Ravnedalen vil fungere som del av scenografien. Iscenesettingen vil henter inspirasjon fra parkens topografiske utforming, natur og historie. Iscenesettingen vil bygge på skandinavisk tradisjoner, overtro og symboler knyttet til feiring av sankthans og midtsommer. Parken vil bli pyntet med lyslenker, flaggbannere og sommerblomster.
Å fremføre et teaterstykke i det offentlige rom kan medføre uforutsette utfordringer. I boken Game of Life: Feltkommentar drøfter Freuchen og Tenningen utfordringer knyttet til kunst i det offentlige rom, som ofte dreier seg om hvilke inngrep man skal tillate i forhold til tradisjon, lovverk og økonomiske hensyn (Freuchen & Tenningen, 2020, s.141). Kunst som oppleves som «naturstridig» kan vekke aggresjon og provokasjon blant betraktere, og oppleves mer som vandalisme enn som kunst. Et eksempel på dette er kunstverket Red Crack Project av kunstneren Marco Evaristti, hvor han malte den islagte fossen ved Hartevatn på Hovden rød. Dette kunstverket falt ikke i god jord blant sørlendinger som bruker Hovden som vintersportssted. De opplevdes kunstverket som hærverk og fryktet kunsten ville ødelegge naturen, men det viste seg at fossen var malt med rød saft som førte til ingen varige naturskader (Freuchen & Tenningen, 2020, s. 144-145).
Kunst i offentlige rom gjøres tilgjengelig for alle, enten de liker det eller ei. Selv om En midtsommernattsdrøm ikke vil okkupere Ravnedalen i lang tid, kan forberedelsene og forestillingen medføre situasjoner der enkelte oppleve prosjektet som forstyrrende i deres daglige bruk av parken. Utfordringen for teaterproduksjonen vil være knytt til parkens tilgjengelighet i prøveperiode for øving frem mot premieren. Det er også viktig at prosjektet ikke oppleves som naturstridig eller en form vandalisme av parken. Teaterproduksjonen vil arbeide hardt for å ivareta parken og vise hensyn til Ravnedalens lover og regler.
Personer i stykket
THESEVS, hertug av Athen (Generalen, grunnlegger av Ravnedalen)
HIPPOLYTA, amasonedronninga, Thesevs’ trolovede
EGEVS, faren til Hermia
HERMIA, forelsket i Lysander
LYSANDER, forelsket i Hermia
DEMETRIUS, Hermias frier
HELENA, forelsket i Demetrius
FILOSTRAT, en av Thesevs’ embetsmenn
Per PLANKE, snekker og PROLOGOS i mellomspillet
Bonnie BØTTA, vever og PYRAMUS i mellomspillet
Tom PIPEN, orgelmaker og THISBE i mellomspillet
Hank TUTEN, blikkenslager og MUREN i mellomspillet
LAFTESEN, tømrer og LØVEN i mellomspillet
Ask SNIPPEN, skredder og MÅNESKIN i mellomspillet
OBERON, alvekongen
TITANIA, alvedronninga
PUCK, skognisse og Oberons tjener
Titanias alver:
ERT
SPINN
MØLL
FRØ
7 statister som spiller alver i skogen og embets- og adelsmenn i Thesevs’ følge i Athen.
En midtsommernattsdrøm i Ravnedalen skal markere feiring av sankthans og midtsommer i Kristiansand. Målet med oppsettingen er å skape et møtepunkt, en åpen, festlig og inkluderende sankthansfeiring for studenter og andre lokale interesserte. Ønsket er å nå ut til et publikum som ikke vanligvis besøker institusjonelle teater.
I denne oppgaven har jeg brukt språkmodellene GPT UiO og Chat GPT 5.1 som sparringspartner og til å bearbeide min egen tekst. Google Notebook har jeg brukt til å få en kort oversikt over eventuelle relevante artikler.
I 1863 ble det foreslått at Ravnedalen kunne bli til skytebane, dette kalte Wergeland for vandalisme. Han hevdet at terrenget i Ravnedalen var som skapt for et lystanlegg til glede for byens befolkning, og slik ble ideen født (Jensen, 1970, s. 44). Ravnedalen ble bygget mellom 1874 – 1878 under kommando av Wergeland som var formann i Byselkabet på den tiden. I utforming og planting av parken ble det brukt soldater fra underoffiserskolen (Kristiansand kommune, 2025). Før Ravnedalen ble en park var det en hekkeplass for ravner og der av navnet Ravnedalen.
