VI ER? – Trondheim Jazzorkester

VI ER? er Trondheim Jazzorkesters nye kunstneriske leder Heida Johannesdottirs hovedsatsing de neste tre årene – et levende utviklingsrom for ny musikk, nye samarbeidsformer og nye publikumsrelasjoner. Prosjektet springer ut av en dobbel bevissthet: Jazzen ble til som en radikal kunstform, båret fram av fellesskap, improvisasjon og motstand, og den har alltid fornyet seg i møte med mennesker, steder og teknologier. Samtidig har institusjoner og vaner gjennom tid skapt en forventning om ferdige verker og polerte premierer. VI ER? svarer på dette spenningsfeltet ved å løfte prosessen til førsteplass – ikke som et kompromiss, men som kunstnerisk metode og samfunnspraksis. Prosjektet gir Trondheim Jazzorkester en tydelig lokal forankring i byen og regionen, med åpne forbindelseslinjer til nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Kjernen i VI ER? er en sirkulerende rytme av lytting, skaping, deling og refleksjon. Gjennom året arbeider ensemblet i og med konkrete steder i Trøndelag – bydeler, skoler, omsorgsarenaer, bibliotek, gallerier, små scener og «uvanlige rom». Musikere og komponister gjør feltarbeid i nærmiljøet, samler fortellinger, romklanger og erfaringer, og lar dette materialet bli startpunkter for ny komposisjon og nye formater. I verksteder på og rundt Dokkhuset utvikles musikalsk materiale og konsertformer i dialog med ulike miljøer og mennesker. De kunstneriske forløpene får møte publikum tidlig og ofte, gjennom åpne prøver, mikrointervensjoner og korte, energieffektive småturneer i regionen. Hver syklus rundes av med samtaler, dokumentasjon og deling av erfaringer – verktøy, metoder og avtaleverk som forhåpentligvis andre kan ta i bruk senere.

Historisk har Trondheim vært et navn i norsk jazz, med et kontinuerlig kretsløp mellom utdanning, scener, festivaler og utøvere som har preget feltet nasjonalt. Trondheim Jazzorkester har i flere tiår vært en fleksibel prosjektplattform der komponister og ensembler har kunnet tenke stort – i skala, i idé og i besetning. VI ER? viderefører denne fleksibiliteten, men skriver den inn i samtidens behov: Hvordan kan vi skape konsertformer som ikke bare henter publikum inn i våre rom, men som også går ut i deres hverdager – på tider, steder og i språk som senker terskelen for deltakelse? Hvordan kan vi, med jazzens kollektive intelligens og handlingsrom, svare på menneskers behov for fellesskap, tilhørighet og nysgjerrighet i en svært polarisert tid?

Prosjektet forstår «radikalitet» ikke primært som sjangerbrudd eller volum, men som evnen til å flytte fokus fra produkt til relasjon. Vi tror det trengs. Å lytte radikalt er å ta sted og menneskemøter på alvor – å la komponering oppstå i krysningspunktet mellom erfaring og form. Når VI ER? prioriterer åpne prøver og samtaler, handler det ikke om å «avsløre» en uferdig prosess, men om å invitere flere inn i lyttingen og meningsdannelsen. Den kunstneriske risikoen blir synlig, ansvar deles, og musikken kan bære flere lag av mening når den ender i en konsertsituasjon. Slik blir prosessen en kvalitet i seg selv, samtidig som den ofte gir rikere og mer presise resultater.

Arbeidet i VI ER? har et tydelig regionalt blikk. Hver sesong etablerer orkesteret samarbeid med utvalgte noder i Trøndelag – kommuner, teatre, kulturskoler, bibliotek, frivilligsentraler, ungdomsklubber, helse- og omsorgstjenester, små scener og kunstrom. Samarbeidene utformes som gjensidige forpliktelser: vertskap, logistikk og lokal kjennskap på den ene siden; kunstnerisk innhold, medskapende formater og kompetansedeling på den andre. Ambisjonen er å bygge varige kretsløp hvor profesjonelle musikere, arrangører, studenter, pedagoger, frivillige og publikum møtes i meningsfulle kontekster. Dette er publikumsutvikling i praksis – ikke som markedsføring, men som sosial arkitektur.
Prosjektet skaper også kontakt mellom flere enn orkesteret selv: mellom ulike grupper, institusjoner, arrangører og fagmiljøer som ellers sjelden møtes. Gjennom såkalte «klyngeproduksjoner» samles flere parallelle prosesser i felles arbeidsrom, der erfaringer og ressurser flyter på tvers. Slik oppstår nye forbindelser mellom mennesker, steder og ideer – et nettverk som lever videre etter at musikken har stilnet.

Unge har en særlig plass i prosjektet. VI ER? legger til rette for gjensidige læringsforløp der unge musikere, produsenter og skapere får arbeide side om side med mer erfarne utøvere. Sammen utforsker de komponering, samspill, lydarbeid og formidling gjennom verksteder, åpne prøver og små produksjoner. De yngre deltakerne får rom til å ta egne initiativ og ansvar etter hvert som de vokser inn i praksisen, mens alle bidrar med sine erfaringer og perspektiver. På den måten videreføres Trondheims tradisjon for å dyrke fram nye krefter – ikke gjennom opplæring ovenfra, men gjennom deltakelse, utveksling og felles skaperglede.

