I løpet av prosjektet har jeg arbeidet på ulike måter. Jeg begynte med å gjøre lydopptak; alle disse er gjort med en enkel Zoom H2n Handy Recorder, og Øistein Sommerfeldts Vårlåter ble spilt inn i sin helhet i hvert opptak. Deretter har jeg brukt Reaper til å klippe og redigere opptak. Siste del i prosessen med å få til et kunstnerisk resultat var å legge bilder og film til lydfilene. Også dette arbeidet ble gjort i Reaper.
Da det kunstneriske produktet var ferdig begynte arbeidet med å kommunisere med publikum og få høre andres opplevelser av arbeidet mitt.
Som nevnt innledningsvis har jeg i dette prosjektet hatt et ønske om å engasjere publikum, og når man ikke har mulighet til å møtes i konsertsalen ønsket jeg å legge bilder til musikken. Men hvilke bilder skal brukes? Hva er intensjonen med bildebruken? Hva vil jeg oppnå?
Det sies at musikk er følelsenes språk, og jeg har med dette prosjektet ønsket å vekke følelser og minner hos publikum, samt nysgjerrighet knyttet til rommet musikken er innspilt i. Den danske musikkpedagogen Frede V. Nielsen skriver det slik:
Videre mener Nielsen at det er viktig å skille mellom de stemninger og følelser som musikken uttrykker, og de faktiske stemninger og følelser som vi opplever som individer.
Mitt ønske om å lage tre ulike opplevelser for lytteren bunner i dette. Jeg vil gi lytteren mulighet til å oppleve musikken i seg selv, samt vise dem hvilke minner musikken gir meg i form av mine egne bilder. Til sist vil jeg avsløre rommene innspillingene er gjort i for lytteren.
I sin omtale av musikalske opplevelser bruker Frede V. Nielsen ordet «objekt» om et musikalsk forløp, noe som må oppleves av et aktivt, opplevende «subjekt».
Øistein Sommerfeldts komposisjon, min utøvelse samt det visuelle kan i denne sammenheng forstås som objektet. Likevel vil opplevelsen av disse tre filmene ikke være det samme for alle som ser og hører dem, nettopp fordi hvert individ i et hvert publikum har med seg sine egne erfaringer, tanker og følelser inn i den nye opplevelsen.
Da jeg bestemte meg for å dele arbeidet mitt med et publikum bestemte jeg meg også for at jeg ønsket å få høre om deres opplevelse av produktet. Det var viktig for meg å ikke lage for mye arbeid for publikum, da jeg var redd for at en forventning om utfyllende tilbakemeldinger kunne skremme lyttere vekk heller enn å få dem engasjert. Jeg ønsket også å gjøre kommunikasjonen med publikum enkel og personlig. Derfor skrev jeg disse to meldingene som jeg sendte på Messenger til 30 venner og bekjente, med en lenke til filene i DropBox:
For å organisere arbeidet med tanke på publikums tidligere erfaringer delte jeg lytterne inn i tre ulike grupper:
Jeg hadde på ingen måte forventet at alle jeg sendte klippene til skulle respondere, men av de 30 menneskene jeg sendte til fikk jeg faktisk svar fra over halvparten. Og i tillegg til å få høre om deres opplevelser med musikken fikk jeg også flere fine samtaler med mennesker jeg ikke snakker så mye med i hverdagen. Det var en veldig positiv erfaring å ta med seg.
En av mine første tanker rundt dette prosjektet var å gjøre tre opptak i tre ulike rom, og dette skulle foregå hjemme. Jeg spilte inn alle tre opptakene etter tur, og lyttet til dem etterpå:
Første opptak ble gjort i TV-stuen - et relativt lite rom med få møbler og tepper som demper den naturlige romklangen, men med et tørkestativ med klær så klangen skulle bli litt dempet likevel. Opptaket ble gjort mens huset var tomt, for å få med så lite annet støy som mulig. Mic gain var satt på 10 (høyeste), og opptakeren ble plassert i vinduskarmen mens jeg sto ca. tre meter unna. Her er utdrag fra 3. sats - Lys vårmorgen:
Andre opptak ble gjort i kombinert stue og kjøkken - et rom som er mye større enn TV-stuen og med flere møbler som demper klangen. Dette opptaket ble gjort mens det var andre mennesker i huset. Kaffetrakter var slått på, og bestikk ble ryddet bort. Tanken var å få et «hverdagslig opptak» med noe av den støyen som kan være rundt meg når jeg vanligvis øver hjemme. Opptaker ble plassert på kjøkkenøyen ca. to meter fra meg. Her er utdrag fra 1. sats - Fløytelåt:
Tredje opptak ble gjort i støyfritt kombinert stue og kjøkken, men med verandadøren åpen. Opptakeren ble plassert ute på verandaen for å få med fuglekvitter og andre lyder utenfra, og tanken var at opptaket skulle vise hvordan jeg høres ut for naboer og andre forbipasserende. Her er det større avstand mellom meg og opptaker - ca. fire meter. Utdrag fra 3. sats - Lys vårmorgen:
Etter å ha lyttet til disse tre opptakene fikk jeg lyst til å gjøre nye innspillinger med nedjustert mic gain. Jeg ble også inspirert til å gjøre flere innspillinger ute, ikke bare med fugler, men også med vann eller annet støy.