Ravnedalen utgjør selve startpunktet og inspirasjonskilden for forestillingsarbeidet. Parken skal aktivt brukes i iscenesettelsen og med dens særegne fysiske kvalitet virke inn på stykkets dramaturgi. I teatret danner rommet den fysiske rammen rundt teaterhandlingen. Parkens form, størrelse, materialer, lysforhold og akustiske egenskaper vil være avgjørende elementer i utformingen av forestillingen (Gladsø, 2015, s. 201 - 202).
Kartet under viser en topografisk skisse over parken i Ravnedalen. Kartet viser hvor det bli spilt og hvordan publikums oppmerksomhet flyttes rundt fra sted til sted i parken. Manuskriptet er opprinnelig delt inn i 5 akter inkludert 9 scener. I denne oppsettingen er stykket delt inn i 21 scener med 19 skift i hvor publikum skal rette sin oppmerksomhet under forestillingen. Skisseserien nedenfor viser hvor og hvilke karakterer som er med i scenene. Ved bruk av et fargekodesystem, som vist i tabellen, har hver karakter fått tildelt en farge som representer dem i skissene, akkurat som brikkene på brettspill.
Aakre, J. D. & Scharning H. S. (2022). Prosjekthåndboka. Universitetsforlaget
Bogart, A., & Landau, T. (2014). The viewpoints book : a practical guide to viewpoints and composition. Nick Hern Books.
Freuchen, J., & Tenningen, S. (2020). Game of Life: Feltkommentar. Lord Jim Publishing.
Gladsø, Svein. mfl. (2015). Dramaturgi: Forestillinger og teater. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Hovik, L., & Rusten, B. (2024). Dypdykk i stedsspesifikk scenekunst. DRAMA, 61(1), 72–75.
Kristiansand Kommune. (2025, november). Parkvesenet. Hentet 18.11.2025 fra https://www.kristiansand.kommune.no/navigasjon/bolig-kart-og-eiendom/parkvesenet/parkerogbyrom/
Kristiansand Kommune. (2025, november). Uteområde til leie. Hentet 22.11.2025 https://www.kristiansand.kommune.no/navigasjon/innbyggerdialog-og-frivillighet/innbyggertorg/uteomrader-til-leie/
Jensen, J. A. (1970). Mannen som kledte fjellet : General Joseph Frantz Oscar Wergeland. [s.n.].
Tompkins, J. (2012). «Chapter 1: The ‘Place’ and Practice of Site-Spesific Theatre and Performance. I Performing Site-Spesific Theatre: Politics, Place, Practice, redigert av Birch, A., & Tompkins, J. Palgrave Macmillan.
I sammenheng med feiring av sankthans og midtsommer vil den kjente komedien En Midtsommernattsdrøm av William Shakespeare bli spilt i Ravnedalen i Kristiansand torsdag 24. Juni 2027. Teaterstykket vil bli fremført som et stedsspesifikk teater hvor publikum kan bevege seg rundt etter hvor det spilles i Ravnedalen. For at et slikt prosjekt skal realiseres er det avhengig av parkens tilgjengelighet før og under prosjektets gjennomføring. Jeg vil her undersøke, hvordan gå frem i arbeid med en stedsspesifikk teaterproduksjon i Ravndalen?
Hvordan Ravnedalen park ble til har mye å gjøre med general Joseph Frantz Oscar Wergeland, også kalt for «generalen», født i Kristiansand 1815 – 1895. I boken Mannen som kledte fjellet: General Joseph Frantz Wergeland av J. Arnold Jensen blir Wergeland beskrevet som en barsk, temperamentsfull og sta herre, kjent for å være handlingens mann. Wergeland var en populær og respektert mann med et stort hjerte for sin fødeby. Han bidro mye i forskjønnelse av byen noe han ble hyllet for i sin levetid (Jensen, 1970).
En midtsommernattsdrøm vil bli fremført som et stedsspesifikt teater, forankret i stedet. Forestillingen og fremføringsstedet er knyttet sammen og stedet fungerer som en medvirkende faktor, en aktiv del av skapelsen og utførelsen av teaterforestillingen. Et stedsspesifikt teater er avhengig av stedets arkitektur, historiske kontekst og sosiale situasjoner på stedet (Tompkins, 2012, s. 3 og 4). I artikkelen Dypdykk i stedesspesifikk scenekunst av Lise Hovik og Berit Rusten diskuterer de hvordan man kan sette et sted i spill og argumenterer for at nøkkelen til samspill med et sted handler om å lytte til stedet. Denne lyttingen er det som definerer stedspesifikk scenekunst (Hovik & Rusten, 2024, s. 73).
For å sette opp En midtsommernattsdrøm trengs det 21 skuespillere, 8 statister, 7 musikere, 8 i kunstnerisk lag, 3 i teknisk lag og 5 i produksjons lag, som totalt utgjør 52 personer.
