Masterprosjekt, Linn Marie Haram
Konkluderende masterprosjekt-beskrivelse
I denne teksten kommer jeg til å reflektere rundt hvor langt jeg har kommet med masterarbeidet og hva jeg ser for meg at masterprosjektet mitt kommer til å inneholde.
Merk: det som er markert i grått er notater fra idéer jeg hadde i løpet av de tidligere utkastene av prosjektbeskrivelsen – noe som jeg ønsker å vise for at man kan få et innblikk i hvordan prosessen frem mot det ferdige produktet utviklet seg.
Jeg begynte å tenke masterprosjekt ut i fra mange holdepunkt, da spesielt ut ifra mine egne interessefelt innenfor musikk. Blant annet har jeg tenkt mye på om jeg vil fordype meg i en stilistisk epoke eller liknende, men den begrensningen ville jeg helst unngå. Spesielt samtidsmusikk har blitt et stort interessefelt for meg de siste årene. Allikevel synes jeg det er viktig for min utvikling å ha flere ben å stå på etter masteren. Og da tenker jeg spesielt på å få kommet mer inn i det profesjonelle markedet (orkestre/korps), få et større nettverk innenfor musikkmiljøet/kunstnermiljøet (opprettholde de kontaktene jeg er fornøyd med) og generelt sett ha muligheter til å kunne tjene penger på det utøvende. Jeg håper at masterprosjektet mitt kan bli et produkt som jeg får lyst til å ta med meg videre med tanke på kompetanse og/eller bruke til noe (eksempelvis festivaler, bookinger av meg som utøver el.l) etter masteren.
Ut i fra at jeg studerer en utøvende master så sier det kanskje seg selv at det å være utøver betyr mye for meg, men samtidig vil jeg prøve å bringe mer av min identitet inn i masterprosjektet. Blant annet at jeg brenner for natur og miljø, også på et politisk plan. Det å verne om naturen, oppnå en bærekraftig utvikling, få stopp på den globale oppvarmingen og forurensing av hav osv. er noe jeg vil at musikken skal gjenspeile eller uttrykke på en eller annen måte.
Neste steg i idémylderet var å finne repertoar som jeg liker ekstra godt, tror kan utvikle meg rent teknisk/musikalsk og ikke minst passe inn i et slags konsept. Temaet for masterprosjektet er i retning naturinspirerte stykker, eller stykker jeg mener har nær tilknytning til naturen.
Japansk musikk har en sterk relasjon til naturen – bambusfløyten Shakuhachi. Jeg har tidligere spilt et stykke av Hosokawa som er inspirert Shakuhachi-fløyta. https://youtu.be/1hI8edPXNS0 (Noh-teater), https://youtu.be/5OA8HFUNfIk (Gagaku)
Digital Bird Suite av Yoshimatsu, et rytmisk utfordrende stykke, noe jeg i utgangspunktet ønsker å bli stødigere på. Medvirkende: piano, Varighet: cirka 20 min.
Finne noe av Takemitsu = Toward the sea III Medvirkende: harpe, Varighet: 12 min.
Norsk musikk har alltid stått meg nært (folkemusikk, hjemlandet mitt etc.). Jeg har lyttet mye til et stykke som skildrer Nordlyset(?), komponist F.J. Berg/Beppe (fra Harstad) Flute mystery op.66b – spille for Emily Beynon (som stykket er skrevet til) Medvirkende: strykeorkester + harpe (Nordic Harmony?)
George Crumb (Amerikansk, moderne/Avant-garde, klang), Vox Balaenae Inspirert av et opptak av en hval. Mange temaer som er gjenkjennelige (haisommer?). Medvirkende: electric flute, cello and amplified piano, Varighet: cirka 20 min.
Wil Offermanns, Nedelandsk fløytist/komponist, Honami (vind i en risåker) – japansk shakuhachi preg https://www.youtube.com/watch?v=jQj56KNPcJs , naturlige lyder https://www.youtube.com/watch?v=H4kRhTpUBmg
Le merle noir, Messiaen
Økofanfare, Lasse Thoresen. Har allerede møtt Trine Knutsen, og skal spørre om en time med Maiken M. Schau.
Atli Heimir Sveinsson, 21 sounding minutes
Kalaïs
De ovennevnte punktene er kun musikk skrevet fra 1900 og frem til i dag.
