I psykologien kan hukommelse bli sett på som informasjonsprosessering. Etter at datamaskinene ble utbredt på 1960-tallet, samt en revolusjon innenfor kognisjon i psykologien, ble hukommelsesprosessen inndelt i tre deler: (på engelsk) Encoding, Storage og Retrieval.
Encoding er en prosess hvor hjernen «oversetter» sanseinntrykk til elektriske koder som hjernen behandler.
Storage involverer å lagre informasjon over lengre tid.
Retrieval er en prosess som gir tilgang til lagret informasjon. (Passer & Smith, 2019, s. 252-253)
Langtidshukommelsen kan bli sett på som et lager av lagret informasjon. Dette lageret har uendelig kapasitet, og lagret informasjon kan bli gjort tilgjengelig i korttidshukommelsen/det jobbende minnet via «retrieval», eller «henting» på norsk. Hvor godt noe blir lagret i langtidshukommelsen kommer an på flere faktorer, og én av de er hvor mye mening vi knytter til det som blir overført til langtidshukommelsen. For eksempel, hvis vi tenker tilbake på eksperimentet med tallrekka, så er grupperingene (chunkene) mer meningsfulle enn sine individuelle deler og derfor lettere å lagres i langtidshukommelsen. Desto mer meningsfull informasjonen er for deg, desto bedre lagres den i langtidshukommelsen, som illustrert i dette bildet:
2.1.4 Forholdet mellom eksplitt og implisitt langtidshukommelse
Linken mellom disse to når det kommer til improvisasjon på gitaren, er at når vi skal lære noe nytt krever det bevisst tenkning, men hvis noe er øvd inn over tid, krever det mindre oppmerksomhet og anstrengelse å utføre ideen i praksis. Derfor kan navigeringen av instrumentet mens man improviserer føles både styrt av bevisste og ubevisste krefter. (Dean, 2023, s. 27) Videre skriver han:
Når man improviserer må man også ta hensyn til eksplsitt kunnskap om generell musikkteori, samt ha imsplitt kunnskap (motoriske ferdigheter) for å utføre ideene:
I psykologien kan hukommelse bli sett på som informasjonsprosessering. Etter at datamaskinene ble utbredt på 1960-tallet, samt en revolusjon innenfor kognisjon i psykologien, ble hukommelsesprosessen inndelt i tre deler: (på engelsk) Encoding, Storage og Retrieval.
Encoding er en prosess hvor hjernen «oversetter» sanseinntrykk til elektriske koder som hjernen behandler.
Storage involverer å lagre informasjon over lengre tid.
Retrieval er en prosess som gir tilgang til lagret informasjon. (Passer & Smith, 2019, s. 252-253)
Innkommende sensorisk informasjon gjennom oppmerksomhet og seleksjon kan gå inn til korttidshukommelsen. For at denne prosessen skal oppstå, må informasjonen representere en slags kode. Disse kodene kalles «minnekoder».
«Memory codes are mental representations of some type of information or stimulus, and they can take various forms.» (Passer & Smith, 2019, s. 254)
Disse kodene deles inn i:
Visuelle koder, å forme mentale bilder
Fonologiske koder, kode noe basert på lyd
Semantiske koder, å fokusere på meningen til en stimulus
Motoriske koder, å forme mønster basert på bevegelser
Formen av minnekodene trenger ikke nødvendigvis å stemme overens med de faktiske stimuli. For eksempel kan man som gitarist se et sett med noter på et papir, men kode dem som fonologiske, semantiske og motoriske i stedet for visuelle, som de egentlig er. Eksempel: jeg ser at notene er en Amaj7-arpeggio (semantisk), jeg hører for meg hvordan den høres ut (fonologisk), jeg har en motorisk forståelse av hvordan jeg spiller den, og jeg ser for meg hvordan notene ser ut på gitaren (visuelt). Disse tingene blir representert i korttidshukommelsen, ikke hvordan selve notene ser ut på papiret.
Korttidshukommelsen kan kun jobbe med et begrenset antall med informasjon om gangen. Avhengig av stimulansen, som for eksempel en rekke med urelaterte tall, kan vi kun holde 7 (±2) meningsfulle biter informasjon om gangen i korttidshukommelsen.