En Midtsommernattsdrøm vil bli sett opp som et amatørteater, fremført og produsert i hovedsak av og med studenter fra Universitetet i Agder. Markedsføringen for å rekruttere til prosjektet vil rette seg mot studenter og ulike studentorganisasjoner ved UiA. Målet er å engasjere studenter til å delta i et fellesprosjekt på tvers av ulike studiegrupper.
Regissøren er ansvarlig for:
- Kunstnerisk uttrykk og stykkets helhet
- Konseptutvikling og igangsetting av produksjonen
- Lede det kunstneriske lag
- Legge frem grovskisse over teaterproduksjon for kunstnerisk lag og produksjon lag ved oppstart
- Forberede til prøveperiode
- Tolke, bearbeide og tilpasse manuskript
- Sørge for troskap til handling og tematikken.
- Regi inngang, overgang og utgang.
- Audition, casting, veilede skuespillerne og motivere ensemblet gjennom produksjonen.
- Kommunisere mellom kunstnerisk lag og produksjons lag.
- Delta på produksjons møter.
Kostymene vil hente inspirasjon fra parkens historie og skandinavisk tradisjoner. Alvekostymene vil for eksempel representer syv forskjellige markblomster, basert på tradisjonen om å plukke syv markblomstrer på midtsommer, lege dem under puten, og drømme om sin fremtidige ektefelle. Flere karakterer vil bære blomsterkranser på hodet, og publikum vil bli oppfordret til det samme. Publikum er medskapende og en del av den fiktive verden. Publikum skal sitte på pikniktepper rundt i parken, noe som gir både dem og skuespillerne mer bevegelsesfrihet i parken.
Intervjuene Jensen gjør i boken Mannen som kledte fjellet gir inntrykk av hvor stolte og begeistret Kristiansands befolkning er for parken. Etter en samtale med mine medstudenter fra Kristiansand, som studerer Master i Kunstfag ved Universitet i Agder, ser det ut til at stoltheten for Ravnedalen fortsatt står sterkt i dag. De fortalt om sine gode opplevelser av idylliske pikniker i parken sammen med venner og familie. I dag driftes Ravnedalen av Kristiansand kommune. Parkvesenet er en avdeling i Kristiansand kommune som har ansvar for vedlikehold og driften av parkene i kommunen (Kristiansand kommune, 2025). Parkvesenet vil dermed være en viktig samarbeidspartner i prosjektet da de vil gi rettleiing på hva som er lov og ikke i Ravnedalen. Målet er å gå frem på en etisk riktig måte i hensyn til parkens utforming og natur.
Etter å ha besøkt festivaler som Fragment og CreaTeMe i Kristiansand denne høsten, og lyttet til flere panelsamtaler, blir det tydelig at kunst er avhengig av sin relasjon til verden omkring kunstprosjektet, og den blir ikke til i et vakuum. I Prosjekthåndboka av Jonas D. Aakre og Henriette S. Scharning beskrives kontekst som alt som ligger utenfor selve prosjektet i prosjektets omverden. Derfor er det viktig å se prosjektet i sammenheng med alle faktorene rundt det for å skape et vellykket prosjekt (Aakre & Scharning, 2022, s. 30).
I boka Game of Life: Feltkommentar av Jan Freuchen og Sigurd Tenningen undersøker de kunstens muligheter og betydning for Kristiansands byutvikling, og ser på motsetningene mellom kunst på den ene siden og fornøyelsesindustrien på den andre (Freuchen & Tenningen, 2020, s. 33). I boken reflekterer Freuchen og Tenningen rundt Kristiansand kommunes strategier for kunst og kultur i byen. Den kulturpolitiske kampen for å synligjøre byen har blitt forretningspreget og stedet omdannet til en vare som skal selges for å tiltrekke seg mennesker og investeringer. Freuchen og Tenningen påpeker at støtten til kunst og kultur går fra å være et sosialt likhetsmotiv til et kapitalistisk vekstmotiv (Freuchen & Tenningen, 2020, s, 14). I søknaden om tilskudd til prosjektet er det en fordel å forstå hva Kristiansand kommune ser etter i et kunstprosjekt og hva deres strategier for kunst og kultur i byen er. Det kan styrke søknaden og øke sjansen for støtte.