Forslag til tidligere skrevet musikk:
Vivaldi: “La notte” eller “La tempesta di mare” (traverso – lytt til) Enkelheten, mange likheter til årstidene https://www.prestomusic.com/classical/products/7943149–vivaldi-flute-concertos#reviews
Schubert, Truckne Blumen (mulig jeg øver inn dette stykket og gjør et opptak av det med Gonzalo før sommeren 2020)
1.mars 2020 kl. 12, Levinsalen “FLØYTENS NATURSPILL: Lunsjkonsert med japansk tema”
Wil Offermanns, Honami 9’
Takashi Yoshimatsu, Digital Bird Suite 20’
15.mars 2020 kl.18, Hellviktangen Kunstkafé (AVLYST, utsatt til etter Corona-situasjonen)
“FLØYTENS NATURSPILL: Toward the sea”
Toshio Hosokawa, Kuroda-Bushi arr. for altfløyte 5’
Tōru Takemitsu, Toward the Sea III 12’
(Solostykke for harpe, Deux Arabesques av Debussy)
https://www.hellviktangen.no/event/floyte-og-harpe-konsert/
"FLØYTENS NATURSPILL: Eksamenskonsert"
25.mai 2020 kl. 14:30 (utsatt?)
Antonio Vivaldi, Fløytekonsert nr. 2 i G-moll “La Notte” op. 10, RV 439. 10’
Olivier Messiaen, Le Merle Noir 6’
George Crumb, Vox Balaenae 20’
Lasse Thoresen, Økofanfare 4’
Innspilte “pauseinnslag” som spilles ved scenerigg, ca. 5’
I tillegg til at jeg har natur som tema, så vil jeg fokusere mye på min sceniske bevissthet og tilstedeværelse. Jeg ønsker å nærmest forsvinne inn i en egen verden, som jeg håper at kan smitte over på et publikum. Det å kunne glemme at man lever i en travel by, få fri fra alt støyet og å lage en atmosfære der man lytter direkte og med tilstedeværelse til musikk – er et av mine mål med prosjektet.
Scenisk bevissthet (lite mulighet for oppfølging/veiledning, så her må jeg spille på egne erfaringer og veiledning fra fløytelærerne mine).
Naturinntrykk, inspirasjon.
Lyskastere/lyskunst, her er idéen å sette publikum i nye stemninger for hvert stykke, gjerne med gode overganger.
Bilde-/videoshow (Carlas idé, hennes romkamerat lager videoer av natur).
Er sceneoppsettet eller visuelle viktig for stykket? Prøv å unngå unødvendig mye fokus på det som ikke er eller skal være del av lydbildet. Lyd på siste konsert: det som er mikket opp bør være etter det som spilles akustisk, derav rekkefølgen for siste konsert.
Fokus på ulike type klanger, mitt sound.
Utforske ulike type kammergrupper, helt solo og/eller med akkompagnement.
Det er viktig for meg å holde fokus på å få kommet gjennom en god del repertoar fremover. Dette kan også hjelpe meg lenger på vei med å finne de stykkene jeg ender opp med å ha med i masterprosjektet. I tillegg så skal jeg gjøre en god del Research i og rundt stykkene jeg har fastsatt og hvordan de klaffer med temaet.
Hovedveiledere i prosjektet mitt er Trond Magne Brekka og Tom Ottar Andreassen. Jeg har fått mye hjelp med shakuhachi teknikker og innføring av japanske musikktradisjoner i Trond Magne sine fløytetimer. Og Tom Ottar har lyttet til mye av kammermusikk-repertoaret, han har blant annet spilt og fått noen tilbake meldinger på Vox Balaenae fra Goerge Crumb. Dette gjør at jeg kommer enda tettere på hva komponisten selv ønsket å formidle med stykket, og det ser jeg på som svært positivt. Jeg ønsker også å ta kontakt med Lasse Thoresen og Maiken M. Schau for å komme tettere på “Økofanferen” og stykkets innhold.
Se vedlagte youtube-kilder tidligere i prosjektbeskrivelsen, der er de satt i kontekst til de ulike stykkene.
Boka “Flute and Shakuhachi”, editors Kondo Jo og Joaquim Bernítes, utdrag: “One sound” av Tōru Takemitsu.
“Kuroda-Bushi” http://www.paulmberger.com/2010/12/04/kuroda-bushi-a-translation
Dokumentar om Shakuhachi https://www.youtube.com/watch?v=xVskmGjjd4c
Dokumentar om Shakuhachi https://www.youtube.com/watch?v=96VPBtUrBdM
Intervju med Tōru Takemitsu https://youtu.be/ewlSH7i3bDI
Lese/se dokumentar om Japansk musikk og natur (forslag Kjell Tore)
Ta timer med fokus på Shakuhachi-teknikker (basics, uttrykk etc.) – Trond Magne
Sette meg godt inn i stykkene, hva er tanken/idéen bak, komponist, hva kan jeg tilføre musikken?
