Fra 1641 har rutenettet, tross flere store bybranner, bestått. Bortsett fra litt forstadsbebyggelse på “Lund-siden”, utgjorde den “gamle” Kvadraturen helt fram til 1900-tallet, hele Kristiansand. Etter dette har byen ekspandert, hovedsakelig med bolig-, industri, fornøyelsespark og næringsområder.
Koblingen mellom byutvikling, kunst og verden er interessant. I 2012 kuraterte Jan Freuchen en kunstutstilling i Kristiansand Kunsthall med tittelen Game of Life. Etter rutenettet. Utstillingen hadde i følge Kunsthallens beskrivelse fokus på billedkunstens perspektiver på byens liv og potensielle utforminger – i spagaten mellom Isaachsens branntomter og den digitale tidsalderen.(Kristiansand Kunsthall, u.d.)
Tolv år etter denne utstillingen åpnet Kunstsiloen dørene sine, og 11. mai 2029 har kunstmuseet vært i drift i nøyaktig fem år. Ved dette femårsjubileet ønsker jeg, i et tenkt kuratorteam, å kuratere en utstilling i Kunstsiloen. En utstilling som viser hvordan Kristiansand møter verden, og verden møter Kristiansand. Utgangspunktet for utstillingen skal være kvadratet og kvadratets ekspansjon.
Freuchen & Tenningen (2020) peker på at det kan trekkes en rett linje fra UiA, lokalisert på Gimlemoen, rett mot sørspissen av byen og Odderøya. Denne linja er definert som byens kulturakse av byutviklingsstyret. Det går altså en linje fra bildet til venstre som henger på universitetet, gjennom Kvadraturen til Odderøya.
Arkitekter, kunstnere og designere innenfor Bauhaus-skolen (1919-1933) brukte også kvadratet som en grunnleggende form. I billedkunsten ser vi dette tydelig hos Josef Albers (1888-1976) Han undersøkte kunstens formelle aspekter, noe vi ser tydelig i hans kjente serie Homage to the Square (1950-1976), der han laget hundrevis av bilder, de fleste med fargevariasjoner av samme komposisjon av konsentriske kvadrater.
Det tredje rommet, S-laben, Kunstsiloens rom for digital formidling av kunst, vil være et interaktivt rom. En arbeidsskisse er at det skal være et sted der barn og voksne skal leke med pilatesballer, men også med illusjon av rom, gjennom speil og kvadratiske ruter. Ønsket er at de som trer inn i rommet både skal kunne speile seg selv, men også bli oppslukt av lyset og det lysspillet som kommer fra såpeboblelignende glasskuler som treffes av lys og andre digitale effekter, speilene på veggene og samspillet med det sjakkmønstrede taket og gulvet. S-laben er en arena for digital kunst, så her må studioer som jobber med dette, se muligheter til å for eksempel spille på romlig illusjon. Pilatesballene skal invitere til aktivitet, og nettopp bruken av dem, kan endre betrakters perspektiv i rommet. Det er viktig å si at det i dette rommet må det være profesjonelle skapere av digital kunst som utformer.
Kvadratet har i samtidskunsten fortsatt å være en verdifull form, men flere kunstnere har utvidet og utviklet denne grunnformen. Da er vi tilbake til utgangspunktet for utstillingen Kvadratisk ekspansjon. Akkurat som vi ser at flere rutenettbyer, Kristiansand inkludert, ekspanderer i sine ytterkanter, ser vi i samtidskunsten at kvadratet ekspanderer på ulike måter. Den tyske kunstneren Anselm Reyle (f.1970) legger til lys og neonfarger til kvadratiske “bokser”, Sarah Morris (f. 1967) bygger videre på kvadratet med komplekse mønstre og Olufson Eliasson (f. 1967) lager installasjoner der han kan ta utgangspunkt i kvadratet, men tilføyer eksempelvis lys, speil og lysrefleksjoner i sine verk.
De institusjonelle rammene vil i denne utstillingen gi mange muligheter. Kunstsilo vil både ha ressurser og plass til en utstilling av slikt format. En artikkelsamling utgitt i 2022, referert til på Nasjonalmuseet sine nettsiderpoengterer sterkt publikumsdeltakelse som et fellestrekk ved tidens formidlingspraksis i kunstmuseene. (Nasjonalmuseet, u.d.) Både i S-laben og Yayoi Kusamis verk vil intensjonen i stor grad være å aktivisere betrakter til deltakelse. Jeg har et ønske om å skape en dynamisk utstilling som kan møte både barn og et voksent publikum på en leken og deltakende måte. Jeg ønsker også som kurator å legge til rette for stor kunstnerisk frihet innenfor de institusjonelle rammene. Da vil det være viktig å både innfri institusjonens krav til blant annet sikkerhet, tidsperspektiv og økonomi, men også å være med å la kunstnere og og den digitale kunstneriske produksjonen i arbeid med S-laben, få så mye frihet som overhodet mulig til å gjennomføre sine visjoner.