Utgifter:
- Honorar til produsent
- Leie av Ravnedalen
- Strøm i Ravnedalen
- Leie av prøverom
- Leie av teknisk utstyr, lys- og lydanlegg
- Scenografi og kostyme
- Markedsføring
- Diett til alle involverte i prosjektets avvikling
Musikere
Gitar
Bass
Piano
Trommer/pauke
Fløyte
Klarinett
Trompet
Kunstnerisk lag
Regissør
Musikalsk ansvarlig
Scenografi
Kostymedesign
Koreograf
Lysdesign
Lyddesign
Dramaturg
Teknisk lag
Tekniskansvarlig
Lys- og lydtekniker
Scenearbeider
Inntekter:
- Billettsalg
- Offentlige tilskudd:
- Kristiansand kommune (søknadsfrist 15. januar og 15. august)
- Agder fylkeskommune – Tilskudd til styrking av frivillig aktivitet og deltakelse (søknadsfrist 10. februar)
- UiA studentmidler – Velferdstinget i Agder (VT)
- SØRF – Scenekunst Sør (søknadsfrist 10. februar)
- Sparebankstiftelsen
- Kulturdirektoratet – Driftstilskudd til frivillige organisasjoner for scenisk amatørvirksomhet
Kristiansand kommunes nettsider informere om at Ravnedalen kan leies til både åpne og lukkede arrangement. Leiepris for Ravnedalen må vurderes for hvert enkelt arrangement. På nettsiden opplyser de om at ved kommersielle arrangement må en betale leie, mens ved åpne arrangement vil det være gratis (Kristiansand kommune, 2025). Hvor mye teaterprosjektet får i offentlig støtte vil avgjøre om det bli billettsalg eller ikke.
En midtsommernattsdrøm er en morsom og leken forestilling om kjærlighetens kaotiske side og dens harmoniske side. Hertugen av Athen Theseus inviterer til bryllup mellom han og amasonedronninga Hippolyta. Egevs ergre seg over at hans datter Hermia ikke vil gifte seg med Demetrius, men heller vil ha sin elskede Lysander. Hermias venninne Helene derimot er helt betatt av Demetrius og lengter sterkt etter hans kjærlige oppmerksomhet. De unge parene rømmer fra Athens lover og plikter ut i den fortryllende skogen i deres jakt på kjærligheten. I skogen møter vi alvedronningen Titania, alvekongen Oberon og alven Pucks som med sin trylledrikk fører til kjærlighets forviklinger for de unge prene. Samtidig som alt dette skjer har Athens håndverkere samlet seg for å øve på deres mellomspill for å hylle det kommende paret på deres bryllupsdag. Forestillingen tar publikum med på en reise fra Athen ut i den fortryllende skogen og tilbake igjen.
I oppstarten av prosjektet var jeg på utkikk etter et sted som kunne inspirere til et kunstnerisk arbeid og kom da over Ravnedalen. Ravnedalen opplevdes som et perfekt sted for å spille et teaterstykke og En midsommernatsdrøm vil passe perfekt inn i parkens vakre natur omgivelser. Ravnedalen er en frodig naturpark i Kristiansand. Parken ligger mellom høye klipper og tettvokst skog som rommer flere populære turstier.
For å gi parkens historie en plass i stykkets, vil Thesevs, hertugen av Athen, bli gjort om til «generalen» grunnlegger av Ravnedalen. Det faktum at Ravnedalen var en hekkeplass for ravner, vil integreres i scenografien, der det bygges et ravnerede som Titania sover i. Bøtta, som tradisjonelt forvandles til et esel, vil i denne oppsettingen av stykket bli forvandlet til en ravn.
Produksjons lag
Produsent
Inspisient
Sufflør
PR- og markedsansvarlig
Billettansvarlig og publikumsvert
I et prosjekt er det flere lag av kontekst som må tas i betrakning, som vist i modellen. Omverden inneholder elementer som institusjonelle rammer, konkurrenter, interessenter, kunder, finansielle tilskudd, demografi, lokal befolkning, lokale samarbeid, lover og regler, trender, markedet og teknologi. Omverden bidrar til å sette rammer og styringer for prosjektet, noe som kan påvirke prosjektets utfall. Alle ringene i modellen er komplekse og står i forhold til hverandre. For å treffe blink med denne teaterproduksjonen må en være i dialog med alle ringene i modellen for å lykkes.
For å aktivt arbeide med lytting til stedet, vil «viewpoints»-metoden bli anvendt i arbeid med Ravnedalen. Boken The Viewpoints Book av Anne Bogart og Tina Landau vil være en god støtte for regissøren i forberedelsen av skuespillernes arbeid med parkens rom, inkludert form, gest, arkitektur, romlige forhold og topografi (Bogart & Landau, 2014, s. 9). «Viewpoints»-metoden vil fungere som en inngang til utforsking av Ravnedalen, og bidra til oppmerksomhet rundt stedets impulser som kan forme forestillingens regi. Skuespillerne vil styrer publikums opplevelse av stedet gjennom deres bevegelser i Ravnedalen.
Bilde: Skisse over Ravnedalen
