Beskrivelse av verk

Skulpturen skal stå langs stien ved stranda Sjøsanden. Den består av oppskjærtet stammer som er slipt ned til glatte kanter. De oppskjærte stammene er blitt moduler som er satt sammen til å danne tre perfekte ringer i ulike størrelser. Ringene vil være montert rund et levende tre, en form for demonstrasjon av menneskets makt over naturen, der ringen kan ses på som en begrensning for det levende treet. Skulpturen blir formet i så stor grad at det er lite igjen som viser til treets opprinnelige form. Barken er borte, men åringer vil forbli som et vitne om dets liv og tid, merker etter kvister vil være synlig som arr på en hud. Det blir en form for Theatricality Magic for å synligjøre den usynlige realiteten av menneskers dårlige beslutninger og inngripen. (Malzacher & steirischer herbst, 2015, s.166)

Våren 2024 var første gang jeg så de oransje merkene da sitkagranen ble markert og sener på året fjernet.  Den vokser for fort og skygger og tar over for andre naturlige vekster (Skår, Hjortland, 2024) I år skal et stort parti fjernes langs stranden sjøsanden. Langs turstien ved stranda lyser de oransje sirklene opp. Nå er det i hovedsak fur som skal hogges langs strandkanten til sjøsanden, «En del av den uønskede vegetasjonen som er der i dag, skal skånsomt fjernes av anleggsmaskiner.» Det for å bedre vekstvilkårene til det grove gresset marehalm og strandrug som trenger mye sollys. (Sand, 2025)

 

Vi mennesker tar oss til rette og former naturen etter våre behov hvem har bestemt at vi har rett til dette? Vi bestemmer at noe skal vokse og gro for så å finne ut at det kveler noen andre arter og angrer oss. Da må de fjernes uten å tenke på at det har fått vokse og gro der så lenge. Stubbene etter det som var vil stå der som en påminnelse om våre tidlige dårlige beslutninger. «Mer enn tre firedeler av landoverflaten er betydelig forringet av menneskelig virksomhet» Dette har blant annet ført til ødeleggelse av naturlige økosystemer og vannkriser rundt om i verden.  (WWF verdens naturfond, 2019) Selv om vi i dag forsøker å rette opp i tidligere feil har det gått lang tid, kanskje for lang.

Betydningen av kunst i offentlig rom?

Å jobbe i det offentlige rom er noe som vil sett preg på den endelige skulpturen. Kunst i det offentlige kan ses på som en demokratisering av kunsten, da det blir tilgjengelig for alle. Samtidig som man kan stille spørsmål om hvem som eier det offentlige rom, og hva som vil skje om kunsten blir uønsket. Vil skulpturen ende i noe som blokkerer fri ferdsel eller være vanskelig å forstå seg på kan det provosere. Et eksempel på kunst som provoserte til den grad at det ble skjært i småbiter med motorsag er treskulpturen Den gode sak seirer til slutt.  Den ble laget av den tverrfaglige gruppen Kjell Mardon Gunvaldsen, Terje Dragseth og Jan Erik Pettersen. Skulpturen var et tre de gravde opp og satte med røttene i være og skulle markere overgangen til år 2000 i Kristiansand kommune. (Freuchen & Tenningen, 2020, s,143) Det å gripe inn og endre på furulunden som er en stor stolthet for mange i Mandal har en risiko for å bli møtt med motstand.

 

Samtid kan det oppstå noe interessant om dette skjer, et paradoks da det allerede skjer endringer, som er nedhuggingen. Blir det en debatt rundt det kan dette føre til en diskusjon og refleksjon som er ønskelig. Det kan i beste fall føre til en bevissthet om hvordan vi forholder oss til naturen, der det er tid og rom for og stoppe opp og tenke.

Egen rolle i prosjektet:

I dette prosjektet er jeg hovedaktør og har jeg utviklet konseptet og skal ta de kunstneriske valgene og skape skulpturen. Men for å få prosjektet realisert er jeg avhengig av gode samarbeidspartnere.

 

Samarbeids partnere:

En viktig samarbeidspartner vil være Lindesnes kommune som er forvalter av friluftsområdet Furulunden. Naturforvalteren i kommunen Lars Berg Holtan vil være aktuell og kontakte. Dette for å få tillatelse til bruk av offentlig rom, men også til å få tilgang til noen av de felte trærne som vil bli materialet skulpturen skal lages av. Målet er å få til en avtale der materialene blir donert i tillegg til at jeg kan få kommunal støtte for prosjektet. Da det vil være i det offentlige rom og tilfører byen noe.