Få innspill gjennom å spille det for HI-lærere eller andre relevante lærere (Tanja Orning, Ellen Ugelvik, Isabelle Perin, Maiken M. Schau, Trine Knutsen etc.), og på masterforum.
Gjøre noen “prøvekonserter” med repertoaret jeg evt. vil bruke i prosjektet. Se hva som fungerer og ikke. Gjerne på Gjøvik el. steder utenfor Oslo for eksempel.
Finne ut hvordan jeg forbereder meg best mulig med tanke på formidling og bruk av rom til siste eksamenskonsert.
Ta kontakt med AV-avdelingen ved NMH; er det mulighet for å gjøre en god videoproduksjon av eksamenskonserten?
Konsertlokale med godt akustisk utgangspunkt og muligheter for god lyssetting
All around sound – Sentralen? Levinsalen? Ute i naturen?
Kammermusikere – det å kunne samarbeide deler av masterprosjektet med noen likesinnede. Der har jeg klart å finne musikere som spiller veldig godt på lag med meg:
Trio til G. Crumb: Carla F.B. (piano) og Clara L. (cello)
Harpe til Takemitsu: Aseta Koloeva
Strykere og cembalist til Vivaldi: Mari Okshovd (fiolin), Hsiang-Yin Hsiao(fiolin), Francesca W. Vilalta (bratsj), Clara Lindenbaum (cello), Hanna Cronhjort (bass), Miguel Espinoza (cembalo). Forhåpentligvis har de fortsatt mulighet etter sommeren.
Carla (pno.) og Becky (vcl.) – vi har hatt to møter og snakket om prosjektene våres der vi prøver å linke dem litt opp mot hverandre. Vi bestemte oss til slutt for å gå hver våres vei med prosjektene våres.
Youtube, bruke deler av videoshowet med musikk og evt. tekst. Gjøre noe samfunnsaktuelt? Lage en liten dokumentar om konseptet/idéen for eksempel. (Se masterprosjekt del 1 – video)
Dele det på andre sosiale medier
Facebook-arrangement
NMH-arrangement
Plakat
Internettannonse
Bilder, fotograf: Inger Tone og Aslak
Offentlige fremføringer, ca. 45 min.
Link til publiserte Youtube-videoer:
Masterprosjekt "FLØYTENS NATURSPILL"
Det første jeg tenker på når jeg tenker på masterprosjektet mitt, er at det har vært en lang prosess og at denne måten å planlegge prosjekt på har vært veldig lærerikt. Jeg gikk mange runder med meg selv og lurte på om temaet til prosjektet var godt nok og om det ville gjøre et inntrykk på publikumet mitt. Selv om natur og miljø er blitt et veldig dagsaktuelt tema, også innenfor musikkbransjen, så ble jeg mest inspirert av egne interesser og engasjement. Jeg ønsket å utvikle min egen formidling gjennom å vise en del av min identitet. Dermed tenkte jeg at natur-temaet kunne passe bra, blant annet med tanke på at jeg kunne velge et variert repertoar som utfordret meg på de måtene jeg ønsket.
Målene for min utøvende utvikling i prosjektet var klare:
Skape en stemning som gjør at musikken er i sentrum, ikke bryte med musikken for eksempel, men finne balanserte omgivelser i «pakt» med musikken.
Bruke lytting som et konkret virkemiddel i form av å trekke folkets interesse inn i naturen. Vekke følelser og engasjement hos lytteren. Snakke med publikumet i etterkant av konsertene – bruke feedback til min fordel for utvikling.
Bringe alle ønskelige virkemidler inn, godt gjennomtenkt konsept og tydeliggjøre min identitet og musikalitet i et prosjekt.
Utforske ulike kammermusikkbesetninger og i ulike settinger, komme i kontakt med flere medstudenter.
Shakuhachi, lære mer om instrumentet (teknikker hovedsakelig) og kulturen/tradisjonen rundt det.
Bruk av lydteknikk, første gang jeg gjør et stykke med electronics[1] og med forsterkede/«amplified» instrumenter[2].
Bli bedre til å promotere egne prosjekt. Muntlig promotering, arrangement på Facebook, bilder, kontakte ulike lokaler/samfunn[3] etc.
Planleggingen og organiseringen rundt dette masterprosjektet har inneholdt mange aspekter, omveier og rom for å læring gjennom å prøve og feile. Det å lede et prosjekt har vært utfordrende blant annet med tanke på å finne de kammermusikerne jeg klarer å samarbeide godt med. Det innebar å finne de riktige folkene til å hjelpe meg med det rent tekniske rundt konsertene; lokale, lys og lyd. Og ikke minst å kontakte de ulike lærerne som kan hjelpe til i prosessen som er å utvikle det musikalske aspektet. Alt som innebærer det å få fysisk gjennomført de idéene man har for prosjektet.
