Licks/fraser/linjer er noe jeg assosierer med en kombinasjon av noter, men trenger nødvendigvis ikke å representere spesifikke fingerbevegelser på gitaren, siden det samme «licket» kan spilles på forskjellige måter gitt gitarens natur. Licks/fraser/linjer som også innebærer faste bevegelsesmønstre i fingrene er et konsept som mangler et begrep.
Strukturer på gitaren er noe jeg refererer til som en lært organisering av toner, som også innebærer faste fingerbevegelser, for å sette et ord på nettopp dette konseptet. Strukturer kan representere arpeggioer, skalaer, akkordformer eller licks/linjer. Strukturer er subjektive og har som formål å prosessere flere individuelle biter informasjon (toner) som én bit informasjon (en struktur). Med andre ord er strukturer en gruppering av individuelle noter som du allerede har lært. Strukturene eksisterer som eksplisitt informasjon: hvordan strukturen ser ut på gitarbrettet, hvordan den høres ut og hva slags mening den har (visuelle, auditive, semantiske komponenter), og som implisitt informasjon: hvordan fingrene må bevege seg for å spille strukturen (motorisk komponent).
Jeg har vært innom forskjellige begreper for å prøve å beskrive dette konseptet: mønster, gruppering, enhet, shape, form, figur, struktur og celle. Alle disse begrepene passer forsåvidt, men samtidig er ingen perfekte, ikke «struktur» heller. Noen av dem er allerede utbredte konsepter innenfor gitarspill og kan ha flere betydninger, mens andre kan anses som for brede. Wayne Krantz beskriver dette konseptet slik og bruker "patterns" som terminologi:
Min bakgrunn er som utøvende gitarist. Helt siden jeg begynte ved Universitetet i Agder i 2020, har jeg blitt stadig mer engasjert i jazz og improvisasjon. Etter min oppfatning er improvisasjon en formidling av ens vokabular på instrumentet, og med denne oppgaven håper jeg å bidra med ny innsikt i hvordan en slik prosess kan forstås hos gitarister. Jeg ønsker å sette denne prosessen opp mot teorier innenfor psykologi, samtidig som jeg anvender bevissthet om disse teoriene for å styrke og utvikle min egen tilnærming til improvisasjon og artistisk uttrykk.
I 2017/2018 studerte jeg psykologi ved Universitetet i Tromsø. Her ble jeg eksponert for en rekke teorier om hvordan hjernen og hukommelsen fungerer. På denne tiden var jeg allerede en viderekommen gitarist, og det var tydelig for meg hvordan konkrete psykologiske teorier kunne knyttes til gitarspill. Noen emner jeg fikk spesielt mye ut av i relasjon til gitarspill var hukommelse og anstrengelse. Kunnskap om og bevisstgjøring av disse teoriene har styrket min evne til å spille gitar siden den gang, og er fortsatt relevant for meg i dag.
Som en utviklende jazzgitarist søker jeg stadig etter nye måter å forbedre meg på. Jeg driver hovedsakelig med jazzimprovisasjon, noe som krever et improvisatorisk vokabular. Dette vokabularet kan anses som en slags bank, hvorfra man henter ideer før man spiller dem i praksis. Spørsmålet er: hva er disse ideene og hvordan er de konstruert?
I jazzkulturen er det vanlig å referere til slike ideer som blant annet licks, fraser eller linjer. Disse begrepene representerer melodiske elementer som man har tilegnet seg i sitt improvisatoriske vokabular, og som kan anvendes i en improvisatorisk sammenheng. I psykologien vil man se på vokabularet som en del av langtidshukommelsen, og licks/fraser/linjer som både implisitte og eksplisitte komponenter, som vil si at de eksisterer både som motorisk og konkret kunnskap. Det jeg er interessert i er hvordan jeg anvender denne kunnskapen i praksis, og hva dette har å si for mitt improvisatoriske uttrykk.
Min problemstilling til denne oppgaven er:
Hvordan kan strukturer anvendes i improvisering?
Med følgende forskningsspørsmål:
Denne masteravhandlingen kommer til å fokusere på forholdet mellom strukturer og improvisasjon, samtidig som psykologiteori blir brukt til å forklare prosesser i dette forholdet.
Jeg kommer til å presentere to egenkomponerte låter, men jeg kommer ikke til å drøfte arrangementet eller komponeringsprosessen til noen av disse. Denne oppgaven vil fokusere ekslusivt på det som er relevant til strukturer og improvisasjon.
«Pattern» eller «mønster» var det originale begrepet jeg brukte, men siden det ligger i begrepet at et mønster har en repeterende karakter, valgte jeg å bruke «struktur» i istedenfor. Så klart, snakker vi likevel om det samme konseptet.
1. Hva er forholdet mellom strukturer, hukommelse og improvisasjon?
2. Hvordan kan strukturer gjøre improvisering mer uanstrengt?
3. Hvordan påvirker strukturer artistisk uttrykk?
Patterns are shortcuts that rely on mechanical memory rather than the underlying theory to access specific sounds. They indicate where to put the hands to get a desired sound and as such they work fine…playing patterns generally falls under the category of compositional playing; a category that includes any preconceived music such as scale or modal patterns, arpeggio patterns, chord forms, licks, habitual hand moves, tunes, pieces, songs or riffs - in other words, anything previously learned.
(Dean, 2023, s. 29)