kritisere litt og skaffe meg intellektuell avstand gjennom det, men det var jo umulig i denne situasjonen her. 

E Tusen takk!

A Bare hyggelig!