 

For å lage skulpturen ønsker jeg å leie verksted, og verktøy. En mulig samarbeidspartner til dette kan være kunstner Andreas Lian som har etablert treverk sted på sin egen går utenfor Kristiansand. Jeg ser også mulighet til at han kan dras inn i det kunstneriske prosjekt om det videreutvikles i framtiden. (Lian, 2025) Det er også mulig å høre med makers pace Kristiansand eller folkehøyskole SKAP i Mandal om samarbeid og lei ordning for verksted tilgang.

Økonomisk aspekt:

Aktuelle aktører for finansiering er KORO/Kunst i offentlig rom, Agder fylkeskommune og Lindesnes kommune.

 

KOROs søknadsfrist er 30 januar 2026 og gir blant annet støtte til kunst i offentlig rom innen felt lokalt som bidrar til å utvikle den offentlige samtalen (KORO, 2025) Jeg tenker å søke om 67 500 kr i støtte for lønn til produksjon

 

Regionalt kulturfond Agder: Produksjons søknadsfrist er 10 februar eller 10 september 2026. Jeg tenker å søke om 67 500 kr i støtte for lønn og ekstrautgifter. (Agder fylkeskommune, 2025)

 

Lindesnes kommune har ingen offentlig søkeordning for støtte av kunst i offentlig rom i Mandal. Jeg tenker vil likevel kontakte kommunen og forhøre meg for muligheten om noe kommunal støtte. Da det finnes et eget kulturmiljø plan som blant annet har fokus på bevaring, formidling av kulturarven og utvikling, som kan passe til mitt prosjekt. Jeg ønsker å få til et samarbeid der jeg får donert materialene og får støtte for eventuell leieutgift av verksted og utstyr på 20 000 kr (Lindesnes kommune, 2023, s. 4)

Hvordan gagner prosjektet Mandal?

Furulunden er en stor stolthet for Mandal kommune og ble i 2001 kåret til Norges beste friluftsområde, og i 2008 kåret til landets beste sted å løpe av visitnorway.com. Den vakre naturen og de lange strendene gjør området til en perfekt feriedestinasjon. Dom merkes på sommeren da campingplassen Top camp med sjøsanden bugner av turister fra nært og fjernt. Du finner også den gamle gården Risøbank og dens flotte hage litt lenger inn på området som i dag eies av staten. (Visit Sørlandet, u.å.) I dag eies deler av furulunden av staten og resten av Lindesnes kommune. Da den ble kjøpt opp følget det med en kontrakt fra tidligere eier Tønnes Wattnes om at skogen skulle behandles forstmæssig, som er årsaken til at det er lille bebyggelse der i dag. (Pelt, 2021)

Prosjektets muligheter:

En mulighet for videreutvikling av prosjektet vil være og invitere flere kunstnere til å delta i prosjektet. På denne måten kan skogen få flere tolkninger av tematikken jeg ønsker å jobbe med og det blir skapt en form for dialog mellom de ulike skulpturen.  Det er også mulighet til å utvikle et prosjekt for den kulturelle skolesekken, med fokus på miljø og forming av omgivelser.

De rotløse trær

Noen hundre meter unna Mandals bykjerne finner du fredelige Furulunden. Byens grønne lunge med et stinett som pulserende blodårer. Et sted man kan puste, senke tempoet eller øke det ved en joggetur. Vegetasjonen består av furu og lauvblads skog med enkelte felt av gran, blant alle disse verdsatte trærne er det noen utpekte. De er markert med en selvlysende oransje sirkel rundt stammen. De ble en gang plantet og ønsket, men skal nå ned.

 

Prosjekt har røtter i Furulunden, jeg ønsker å lage en stedsspesifikk skulptur av trærne som skal felles, der jeg reflekterer runde ringvirkninger og påvirkningskraft hva er konsekvensen av en handling hvem har ansvaret?

Litteraturliste:

 

I denne oppgaven har jeg brukt notebooklm til oversettelse og lage sammendrag av litteratur, for å finne relevante temaer til mitt prosjekt.

Furulunden og konseptets opprinnelse


De illevarslende oransje sirklene fanget min oppmerksomhet, kommunen har pekt ut noen trær og de skal felles før desember 2025. Hvordan kan de formes til å passe inn igjen? Vi mennesker tar for oss og endrer på ting etter våre ønsker og behov. For ca. 200 år siden var område der furulunden i dag er kun en stor sandbank, skogen ble plantet for å hindre sanden i å fly inn i byen, idene kom fra Sorenskriver Friedrichsen. Store mengder av furu og lerk fra Skottland ble plantet. På 1960-tallet ble det plantet flere Sitka gran originalt fra Nord Amerika som i dag er svartlistet i Norge. Dette er opprinnelsen til Furulunden som i dag er et område på ca. 1400 dekar omgitt av strender og svaberg. (Pelt, 2021)

 

(Statistisk sentralbyrå, 2025) (Norske kunsthåndverkere, 2024)  

Hvordan kan en stedsspesifikk skulptur synligjøre etiske dilemmaer knyttet til menneskelig påvirkning av naturen?