La oss se på tallrekken i eksperimentet:
1 1 2 2 0 2 0 1 8 8 1 1 8 8 8 0 0 7 2 0 2 5
Denne tallrekken består av 22 tall, som er mer enn 7 biter med informasjon. Hvis vi leser tallene individuelt, vil det være vanskelig, man kan si umulig, å holde tallene i korttidshukommelsen. På en annen side, hvis vi tar tallene og grupperer dem om til meningsfulle biter av informasjon, kan vi likevel klare å holde tallrekken i korttidshukommelsen.
112 2020 1881 1888 007 2025
Hvis vi ser tallene på denne måten, trenger vi ikke lenger å huske en tallrekke på 22 tall, men heller å huske 6 meningsfulle grupperinger, noe som er langt mer oppnåelig. Prosessen med å kombinere individuelle biter informasjon om til større meningsfulle deler kalles chunking.
Korttidshukommelsen er samtidig mer enn bare evnen til å huske informasjon. Det er også omtalt som «arbeidsminnet», eller «working memory» på engelsk. Korttidshukommelsen kan både lagre og prosessere informasjon, i et begrenset antall. Med andre ord er korttidshukommelsen et mentalt arbeidsområde som både husker informasjon, aktivt manipulerer informasjon og som støtter andre kognitive funksjoner som problemløsing og planlegging. (Passer & Smith, 2019, s. 253-255)
Informasjon som går til langtidshukommelsen, er også styrket via assosiasjoner mellom konsepter. (Passer & Smith, 2019, s. 255-259)
2.1.3 Eksplisitt og Implisitt langtidshukommelse
Langtidshukommelsen er også delt inn i to kategorier: eksplisitt som refererer til det bevisste, og implisitt som refererer til det ubevisste.
Eksplisitt langtidshukommelse
Hvis vi skal hente eksplisitt informasjon fra langtidshukommelsen, snakker vi om å bevisst huske noe konkret som for eksempel hvor du la nøklene dine sist, hvilken farge det er på bilen din, hva man spiste til middag i går eller hva hovedstaden i Frankrike er.
Implisitt langtidshukommelse
Dette er informasjon som påvirker oss uten at vi er bevisst over det. Muskelminnet er en del av nettopp dette. For eksempel, hvis man spiller gitar, kan fingrene gå av seg selv, mens jeg bevisst tenker på noe annet som for eksempel hvilken akkord som skal spilles i neste takt. Et annet eksempel er når man først har lært seg å sykle, trenger man ikke å bevisst tenke på hvordan man gjør det, det bare går av seg selv. (Passer & Smith, 2019, s. 265)
I dette kapitlet skal jeg presentere teori om hukommelse, anstrengelse og oppmerksomhet. Disse kommer fra pensum jeg hadde på UiT som psykologistudent. Dette kommer til å bli satt opp mot egne erfaringer og refleksjoner som er relevante for improvisasjon senere i oppgaven.
Før vi går videre i oppgaven vil jeg invitere deg til å gjøre et lite eksperiment. Dette kommer til å hjelpe deg med å relatere til konsepter på gitaren som mye av denne oppgaven handler om, selv om du ikke spiller gitar selv. Dette er for å gi en bedre leseopplevelse.
Eksperimentet: Les disse tallene i ca. 30 sekunder og prøv å huske tallrekken.
1 1 2 2 0 2 0 1 8 8 1 1 8 8 8 0 0 7 2 0 2 5
Klarer du å gjenskape tallrekken uten å se på den?
Forholdet mellom eksplisitt og implisitt informasjon er nokså komplekst og kan endre seg over tid. For eksempel kan implisitt informasjon bli gjort eksplisitt ved bevisst analyse og refleksjon. Eksplisitt informasjon kan bli gjort implisitt ved øving og repetering. (Berkowitz, 2010, s. 8)
I et scenario der en gitarist utfører en implisitt respons i en improvisatorisk situasjon, med andre ord en motorisk utførelse, er det god sannsynlighet for at denne utførelsen en gang var eksplisitt i form av noe som for eksempel skulle læres til en låt eller noe lignende. Da den ble lært, og øvd/repetert ble den gjort implisitt, slik at den kunne bli fremkalt som en motorisk respons i improvisasjonen.