Bærekraft er integrert i metodikken. VI ER? planlegger reiser i klustere, prioriterer tog framfor fly der det er mulig, arbeider med lette, gjenbrukbare rigger og bevisst lydnivå/energibruk, og søker samarbeidsformer som minimerer unødvendig transport. I stedet for hyppige enkeltoppdrag organiseres lengre opphold som gir mer kunstnerisk fordypning og tettere lokalsamarbeid. Hver aktivitet ledsages av enkel klimabudsjettering og kortfattet rapportering, slik at erfaringer kan sammenliknes fra sesong til sesong og gi grunnlag for forbedring. Sosial bærekraft ivaretas gjennom tilgjengelige formater, universell utforming der det er mulig, tydelig språkføring og samarbeidsavtaler som gjør at lokale partnere kan bidra på egne premisser.

Formidlingen speiler arbeidsmåten. VI ER? bruker konsertsalen når formen kaller på den, men lar like gjerne musikken oppstå og resonere i andre rom: skolegården i skumringen, i skogen langs en tursti en lørdag formiddag, en korridor på et helsehus, et gallerirom der akustikken inviterer til nærlytting. Introduksjoner er korte og tilgjengelige, møtene og samtalene etterpå er en del av musikken – pauser, stillhet og lytting er også form. Dokumentasjonen prioriterer overføringsverdi: korte tekster som forklarer grep, enkle maler for åpne prøver, erfaringer fra samarbeid med kommuner, publikumsfeedback og klimafotavtrykk pr. tiltak. Slik utvikles en verktøybank som kan deles i regionen og videre.

Gjennom et samarbeid med Jazzfest Trondheim får prosjektet et tydelig årlig ankerpunkt. Festivalen blir det rommet der VI ER? bryter over jordoverflaten hver vår – etter en sesong med arbeid ute i felt, møter, refleksjon og nyskaping. Her løftes prosessene fram i møte med et større publikum, og nye forbindelser og erfaringer får kunstnerisk form. Hver vår i tre år vil Jazzfest presentere resultatene av VI ER?, med første konsert den 7. mai 2026. På den måten forankres prosjektet både i byens festivaløkologi og i et langsiktig utviklingsløp som følger og viser frem endring over tid.

Organiseringen er tydelig og fleksibel. Den kunstneriske lederen kuraterer sesongenes forløp, setter sammen kjernebesetninger og inviterer inn gjester og mentorer. En produsent sikrer rammestyring, framdrift og avtaleverk, og hver lokal node får en definert kontaktperson. Besetningene tilpasses materialet og rommene; noen ganger trengs et helt orkester, andre ganger en mindre celle. Denne elastisiteten er ikke bare praktisk, men estetisk: Lyden av VI ER? skal kunne spenne fra intimt og uforsterket til komplekst og romlig, uten at logistikken skygger for innholdet.

Prosjektets ambisjon er å være hyperlokalt i praksis og globalt i mindset. VI ER? mener at fornyelsen jazzen trenger, like gjerne kan springe ut av en samtale med fem mennesker på et bibliotek i Røros som av et bestillingsverk på en stor scene. Når lokale erfaringer får kunstnerisk form, oppstår noe som kan deles – på festivaler, i samarbeid med institusjoner nasjonalt og i møte med miljøer utenfor Norge. Slik tenker prosjektet ringvirkninger: fra nærmiljøets stofflighet til regionens strukturer og videre til nasjonale og internasjonale sammenhenger. Internasjonale gjester inviteres inn når de tilfører reell kompetanse og nysgjerrighet, og når samarbeidet kan skje med lave avtrykk og reelle møtepunkter for publikum her hjemme.

For å sikre læring og kvalitet arbeider VI ER? med jevnlige refleksjonsmøter, kunstnerlogger og en enkel evalueringspraksis som kombinerer tall og fortelling. Antall åpne formater, førstegangsbesøk og samarbeidsrelasjoner følges opp sammen med kvalitative innspill fra møter med publikum og partnere. Evalueringen handler ikke om å telle for å telle, men for å forstå hva som faktisk virker: Hvilke formater senker terskelen for deltakelse? Hvilke tider og steder gir dypest lytting? Hvordan oppleves medskapende prosesser av de som vanligvis ikke oppsøker en jazzkonsert? Og hvordan påvirker de estetiske valgene energibruk og logistikk?

VI ER? erkjenner at prosessorientert arbeid også innebærer risiko: ikke alle møter oppstår, ikke alle idéer bærer, ikke alle rom klinger likt. Derfor ivaretar prosjektet både kunstnerisk frihet og rammestyring. Sesongene planlegges med tydelig rytme, budsjett og ansvarslinjer, samtidig som det legges inn rom for å reagere på det som skjer underveis. Slik kombineres trygghet for samarbeidspartnere med fleksibilitet for utøverne. Når noe ikke fungerer, skal det merkes tidlig, deles åpent og gi retning for neste forsøk.

Til syvende og sist er VI ER? et utsagn: om hva et orkester kan være, og om hva jazz kan gjøre i dag. Prosjektet bygger på en tro på at musikk kan skape endring når den får arbeide i kontakt med folks virkeligheter. At jazzen fortsatt er radikal når den tar relasjonene på alvor. At lytting – som estetikk og etikk – er en fornybar ressurs. Gjennom tre år vil VI ER? bidra til å styrke Trondheims og Trøndelags økosystem for jazz og beslektede kunstuttrykk, legge igjen verktøy og strukturer som lever videre, og samtidig åpne vinduer mot nasjonale og internasjonale fellesskap. Prosjektet lover ikke én stor premiere, men mange viktige møter – og en mer robust, nysgjerrig og inkluderende praksis for hvordan vi skaper, formidler og deler musikk.