Kvadraturen er en del av konteksten til denne utstillingen. En annen er hvordan kvadratet opp gjennom tidene har blitt brukt av kunstnere og hvordan dette har preget kunsten. Allerede i tidlig renessanse ble kvadratet brukt både i arkitektur og billedkunst. Det ble brukt for proporsjonering av blant annet kirkebygg, Ad Quadratum-prinsippet, (Snl.2025) og finnes nevnt så tidlig som i 1398 i forbindelse med tegningene til Duomo di Milano. På begynnelsen av 1400-tallet var Tommaso Guidi (1401-1428), kalt Masacchio, en ledende kunstner når det kom til å anvende Brunelleschi`s revolusjonerende perspektiviske rutenett for å skape perspektiv i bildene sine. I hans kjente freske Holy Trinity (ca 1428) i kirken Santa Maria Novella i Firenze, kan vi fremdeles se antydninger av rutenettet han brukte for å skape romlig illusjon.
Det andre rommet skal romme et av japanske Yayoi Kusamis (f. 1929) Pumpkin Filled Infinity Rooms. Kusami blir sett på som en av de store pionerene innenfor samtidskunst. (Tate Modern, u.d) Verket The Spirits of the Pumpkins Descended Into the Heavens (2017) eies av National Gallery of Australia i Canberra, men er i følge galleriets egne hjemmesider til utlån: The vibrant installation is touring from its permanent home. (Ward. 2021) Kusami er kanskje aller mest kjent for sine prikker i ulike farger, polkadotter og sterke farger, men jobber også med blant annet kvadrater, romlig illusjon og speil. Dette verket og denne kunstneren mener jeg vil representere Kristiansands ekspansjon mot verden, men også være del av narrativet om hvordan forskjellige kunstnere på ulike måter har utforsket kvadratet som form gjennom sine verk.
En tredje oppgave vil være kommunikasjon og markedsføring. Det vil være avgjørende for prosjektet å sørge for god kommunikasjon mellom nålevende kunstnere og institusjonen, og også innad i institusjonen. Spesielt vil arbeidet i S-laben være et fokusområde. I kommunikasjonsbegrepet ligger selvfølgelig også PR og markedsføring. Dette er et stort prosjekt, så det er naturlig at oppgavene fordeles på flere.
Det har vært vanskelig å finne ut av konkrete tall for gjennomføringen, i og med at dette på det nåværende stadiet er et fiktivt prosjekt. Verken Kunstsilo eller Henie Onstad-senteret, som har hatt og har utstillinger med Yayoi Kusami, har besvart mine henvendelser med tanke på utgifter. Under presenteres en tenkt skisse til hva jeg må ta høyde for av hva det går penger til til Kusamis installasjon. Arbeidet i S-laben vil også innebære kostnader. Her vil det være aktuelt å samarbeide med profesjonelle aktører på digital kunst, og bruke den kompetansen som finnes på Kunstsilo. De har allerede laget flere produksjoner for S-laben tidligere.
Kristiansand ble grunnlagt i 1641 og byplanen er utformet som et rutenett. På samme måte som byer som for eksempel Pompeii, Køln og New York, ble byplanen utformet etter tidens symmetriske ideal (Freuchen & Tenningen, 2020, s. 179) Kvadraturen har en klar rettlinjet struktur med retangulære ruter.
Fra begynnelsen av 2000-tallet har Odderøya i følge Freuchen & Tenningen fått en stilling som friområde og kulturelt laboratorium (2020, s. 85), der kunstnere, forfattere og filmprodusenter holder til i de gamle militærbygningene. På Odderøya fikk også byen i 2012 teater- og konserthuset Kilden, og i 2024 kunst- og kultursenteret Kunstsilo. Basert på dette vil jeg si at kvadraturen ekspanderer, og at denne ekspansjonen virker å kunne bli viktig for Kristiansand. I januar 2025 melder lokalavisen Fædrelandsvennen at Kristiansand er inne på New York Times årlige liste over anbefalte reisemål. 52 steder er omtalt, og sammen med Lofoten, er Kristiansand et av to steder som er anbefalt i Norge. Mye grunnet Kunstsiloen. (Fædrelandsvennen, 2025) Pompøst sagt kan det se ut til at Kristiansand nå har tatt steget ut i verden, og at verden ønsker å komme til Kristiansand.