Hvis vi tenker på koblingen mellom eksplisitt og implisitt langtidshukommelse på gitaren på denne måten, kan gitarspill bli sett på som å ha flere lag: gitarspill generelt kan bli sett på som implisitt, når man først har lært å spille gitar, på samme måte som når man først har lært å sykle, glemmer man det ikke. I en improvisatorisk kontekst henter man samtidig eksplisitt informasjon om hvordan linjene relaterer til harmonien, samtidig som man implisitt spiller gitar. (Dean, 2023, s. 30)
I boken «Tenke, Fort og Langsomt» skiller forfatter Daniel Kahneman mellom to ulike måter hjernen tenker på, som han beskriver som System 1 og System 2.
System 1 refererer til det som er «fort» i tittelen, en intuitiv, rask tankemåte som krever lite anstrengelse og følelse av viljekontroll. Hvis jeg spør «hva er 2 + 2» ville du kommet frem til svaret nesten like fort som du greide å lese setningen. Andre eksempler på hva som går innen kategorien er å snu seg til en lyd, finne et godt sjakktrekk før man rekker å tenke over det (dersom man er sjakkmester), forstå enkle setninger, oppdage at noen er ukomfortabel, osv. Alle er eksempler på tenking som skjer automatisk og som ikke krever noen form for anstrengelse eller planlegging.
Hvilke handlinger/tenking som går innen kategorien system 1 kan også variere fra person til person. Kompetanse, øving og repetisjon kan ha en innvirkning på hva som kommer naturlig og intuitivt for forskjellige personer som skal utføre den samme tingen. Mentale aktiviteter som en gang var anstrengende, kan bli raske og automatiske ved nettopp øving og repetering. System 1 kan tilegne seg assosiasjoner mellom konsepter, for eksempel «hva er hovedstaden i Frankrike?» «Paris». Kunnskap som er lagret i langtidshukommelsen kan bli hentet til korttidshukommelsen automatisk og med lite anstrengelse. (Kahneman, 2013, s. 26-28).
System 2 er den langsomme delen, dette er tenking som krever anstrengelse og er assosiert med problemløsing, bevisste valg og oppmerksomhet. Hvis jeg spør hva «13 x 23» er, ville du nok mest sannsynlig ikke hatt et like intuitivt svar like raskt som det forrige eksemplet, og for å finne frem til svaret må du anstrenge deg og bruke mentale ressurser for å komme frem. Hovedkarakteristikken til system 2 er at denne tankemåten krever oppmerksomhet og blir forstyrret dersom noe annet skulle komme inn i oppmerksomheten.
Noen eksempler på tenking som går innen kategorien system 2 er å lete i hukommelsen etter navnet på skuespilleren du ser på TV, konstruere en velformulert setning, undersøke gyldigheten på et logisk argument, huske en tallrekke, telle hvor mange ganger bokstaven A forekommer i et kapittel, generell kompleks problemløsing. Oppmerksomheten er en begrenset ressurs, og det er vanskelig å gjøre flere ting som krever oppmerksomhet samtidig. Kahneman formulerte det slik: «Det engelske uttrykket pay attention er treffende, du råder over et begrenset oppmerksomhetsbudsjett som du kan fordele på aktiviteter, og hvis du overskrider budsjettet, går det galt.» (Kahneman, 2013, s. 29)
Forholdet mellom system 1 og system 2 er at vi mesteparten av tiden opplever verden gjennom system 1, og lar system 2 være i hvilemodus. Det er helt til vi støter på noe som er for vanskelig for system 1 å fordøye, da blir system 2 aktivert. System 1 gir hele tiden inntrykk til system 2 i form av inntrykk, intuisjoner eller følelser, og hvis noe er verdt å undersøke vil system 2 ta over og gjøre inntrykkene, intuisjonene eller følelsene om til viljeshandlinger. (Kahneman, 2013, s. 30-31)
I en musikalsk setting kan dette for eksempel være at et band spiller låten de har øvd på flere ganger, uten anstrengelse (System 1). Plutselig faller trommeslageren ut, og nå må hele bandet anstrenge seg for å komme inn i grooven igjen (System 2).
In reality most improvisation consists of both explicit and implicit motor processes and knowledge, running simultaneously. However, it is likely that at different stages in the improvisation there are differences in the relative weighting of implicit vs explicit depending on the thought process and resulting output at any particular moment. (Dean, 2023, s. 30)