Jeg søkte om økonomisk støtte gjennom NMH til arrangering av konsertene, og fikk det tildelt. I tillegg, så har jeg prøvd å få støtte gjennom skolen til å få et par ekstra timer[4] med biveiledere som allerede jobber ved NMH. Dette fikk jeg dessverre avslag på. Det er tross alt et prosjekt der det bør være mulighet for mest mulig utøvende utvikling, og jeg får dermed ikke muligheten til å fordype meg like mye i repertoaret som jeg hadde ønsket.
De første 45 minuttene av masterprosjektet, altså del 1, delte jeg inn i to konserter. Henholdsvis den 1. mars, så hadde jeg en lunsjkonsert i Levinsalen, med ca. 30 minutter repertoar, og videre var planen å spille den andre konserten 15. mars på Hellviktangen Kunstkafé[5]. Idéen for disse konsertene var å gjøre to ganske enkle, men likevel med et gjennomført tema – hvor jeg samlet de japanske naturinspirerte stykkene. Formatet ble som en vanlig konsert, hvor jeg satte meg mest mulig inn i japanske tradisjoner og musikk-kulturen derfra. Jeg prøvde blant annet å imitere et rituale fra det japanske Noh-teateret, der de går inn på scenen på en veldig spesiell måte. Dette fikk jeg tilbakemeldinger på at satte en spesiell stemning i rommet, nærmest meditativt – noe som var formålet med nettopp denne akten.
Det var veldig givende å snakke med publikumet mitt etter denne første konserten. De ga meg mye ros med tanke på repertoar og formidling, men også noen konstruktive tilbakemeldinger; som at jeg kunne brukt stillheten mellom satsene i Digital bird suiten mer aktivt – noe som gjerne vekker oppsikt i et publikum. I tillegg, var ikke dette den konserten hvor jeg klarte å finne den indre roen som jeg ønsket, og dermed ble ikke fokuset alltid rettet 100 % til musikken dessverre. Pratingen i forkant av konserten gjorde meg ekstra nervøs og det førte eksempelvis til at jeg “kontrollerte” klangen eller spilte mer teknisk anspent. Jeg ser uansett på dette som en veldig fin erfaring å ha med seg videre.
Disse tilbakemeldingene og erfaringene jeg har gjort meg, ønsker jeg å ta med meg videre til siste og avsluttende eksamenskonsert. Dette blir selve høydepunktet i masterprosjektet, der jeg forhåpentligvis får gjort en konsert i et større format. Her får jeg utforsket rommet med lys- og lydteknikk, samt å dra inne enda mer av det kammermusikalske. Jeg har satt sammen et mer variert repertoar, som viser enda mer av min identitet, mens første del av prosjektet var et slags dypdykk i noe av det japanske – der musikken alltid har hatt en nær tilknytning til natur.
Til slutt, ønsker jeg å påpeke noe angående organiseringen fra skolen sin side. Vi som studenter har fått lite oppfølging, spesielt det første studieåret, med tanke på masterarbeidet. Det har vært vanskelig å skjønne hvem man skal kontakte når jeg har hatt forskjellige spørsmål, spesielt det med å få ekstra veiledningsressurs. Vi som masterstudenter har måttet kjøre vårt eget løp på de fleste måter, og det virker ikke helt som vi har hatt noen tydelige ansvarspersoner som har hatt helt kontroll på hva vi driver med. Jeg skulle ønske at vi fikk mye mer oppfølging, konkretisering av hva prosjektet må/bør inneholde (også muntlig, ikke kun på NMH sine nettsider) og et bedre planlagt forum for masterstudenter – det hadde kanskje åpnet flere muligheter for samarbeid på tvers av instrumentgrupper og jazz/klassisk.
Jeg forstår så klart at masterprosjektet handler mye om å kunne klare å jobbe selvstendig, formidle hva et prosjekter går ut på og ikke minst gjennomføre de idéene man har mest mulig på egenhånd. Dette er som nevnt gode erfaringer jeg vil ta med meg videre. Og kanskje det er litt slik uansett; at når vi kommer ut i den store musikkbransjen, så må vi mest mulig ta initiativ på egenhånd.
Økofanfare av L. Thoresen, det følger med en lydfil som settes på underveis i stykket ↩︎
Vox Balaenae av G. Crumb, preparert piano og alle instrumenter mikket opp ↩︎
Tok kontakt med det japanske miljøet i Oslo bl.a. ↩︎
Utenom hovedinstrument og akkompagnement timer ↩︎
Avlyst pga. Covid-19. Konserten vil bli arrangert når det åpnes opp for konserter med publikum igjen ↩︎