Som kurator for utstillingen vil jeg vektlegge nettopp den kvadratiske ekspansjonen, og kuratere en utstilling der det her fokuseres på tre fysiske rom. Et der vi har fokus på det mer rene kvadratet, med utgangspunkt i verk som finnes i Tangensamlingen. Her vil utvalgte verk av Paul Brand (f. 1941) og Timo Aalto (1941-2003) kurateres. Paul Brand er sterkt representert i Tangensamlingen med mange verk der kvadratets form blir utforsket. Som kunstner jobbet Brand både i malerier, tegninger og skulpturer med det abstrakte formspråket. Hans skulptur Madammen står allerede sentralt plassert ute på plassen mellom Kilden og Kunstsilo. Ifølge Kunstsilos egne nettsider var Brand sentral på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet med å løfte fram et konstruktivistisk formspråk i Norge. (Kunstsilo, u.d.) Det abstrakte formspråk og konstruktivismen er også sentrale stikkord når det gjelder finske Timo Aalto. Det ville være interessant at deres verk ble satt sammen med to verk av tekstilkunstneren Inger Johanne Rasmussen (f. 1959). Kunstneren er født og oppvokst i Kristiansand, og flere av verkene hennes er nylig innkjøpt av Kustsiloen. Kunstsilo skriver: Med sine arbeider står Rasmussen i en særstilling i norsk kunsthistorie og samtidskunst. (Kunstsilo, u.d) Det er etter min mening interessant å la bilder fra to konstruktivistiske og abstrakte kunstnere, få spille sammen med en tekstilkunstner. Rasmussen har flere verk med tredimensjonale geometriske figurer som skaper visuelle illusjoner. Dette første rommet vil representere Kunstsilo og Kristiansand, men selvfølgelig også byen og kunstinstitusjonens blikk ut mot verden.
Dette vil være et kostbart prosjekt, og utstillingen er tenkt til Kunstsilos femårsjubileum. Det vil kunne argumenteres for at det er naturlig å lage en storslått utstilling til dette jubileet. I 2018 bidro Cultiva til å være med å realisere Kunstsilo ved at de bevilget 100 millioner til daværende Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) (Cultiva, u.d.) Cultiva har fortsatt med å gi penger til konkrete prosjekter i Kunstsilo, og vil være et naturlig sted å søke støtte. På Cultivas sider står det: Ved å løfte frem og tilgjengeliggjøre kunst av høy kvalitet, skal Kunstsilo bidra til å styrke Kristiansands posisjon som en kreativ by med gode levekår og attraktive arbeidsplasser innenfor kulturfeltet. Cultiva, u.d.) Det å få en av vår tids store samtidskunstnere Yayoi Kusami, til Kristiansand, vil nettopp tilgjengeliggjøre kunst av høy kvalitet. Kanskje kunne også verk av henne bli kjøpt inn av Ako Kunststiftelse? Nicolai Tangen, som har bygd opp Tangensamlingen som Kunstsilo forvalter, sa Jeg tenker ikke så mye på penger når jeg tenker på kunst. (Stoksvik, 2024), da Ako Kunststiftelse kjøpte kunst for 240 millioner kroner i desember 2024. Det vil til et slikt femårsjubileum også være naturlig å søke støtte hos Kristiansand kommune og fylkeskommunen. En annen aktuell sponsor vil være Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. De har vært en av de største private bidragsyterne til byggingen av Kunstsilo, og gav 16.5 millioner til SKMU til bygging, og 4 millioner til årlige prosjekter de første fire år. (Sparebanken Norge, 2018)
Utstillingen Kvadratisk ekspansjon er en drøm og en visjon. Jeg har her forsøkt å presentere et slags skriftlig og visuelt prospekt av prosjektet. Freuchen & Tenningen (2020) skriver om prospektets utvikling fra landskapsmaleri, til dagens salgsprospekter for boliger og fram mot moderne, digitale framtidsvisjoner. De diskuterer også hvordan disse visuelle representasjonene er med på å forme en bys materielle utvikling. De hevder: I Kunstsilo konvergerer de ulike betydningene av ordet prospekt: som salgsoppgave, fremtidsversjon, glansbilde og spekulasjonsobjekt. (Freuchen & Tenningen, 2020, s. 33) Med dette som bakteppe tenker jeg at det er lov å drømme stort når Kunstsilo har femårsjubileum i Kristiansand. Trehundre og åttiåtte år etter byens kvadratiske grunnplan ble laget.