Grov framdriftsplan:

Desember 2025:

Starte samarbeid med Lindesnes kommune for å sikre meg materialer til skulptur og få tillatelse til å starte prosjektet

Januar-desember 2026:

Sende søknader for økonomisk støtte. Skaffe samarbeidsavtale med verksted. Ferdigstille skisser og plantegninger.

Januar-mars 2027:

Produksjon av skulptur.

April 2027:

Ferdigstilling, montering og åpning av skulptur.

Etter april 2027:

Skulpturen skal får stå i lang tid, den vil trolig endres med tiden av regnet som sildren vinnen som drar, og mennesker som klatrer sitter eller tenker.

Jeg ønsker å skape en skulptur som vil være stedsspesifikk for å minnes disse trærne som ble fraktet over landegrenser uten at de selv hadde noe de skulle sakt. De fikk slå røtter og gro før de ble uønsket og måtte fjernes. De klarte ikke å tilpasse seg på riktig måte, de tokk for mye fra de andre vekstene. Skulpturen ønsker jeg å være en påminnelse på at vi må bli flinkere til å trå varsomt og være oppmerksomme på hvordan vi behandler og påvirker våre omgivelser. Det handler om miljø, men også en form for medmenneskelighet og omsorg.

 

Med å gjøre endringer og ta avgjørelser kommer ringvirkninger, ingen valg skjer i et vakuum, uten konsekvenser. Uansett hvor liten en avgjørelse og handling kan føles, det blir da et spørsmål om etikk. Det å plante noen små trær vil få ringvirkninger. De vil sakte, men sikket vokse og begynne og formere seg. En dag begynner de å gjøre det vanskelig for andre vekster å leve. En skulptur som skaper rom for ettertanke, vil kanskje få noen til å stoppe opp og tenke over ringvirkninger av våre handlinger?

Det finnes lekeplasser, en sommeråpen kafe og snart en minigolf bane der. Men i hele furulunden er det kun to skulpturer, ett minnesmerke etter 22. juni og et gammelt anker i rundkjøringen på campingplassen. Kunst er ikke lenger bare et «verk» i utstillingsrommet med likhetsmotiv, men inngår i byers strategier, offentlige rom og opplevelsesindustri. (Freuchen & Tenningen, 2020 s.14). Tanken er at en slik skulptur vil tilfør stedet noe, som igjen er med på å lage en verdiskapning i Manndal by. Der skulpturen vil ta opp samfunns aktuelle temaer rundt bærekraft. Det er også en utfordring med dette tankesettet da skulpturen står i fare for å miste noe av sin kraft om dette blir hoved fokuset.

Økonomisk aspekt:

Aktuelle aktører for finansiering er KORO/Kunst i offentlig rom, Agder fylkeskommune og Lindesnes kommune.

 

KOROs søknadsfrist er 30 januar 2026 og gir blant annet støtte til kunst i offentlig rom innen felt lokalt som bidrar til å utvikle den offentlige samtalen (KORO, 2025) Jeg tenker å søke om 67 500 kr i støtte for lønn til produksjon

 

Regionalt kulturfond Agder: Produksjons søknadsfrist er 10 februar eller 10 september 2026. Jeg tenker å søke om 67 500 kr i støtte for lønn og ekstrautgifter. (Agder fylkeskommune, 2025)

 

Lindesnes kommune har ingen offentlig søkeordning for støtte av kunst i offentlig rom i Mandal. Jeg tenker vil likevel kontakte kommunen og forhøre meg for muligheten om noe kommunal støtte. Da det finnes et eget kulturmiljø plan som blant annet har fokus på bevaring, formidling av kulturarven og utvikling, som kan passe til mitt prosjekt. Jeg ønsker å få til et samarbeid der jeg får donert materialene og får støtte for eventuell leieutgift av verksted og utstyr på 20 000 kr (Lindesnes kommune, 2023, s. 4)

Skulpturen skal være en tydeliggjørelse og gjentagelse av vår forming av verden, hva er konsekvensene?   Over-identifikasjon er et virkemiddel jeg vil ta i bruk under utformingen av skulpturen. Jeg vil ved å gjenbruke de nedfelte treerne til å lage en ny skulptur som tvinger treet inn i nye former og skape en form for minnesmerke over menneskets makt og trærne som en gang fikk gro. (Malzacher & steirischer herbst, 2015, s.162) Jeg ønsker å sette fokus på dem og gi dem en sjel, en betydning og en verdi. Det er også naturlig å knytte prosjektet til landart tradisjonen, da jeg i hovedsak bruker materialer som allerede er på stedet, prosjektet er sterkt knyttet til stedet.