SOGAI
2019
Tveten Gård 18.-20. oktober.
Kuratert av Beatrice Guttormsen, Patricia Risopatron og Nina Björkendal
En utstilling, en diskusjon, en middag, en helg.
19 kunstnere
2 designere
Et uvisst antall hester
En undring over brukskunst og kunstens funksjon. Kunstneren som samfunnets renholder. Nøkterne forslag til spiritualitet som er knyttet til hverdagsrytmen og jorda vi står på. Poetisk- praktiske løsninger for fremtidens problem og gruppetilhørighet.
Utstillingstekst:
Strategier for overlevelse og gruppetilhørighet (i tilfelle apokalypsen inntreffer) SOG(AI)er en gruppeutstilling kuratert av Beatrice Guttormsen, Nina Björkendal og Patricia Risopatron Berg.
Brukskunst var i begynnelsen noe som skulle styrke trivselsverdien i våre omgivelser, men hva betyr brukskunst i dag? 19 kunstnere og designere er invitert til å vise sine arbeider på Tveten Gård for å dvele ved innholdet av begrepet brukskunst og kunstens funksjon. Med utgangspunkt i stadig forandring og skiftende situasjoner trengs en re-etablering av eget forhold til tingene rundt oss. De små historiene er mer viktige enn om de episke; utstillingen kan ses på som et forsøk på en slags lyrisk prosa og et kunnskapsforankret forhold til egen hverdag, med intensjon om å være en arena for diskusjon. Arbeidene som vises er poetisk praktiske løsninger for fremtidens problem. Vi risser opp et område der tanke og hånd fungerer sammen.
Det vil bli vist performative verk og installasjoner; klær, skulptur og objekter i grafikk, keramikk, tekstil, papir, tre og andre materialer. Vi kommer til å vise en blyant som er blitt laget fra “scratch”, med sanket treverk, selvgravd og brent grafitt, og egenfisket materiale for lim, masker for kamuflasje, papir laget av brannfarlige planter, broderier av planter som kan virke abortfremkallende. Utstillingen vil også inkludere musikkinstrumenter, bekledning for fremtiden, skulpturer som arbeider sammen med naturen, en middag som også er et stilleben, ....eller en skulptur, eller et maleri. En mobil DJ med musikk på vogn. Grafiske verk som sprer informasjon på en analog måte. Alle kan ses som et forslag til en spiritualitet som er knyttet til en hverdagsrytme, og jorden vi står på.
Bakgrunn:
Utstillingen SOG(AI) viser fram nyetablerte kunstnerskap og verk som alle tar for seg aspekter av brukskunst. Kunst som i tillegg til estetiske kvaliteter også har rene praktiske funksjoner. Vårt utgangspunkt er en dialog mellom 1920-tallets modernistiske strømninger, gruppa the Kindred of the Kibbo Kift i England, og vår tids tanker om gjenbruk, økologi og et økende behov for fellesskap. Gruppa KKK ønsket å bygge opp et nytt samfunn, et samfunn basert på et sunt og sterkt menneske som gikk tilbake til naturen. I dag lever vi i en sakte tiltakende krisetilstand hvor klimasaken blir stadig mer prekær jo flere grønne vintre og brune somre vi opplever. Hvordan kan kunsten og kunsthåndverket i dag bidra til en debatt? En debatt som ikke må bli preget av ny type fascisme, men henger med på de nye ideene og tankene som trengs for å følge med på planetens tilstand og behovet for samarbeid. Ved å gå igjennom tidligere versjoner av redefinering av samfunnet og idéer om utopien kan vi ta et nærmere blikk på disse vanskelige temaene og samtidig søke inspirasjon.
Ordet brukskunst kom opp rett før 1920 med formål om å tilføre hverdagsobjekter- og varer estetiske kvaliteter ved siden av de rent bruksmessige. Man ville styrke trivselsverdien i våre nære omgivelser, gjennom estetisk bevisstgjøring både i produksjonsleddet, omsetningsleddet og ikke minst hos forbrukerne. Med utstillingen SOG(AI) vil vi vise en omvendt tankegang rundt begrepet brukskunst. Vi hevder at den estetiske bevisstgjøringen er langt fremskreden, men i dag er det bruksverdien og objektets hele livssyklus som trenger bevisstgjøring.
Vi har selvsagt et høyt mål om et bærekraftig miljøavtrykk; det vil ikke bli brukt engangskopper eller tallerkener - i samarbeid med to av kunstnerne lages kopper i keramikk som vil bli brukt under utstillingen, og gjenbrukt siden. Vi ser dette som en naturlig del av en miljøvennlig profil på prosjektet, og konseptuelt beslektet med ønsket om selvberging og et kunnskapsforankret forhold til egen hverdag.
