POV-scener
Forutsetninger i historien
For å sette opp disse to scenene, er det viktig at publikum vet at moren til Henrik, Åse, er bekymret for at han tar valg i livet som gjør at han kommer til å bli ensom. Scenene har som mål at det skal vises en distanse mellom Henrik og sine medelever. Over tid er målet at han kommer nærmere og blir en del av gjengen.
Spisescene
Her er et eksempel av en kort scene hvor det føles som jeg har vært vellykket i å etablere en scene, gå inn i Henriks POV, og at man opplever den, og da får kontakt med, Henrik.
Historiefortellingsmessig er det to konsept denne scenen skal ta for seg. For det første, Henrik observerer at de andre i klassen spiser lønsj sammen. Han er med i gjengen, men på en måte er han litt utenfor. Det er litt humoristisk at gutten spiser mat med skitne fingre, og kanskje det Henrik ser på. Det underliggende i scenen er tenkt å være at Henrik er i omrisset av disse personene, men han spiser ikke sammen med dem. En som har sett scenen tenkte at han kan være redd for å spise sammen med andre fordi han har noen utfordringer med kjeven. Vanskelig å si, men personlig tenker jeg ikke at det trenger å utdypes. Scenen er også en pause mellom to større scener slik den ligger i dag, og det humoristiske avbrekket kan være nok.
Når vi da går ned i materialet, er det noen nøkkelklipp her som gjør at denne inngangen i POV fungerer. Det viktigste tror jeg er først og fremst Henriks blikk. Scenen starter med en halvtotal hvor Henrik ser ned i mobilen. Bak Henrik sitter klassekamerater han observerer som spier. Alle aktørene og det viktige i scenen er satt opp. Den ligger lenge nok til at vi får tid å fordøye elementene, og vi ser at Henrik ser på mobilen. Kutt til Henrik i et toskudd halvnært, verdt å merke at her har jeg flyttet meg til den retningen Henrik har ansiktet (nyttig for å komme nærmere han i scenen). Han ser opp fra mobilen, ser til sin venstre, og så til sin høyre. I det han har flyttet ansiktet mot de som spiser, kuttes det til nærbilde av maten som spises og ansiktene. Her har vi gått inn i Henriks POV. Aksjon han ser på han som spiser maten med skitne fingre, reaksjon han tenker seg om. Henrik har en ganske nøytral reaksjon, men jeg tror de fleste som ser på vil tenke at dette er litt ekkelt. Så kaster han resten av maten for å unngå å spise den ‘skitne’ delen. I en halvtotal. Å følge en persons blikk som denne scenen gjør er ikke enkelt, fordi det er bare ett kamera. Men når en virkelig situasjon pågår i 20 minutter, og en vet hva en trenger, kan man få alt av de mindre detaljene også. Det beror på at en er bevisst hva scenen skal handle om, og at en sørger for at de viktigste blikkene er kapret. Henrik ser ned, Henrik ser bort, Henrik sitter og reflekterer over det han har sett.
Jeg har diskutert scenen med kollega Ingeborg Opheim Vinge som påpekte at det er to elementer som er viktig å tenke på for at en POV skaper kontakt. Det første er en bevisstgjøring på når en skal bruke POV og ikke. I denne scenen er det en halvtotal, så en halvnær og så POV-bilde. Hennes poeng er at det viktigste først og fremst er at man har en tydelig inngang i POV og en utgang.
Dette er inngangen inn i POV-perspektiv i scenen over. Henrik ser opp, og bildet bytter til hans syn. I følge Opheim Vinge kunne det ha fungert enda bedre hvis det første bilde er nærmere øyene til Henrik. Å gå inn i POV i en halvtotal kan gi oss problemer. Men det fungerer nok her på grunn av at blikket til Henrik går opp til maten i halvtotalen. Samtidig som objektet som blir sett på, maten, er med oss i begge bildene. Som publikum følger vi nok både blikket hans, og det han ser på. Utgangen er dette nærbildet av Henrik som tenker seg om, igjen følger det blikkontakten.
Dette er klippet på aksjon - reaksjon. Henrik ser på maten, han reagerer på at de andre spiser. Så tenker han seg om. POV-perspektivet av scenen er over i slutten når vi igjen går over til en halvtotalt hvor klassekameraten kaster resten av maten i søppelet.
Bingoscene
Denne scenen bruker også POV-perspektiv. Tankegangen er lik som i den øvrige scenen, men det er et vanskeligere fysisk rom å bevege seg i for meg med kamera. Foran Henrik er det rett ned til første etasje, hvor bingoen utspiller seg. Jeg har valget mellom å stå rett med Henrik, eller litt til siden på en bro som går over akkurat der han pleier å stå. Så jeg har ikke store valgmuligheter med posisjoneringen min med kamera.
Det vanskeligste med denne scenen er at den ikke har mange gode nærbilder av Henrik, eller Henriks øyne som gjør at det blir enkelt å klippe i overgangene. Den bruker to ulike bilder i POV-perspektiv etter hverandre i ulike distanser. Det er nok bedre å holde seg til en. Scenen går inn og ut av POV-perspektiv flere ganger. Etter å ha klipt denne scenen tror jeg at Opheim Vinges poeng står, at en må være helt bevisst på når en går inn i POV-perspektiv og ut av det. Denne scenen er nå klipt på en måte hvor vi går inn og ut av POV uten at det fungerer særlig bra.
Bildet til høyre er tenkt som det dramatiske i scenen. Det er en distanse mellom han og klassekameratene som gjør at vi kjenner på at ikke er helt med i gjengen. Over tid i filmen er planen at denne distansen skal minskes. Bilde nr to ovenfor er en av de mer spekulative jeg har gjort. Den har kommet helt av seg selv, jeg har kun stått og ventet på at noe skulle skje. Allikevel så er bilde en enkel tydliggjøring av konflikten til Henrik, han prøver ikke. Moren, Åse, har sagt at hun er redd sønnen skal komme i en posisjon hvor han er alene på grunn av valgene han gjør. Intensjonen med denne setningen er at Henrik skal først ta valget om å ikke prøve, og så ta valget om å prøve. Slik at forsøkene og den eventuelle suksessen til hans sosiale forsøk blir sterkere. I scenen over sender han noen blikk, altså vil jeg tro det finnes et mål og en vilje om å bli med i leken. I slutten av scenen ser vi at det er en fysisk gjeng, hvor mye av leken er boksing og muskler.