“Sonnys side” (olje på lerret) er malt av Leo Valledor i 1959 og er en del av Wenneslands store Beatkunstsamling. (UiA, u.d) Bildet til venstre er flyfoto av dagens Kristiansand, redigert i blåtoner med et nåtidens emojihjerte plassert på øvre torg, der det er et fysisk hjerte dannet av brostein. Foto hentet 28.10.2025 fra Kristiansand næringsselskap AS. Redigert i google dokumenter med beskjæring, fargefilter og emojihjerte.
Som kurator for denne utstillingen, vil oppgavene være mange. En av dem er kuratorisk utvikling. Verkene er valgt ut for å danne et sammenhengende narrativ. Fra det mer rene, avgrensede kvadratet, til kvadratets ekspansjon. I boka "Truth Is Concrete: A Handbook for Artistic Strategies in Real Politics," sier Jonathan Allen i sin tekst “Magic” at hvordan en kurator velger å stille ut og kontekstualisere verk har stor betydning for mottakelsen. Det er altså en aktiv etisk handling som medfører etisk ansvar og valgdilemmaer knyttet opp mot blant annet narrativet, kontekstualisering og framkalling av engasjement hos betrakter.
En annen oppgave som kurator er å være organisatorisk leder. Alle aspekter av prosjektet skal planlegges og koordineres. Dette innebærer blant annet tidsplaner, budsjettstyring, samarbeid med National Gallery of Australia, samt søke økonomisk støtte slik at prosjektet har de nødvendige ressursene.
Øverst v.: Positive, 1967, tegning.Øverst h.: Negative, 1967, tegning. Nederst: Night Roma 1970, monotyp.
Første illustrasjonsskisser kvadratets ekspansjon i S-laben. Bildet er generert av Coder Internal, flux_crea. med ledetekst: Skap et bilde som ser ut som et maleri der tre kvadrater i ulike størrelser og i ulike nyanser av blått dominerer den bakre billedflaten. Utfra midten eller kantene av de ulike kvadratene kan det komme bobler som ser ut som såpebobler i ulike størrelser og ulike pastellfarger.
Kilder:
Albers. Homage to the Square. 1959. The Guggenheim Museum. Hentet 24.11.2025 fra: What Is Minimalism? A Review Of The Visual Art Style | TheCollector
Bilder tatt privat under utstillinger i Kunstsilo og fra bind 3 Tangensamlingen.
Coder Internal. Flux Crea. *flux1_krea_dev (2) - ComfyUI
Cultiva. Kunstsilo (u.d) Hentet 19.11.2025 fra Kunstsilo | Cultiva
Faucheret, A. J. Rainer, A. R. Peternell, K. Kirsch, V. Kaup-Hasler, & F. Malzacher (2015). The truth is concrete: a handbook for artistic strategies in real politics. Steiricher herbst
Freuchen, J., & Tenningen, S. (2020). Game of Life: Feltkommentar. Lord Jim Publishing.
Fædrelandsvennen. Kristiansand er med på prestisjefull liste. (07.01.2025) Hentet 16.11.2025 fra Kristiansand er med på prestisjefull liste – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio
Gjessing S, Mjaaland B, Schjoldager I, Tangen S. (2025) Tangensamlingen Bind 3. Orefus Publishing.
GPT UiO er brukt for å få ideer når det gjelder en kurators oppgaver, samt hva som kan være utfordringer og muligheter når det gjelder en kurators oppgaver i samspillet mellom de institusjonelle rammene og kunstnerne. Den er også brukt for å få ideer til å lage skisser til utstillingens utgifter. Til slutt er GPT UiO brukt til å lage promt til bildeskaping i Coder Internal, flux_1_Krea
Kleiner, F.S & Mamiya C.J. (2005) Gardner`s Art Through the Ages. Twelfth Edition. Wadsworth. Thomson Learning.
Kristiansand Kunsthall. Game of Life. Etter rutenettet. (u.d) Hentet 16.11.2025 fra Game of Life: Etter rutenettet - Kristiansand Kunsthall
Kristiansand næringsselskap AS. Foto hentet 28.10.2025 fra Kristiansand Næringsselskap - Vi utvikler næringsarealer i Agder Redigert i google dokumenter med beskjæring, fargefilter og emojihjerte.
Kunstsilo. Inger Johanne Rasmussen. Mitt eget rom. (u.d) Hentet 24.11 fra Inger Johanne Rasmussen. Mitt eget rom.
Kunstsilo. Madammen av Paul Brand (u.d) Hentet 22.11.2025 fra Madammen av Paul Brand
Kusami. The Spirit of the Pumkins Descended Into Heavens. 2017. The National Gallery of Austarlia. Hentet 24.11.2025 fra: Yayoi Kusama: The Spirits of the Pumpkins Descended Into the Heavens - Concrete Playground
Lorange, E. (1990) Historiske byer. Bind I og 2. Universitetsforlaget AS.
