Lise Hovik (2024) «Teater Fot skaper kunst for de minste».
Artikkel om prosjektet på Kulturkraft.no
Lise Hovik (2024) Operafrø som stedsspesifikt teater.
Artikkel i Propellens fanzine nr 1. 2024 s. 34-36.
Hedda og Idunn Fredly (2.5.2024)
Samtaleanmeldelse i Periskop: «Det skjøre og det kunstferdige»
Med kunstnerisk forskning forstår jeg en forskningsprosess der kunstens skapende prosesser er arbeidsmåten, men som starter med en intensjon om å forske, ikke kun å skape kunst. Tema, startpunkt, forutsetninger og synsvinkel bør skrives frem. Kunstnerforskeren må forholde seg til verden, til sine materielle omgivelser og sin spesifikke kontekst både i tid og rom. Det er også nødvendig på et punkt i forskningsprosessen å formulere et eller flere presise forskningsspørsmål, selv om disse ikke alltid er tydelige fra begynnelsen. Etiske perspektiver må belyses, og formuleres, med tanke på hvorfor dette forskningsprosjektet er viktig, og for hvem. Forskningsmetoder og verktøy er en del av undersøkelsen, og virker inn på resultatet, så det er viktig å beskrive hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Til sist er det nødvendig å formidle resultater gjennom ulike former for dokumentasjon, før prosjektet evalueres, og forskeren må ta stilling til eget arbeid. På denne måten skiller ikke kunstnerisk forskning seg betydelig fra annen forskning, men det personlige utgangspunktet og den kunstneriske ideen er kanskje mer fremtredende enn i mye annen forskning.
Operafrø-prosjektet ble først og fremst formulert som et stedsspesifikt kunstprosjekt, som skulle undersøke samspill med en uvant publikumsgruppe (babyer under ett år), gjennom klassisk musikk (Vivaldi) og samspill med "mer-enn-menneskelige agenter" (frø og trær).
De fire årstidsforestillingene skulle skapes gjennom et helt år, og skulle bevege seg både utendørs og inne. Formen skulle være rituell, nonverbal og musikalsk, med trommer og sang som viktigste kommunikasjonsverktøy
Fordi prosjektet undersøkte forhold som var temmelig uutforsket fra før, så lå en rekke forskningsspørsmål allerede og ventet på oss (hvordan / hva skjer / hvilke muligheter og utfordringer etc.) Men de mer presise formuleringene kom først underveis eller i etterkant av prosjektet.
På denne siden vil jeg presentere ulike forskningsspørsmål, og ulike måter å besvare dem på. Presentasjonen her på RC vil danne prosjektets forskningsmateriale og dokumentasjon, og fungere som referanse for diffraksjoner i form av teoretiske analyser / poetiske tekster / konferansebidrag og presentasjoner.
NERA Conference, Aarhus 4. mars 2026
Courage and Agency in Education for the Present
BLÆK Network - Sustainability SIG Symposium on:
Lise Hovik
Individual abstract
Listening, Voice & Rythm with Toddlers
This presentation is about the courage and agency of moving outside the hegemony of verbal human communication through playing, listening and improvising with voice and rhythm together with babies. I will explore the relationship between sounds of the world and poetic sounds, the ones that we choose, create, shape, practice and repeat – together with children.
I have used Deleuze & Guattari’s chapter 11.1837 On Repetition in A Thousand Plateaus. Capitalism and Schizophrenia (2005) to analyse some real musical improvisations in performances for babies (babyopera). I have been listening to understand how music is made in the moment, based on a composed theme, improvising and wickering with sound, voice and rhythm. How the repetition creates a home, and how lines of flight create music. How babble and music can become a bridge between a safe home and poetic flight.
It may be intriguing to discover that the sympoiesis / co-creation, (Haraway, 2016) to provide space, entrance and access to soundscapes where young children can participate in sympoietic listening, playing and musical improvisation, has become narrow. The arts are being squeezed out from curriculum, even in Early Childhood education. Our society, and the educational system specifically, is not rigged for listening, but for expression, production, growth and profit. How can listening, playing, music, poetry and sympoietic processes with nature give space to what is overrun and displaced by the noise of human supremacy in public and educational space?
Bringing young children into a listening atmosphere is about opening up for attentive inter/intraplay. Based on the artistic research projects Lydhør (2025; Hovik, 2025) and the performance Operafrø (Teater Fot, 2023), I will present some expressive and wickering soundscapes from the research material. The findings and relevance of this research point to the significance of listening, sound and music in sympoiesis with the youngest children, and to the benefits of musical communication in pedagogy of Early Childhood.
Together with the sustainability SIG of the research network BLÆK, the collaborative wickering with sound material will reach out to meet a new soundscape of the symposium.
References
Deleuze, G. & Guattari, F. (2005) Tusind Plateauer. Kapitalisme og Skizofreni. (Lyngsø, N. Overs.)
Det kongelige danske kunstakademis billedkunstskoler. (Opprinnelig utgitt 1980).
Haraway, D. (2016) Staying with the trouble. Duke University Press.
Hovik, L. (2025) Lydhørt Samspill. Om samskapende økosentrisk kunstpedagogikk med småbarn. Fagbokforlaget.
Lydhør (2025). Homepage. https://lydhorikongsgarden.wordpress.com/
Teater Fot (2023). Operafrø. A babyopera. https://teaterfot.no/operafro/
BØV, Aarhus 10. mars 2026
Avslutningskonferansen
Børns møde med den nationale kulturarv
Lise Hovik
Keynote
Operafrø-fortellinger
For konferansedeltakerne vil Lise Hovik holde et opplegg omkring prosjektet Operafrø, en babyopera i samarbeid med Ringve Musikkmuseum og Ringve botaniske hage, NTNU i Trondheim. Her vil hun presentere prosjektet, som Teater Fot utviklet i samspill med frø og trær i hagen gjennom årstidene. Forskningsperspektivene berører et mer økosentrisk verdenssyn, der både natur og mennesker deltar i et større drama. Prosjektet undersøker en mer likestilt og lyttende posisjon både kunstnerisk og forskningsmetodisk. Barselforeldre og babyer deltar i vandreforestillingen med sang, trommer, babling, pludring, bjeller og frø, fra hagen og inn i museet. Forholdet mellom små og store mennesker, enorme gamle trær og lyden av frø setter forholdet mellom kunst og natur i spill, og peker mot en mer verdensvendt og samskapende kunstpedagogikk, med rom for det mer-enn-menneskelige. Presentasjonen på BØV-konferansen vil gi mulighet til å delta i samspill med noen av disse elementene.
