Denne masteroppgaven bruker kunstnerisk utviklingsprogram (KU) som metode for å samle informasjon til drøfting. I dette kapittelet skal jeg gå gjennom hva dette forskningsdesignet innebærer.
3.1 Kunstnerisk utviklingsprogram
Kunstnerisk utviklingsprogram har som formål å kombinere kunstneriske bestrebelser og vitenskapelig forskning. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning har vært sidestilt i henhold til loven ved universiteter og høgskoler siden 1995. Loven vektlegger at dette forskningsdesignet er for kunstutdanning på et høyere nivå, og videre denne formuleringen i lovens § 1-1) «formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv» (Malterud et al., 2015, s. 7). Videre sier de at kunstnerisk utviklingsprogram for kunstutdanningene innebærer å drive med kunnskapsutvikling på et kunstnerisk grunnlag som både styrker fagmiljøet og bidrar til ny innsikt og kunnskap.
Selve definisjonen på kunstnerisk utviklingsprogram ble likevel ikke skrevet da loven ble fremlagt. Jørgensenutvalget definerer begrepet KU som følger:
«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»
Denne definisjonen er basert på følgende faktorer:
Det har i løpet av de siste årene vært en diskusjon om forholdet mellom forskning og kunst, samt en utvikling av kunstutdanning som settes mer og mer på lik linje med andre utdanninger på samme nivå. I løpet av denne diskusjonen har kunstnerisk virksomhet, som sidestilles med kunstnerisk utviklingsprogram, blitt omtalt som det individuelle og stimulerende som bidrar til kompetanse innenfor kunstfeltet, i motsetning til forskning som noe som bidrar til objektiv kunnskap som i tillegg er testbar. Kunstfaglig forskning, en sammensveising av disse to, ble omtalt som forskning sett fra innsiden, der kunsten blir presentert samt gir eventuelle funn og refleksjoner som er tilgjengelige for andre.
Kunstverket i seg selv har en verdi, og kvalifiserte personer kan både lese og tolke dets natur og løsninger, på samme måte som forskere innen andre fagfelt kan lese og tolke forskning knyttet til deres respektive områder, for eksempel en matematiker som leser matematikk.
Ansettelse på universiteter som professor innenfor kunstfag krever en «omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard», og ansettelse som førsteamanuensis «Gjennomført godkjent stipendprogram for KU på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå». Med begrep som «kunstnerisk virksomhet» og «kunstnerisk utvikling» oppfatter Jørgensenutvalget at kravene for ansettelse og opprykk i stillinger burde være vide og tilpasset kunstfeltets mangfoldige natur (Jørgensen et al., 2007, s. 13).
I artikkelen «Research in Art and Design», gitt ut av Frayling (1993, s. 5), kritiserer han forskning innenfor kunst for å være lite fleksibel, og kommer med et skille mellom tre ulike holdninger man burde ha når man er forsker innenfor kunstfeltet. Han skiller mellom:
- Research into art and design
- Research through art and design
- Research for art and design
Research into art and design blir beskrevet som den mest vanlige typen forskning, sammenlignet med forskning i andre felt. Dette er en objektiv holdning som tar for seg forskning innenfor historie, kultur, politikk osv. som er relevant for kunsten i seg selv, og som lener seg på referanser til tidligere forskning.
Research through art and design er en holdning som går mer inn på kunsten i seg selv, hvilke funn man kan oppdage ved å aktivt delta i kunsten. Utviklende arbeid, for eksempel å gjøre noen justeringer ingen andre har tenkt på før, og videreføre resultatene. Det viktigste her ifølge Frayling er å være klar over hva som blir oppnådd og kommunisert med arbeidet gjennom kunsten.
Research for art and design er forskning hvor sluttproduktet er en gjenstand, hvor de intellektuelle funnene ligger i kunsten i seg selv, som ikke nødvendigvis er kommunisert verbalt, men heller kommunisert via kunsten.
En videreutvikling basert på Fraylings tre punkter av Borgdorff (2012, s. 37-39) lyder som følger:
a) Research on the arts
b) Research for the arts
c) Research in the arts
Research on the arts holder de samme verdiene som Fraylings «Research into art and design». Borgdorff legger til at dette refererer til å trekke konklusjoner basert på eksisterende kunnskap, samt at det holdes en viss avstand mellom teoretiker og det som blir forsket på.
Research for the arts refererer til Fraylings «research for art and design».
Research in the arts er den mest kontroversielle av disse tre og går ut på en mindre skilling mellom forsker og kunsten. Her observerer ikke forskeren fra en distanse, men er heller en aktiv del av det som blir forsket på.
«Concepts and theories, experiences and understandings are interwoven with art practices; and, partly for this reason, art is always reflexive. Research in the arts hence seeks to articulate some of this embodied knowledge throughout the creative process and in the art object» (Borgdorff, 2012, s. 39).