Malevich. Black Square. På 1915 utstillingen “0.10” i Petrograd. Hentet 24.11.2025 fra: The Black Square by Kazimir Malevich at the 1915 exhibition | Download Scientific Diagram
Masacchio. Holy Trinity, ca 1428, Freske. Chiesa Santa Maria Novella. Hentet fra 24.11.2025: Masaccio | Art in Tuscany
National Gallery of Australia. MuseumFromHome: Jaklyn Babington on Yayoi Kusama. (u.d) Hentet 17.11.2025 fra https://www.youtube.com/watch?v=C482yLRFYAk
Nasjonalmuseet. Nye formidlingspraksiser i nordiske kunstmuseer (u.d) Hentet 22.11.2025 fra Nye formidlingspraksiser i nordiske kunstmuseer - Nasjonalmuseet
Sparebanken Norge. Sparebanken Sør gir 20 millioner til Kunstsilo (24.05.2018) Hentet 21.11.2025 fra Gir 20 millioner til Kunstsilo | Sparebanken Norge (Sør)
Stella. Jasper`s Dilemma. 1962. Whitney Museum of America Art. Hentet 24.11.2025 fra: Frank Stella, Jasper’s Dilemma, 1962 | Whitney Museum of American Art
Stoksvik, M. Kjøpte kunst for 240 millioner (05.12.24) Hentet 24.11.2025 fra Kjøpte kunst for 240 millioner
Store Norske Leksikon. Ad quadratum. ( 24.02.2025) Hentet 16.11.2025 fra ad quadratum – Store norske leksikon
Tate Modern. An introduction to Yayoi Kusami (u.d) Hentet 24.11 fra An Introduction to Yayoi Kusama | Tate
UiA. Kunstsamlinga. ( u.d) Hentet 17.11.2025 fra Kunstsamlinga - Universitetet i Agder
Uppslagsverket Finland. Aalto, Timo (u.d) Hentet 22.11.2025 fra Sök - Uppslagsverket Finland
Utdanning. Kurator (u.d) Hentet 17.11.2025 fra Kurator | Utdanning.no
Ward, S. (2021.02.12) Concrete Playground. One of Yayoi Kusama`s Pumpkin-Filled Infinity Rooms is Popping Up in Adelaide in 2022. Hentet 16.11.2025 fra One of Yayoi Kusama's Pumpkin-Filled Infinity Rooms Is Popping Up in Adelaide in 2022 - Concrete Playground
Illustrasjon rutenettets ekspansjon. Bildet er generert av Coder Internal, flux_crea. med ledetekst: Skap et rutenett i blått eller rødt. La det komme eksplosjoner av farger i orange og blått fra rutenettet. La bakgrunnen være lys grønn.
Kazimir Malevich (1878-1935) er en av de mest kjente kunstnere som har brukt kvadratet som sin fundamentale form. Han grunnla også kunstretningen Suprematismen, en retning han selv beskriver slik: The Suprematist does not observe and does not touch-he feels. (Gardner's Art through the ages, 2005, s 1004) For Malevich og Suprematismen betydde dette blant annet abstraksjon og fokus på geometriske former. Andre viktige stikkord var at kunstneren skulle prioritere følelse og at kunstens verdi lå i dets autonomi. Hans ikoniske verk Black Square (1915) er et tydelig eksempel på dette.
I Minimalismen fra 1960-tallet og utover blir igjen kvadratet en av de grunnleggende formene. Frank Stella (1936-2024), blant annet kjent for sin korte kommentar, What you see, is what you see (Gardner's Art through the ages, 2005, s. 1040) til sin kunst, brukte kvadratet i blant annet verkene Jasper`s Dilemma (1962-1963). Donald Judd (1928-1994) og Agnes Martin (1912-2004) er andre sentrale minimalister som har utforsket kvadratet som form.
Dette verket er allerede kuratert. The National Gallery of Austaralia presenterer det slik: #MuseumFromHome: Jaklyn Babington on Yayoi Kusama
Skisse til utforming av S-laben. Bildet er generert av Coder Internal, flux_crea. med ledetekst: Skap et tredimensjonalt kvadratisk rom. På veggene skal det være speil, i gulv og tak kvadratiske sjakkmønstre i svart hvitt. Rundt på gulvet skal det ligge mange Pilatesballer i mange størrelser. Disse skal ha alle regnbuens farger. Ned fra taket skal det henge kuler som ser ut som såpebobler i ulik størrelse og med ulik lengde fra taket.