Av erfaringene jeg gjorde meg etter første runde med opptak bestemte jeg meg for å gjøre færre opptak i hver runde for å lytte etter om jeg måtte gjøre endringer i for eksempel mic gain. I andre runde satte jeg derfor ned mic gain fra 10 til 6 og gjorde kun to innspillinger: ett i TV-stuen og ett i kombinert stue og kjøkken med opptakeren ute på verandaen.
Før første opptak flyttet jeg tørkestativet med klær ut fra rommet, ellers er avstand og plassering likt som i første runde med opptak. Her er utdrag fra 3. sats - Lys vårmorgen:
I et forsøk på å dempe sus fra vinden i dette opptaket tredde jeg en sokk utenpå opptakeren. Bortsett fra det og at mic gain er satt ned er dette opptaket gjort med samme avstand og plassering som 3. opptak i første runde. Fuglenes aktivitet kunne jeg selvfølgelig ikke styre, men da opptaket ble gjort tenkte jeg at det skulle bli med en del fuglekvitter også på dette opptaket. Utdrag fra 3. sats - Lys vårmorgen:
Etter å ha lyttet gjennom opptakene fra andre runde sa jeg meg fornøyd med lyden i TV-stuen, men ønsket fortsatt å gjøre flere opptak med fuglekvitter. Jeg fikk også en tanke om å skape en illusjon av å være utendørs selv om innspillingen skulle foregå innendørs.
Neste opptak i kombinert stue og kjøkken med opptakeren ute på verandaen ble gjort på samme måte som tidligere, men nå uten sokk. Håpet var å få med så mye lyd fra fuglene som mulig. Her er utdrag fra 3. sats - Lys vårmorgen:
Med inspirasjon fra fuglene og med en idé om å ta med fløyte og opptaker på en tur i naturen, samt stykkets andre sats - Veslebekken - fikk jeg lyst til å forsøke meg på å skape en illusjon av natur innendørs. Jeg tok derfor med meg fløyte og opptaker på fullt flislagt bad og satte på svakt trykk på vannet i både vasken og dusjen. I tillegg plasserte jeg en liten plastkrakk i dusjen så vannet kunne renne via denne og ned på flisene. Opptakeren plasserte jeg nærmere dusjen enn vasken, mens jeg selv stod et par meter fra opptakeren. Her er utdrag fra 1. og 2. sats - Fløytelåt og Veslebekken - og overgangen mellom dem:
Etter tre runder med opptak i eget hjem bestemte jeg meg for å endre «rommet» totalt. Jeg hadde nå flere opptak som kunne brukes i et endelig produkt, men ønsket å gjøre å nye opptak utenfor hjemmet.
I første omgang ønsket jeg å gjennomføre idéen om å en innspilling ute i naturen, gjerne med både fuglekvitter og rennende vann i bakgrunnen. Fløyte og opptaker ble derfor med på ferietur til Vik i Sogn på forsommeren. For å ha mulighet til å lytte litt underveis ble også headset som kunne kobles direkte til opptakeren med, samt et mobilkamera for å slippe å notere ned egen og opptakerens plassering, men også i håp om at bilder kunne brukes i kombinasjon med lydopptak for å forsterke lytterens opplevelse.
Tanken med innspillingen i naturen var å finne et sted uten trafikkstøy, men også uten for mange forbipasserende mennesker. Etter et par dager i Vik på utkikk etter fine plasser for innspilling fant jeg et stille sted langs en liten elv. Begge opptak ble gjort der, men med ulike plasseringer.
Første opptak ble gjort få meter fra en oppdemming i elven, og for å dempe støyet fra eventuell tråkking på grusstien ble opptakeren plassert oppå sykkelsetet. Som man kan se av bildet er naturen og været et veldig godt utgangspunkt for å spille vårlåter, og jeg håpet også å få med litt av fuglelivet i trærne på opptakene. Her er utdrag fra 4. sats - Fjell-lengt:
Femte runde med opptak ble gjort noen uker etter fjerde runde og jeg hadde ikke spilt Vårlåtene på en stund. Jeg hadde fått en avtale om å få spille i Helitrans sine hangarer på Værnes, og skulle på forhånd i utgangspunktet kun gjøre ett opptak på badet for å forsikre meg om at jeg var innspillingsklar.
Under oppvarming ble jeg oppmerksom på regnet utenfor, og bestemte meg for å sette opptakeren på verandaen som tidligere - men nå med paraply over. Etter erfaringene fra tidligere ble mic gain stående på 6. Her er utdrag fra 1. sats - Fløytelåt:
Opptaket på badet ble denne gang gjort med mic gain nedjustert til 4, og jeg har fått avstanden mellom meg og opptakeren så stor som mulig - ca. 4 meter. Målet er å få stor klang og litt gjenklang uten at volumet blir for høyt. Utdraget er fra 5. sats - Leik i Vårbakken:
Da jeg var ferdig med innspilling på badet og i ferd med å pakke ned hørtes plutselig et tordenbrak og regnet tok seg opp igjen. Jeg ønsket mer regn på opptaket, og satte derfor opptaker og paraply på verandaen igjen og gjorde et nytt opptak, nå med mic gain nedjustert til 4 etter opptaket på badet. Her er samme utdrag som i første opptak, men nå med mer regn:
Fjerde opptak ble gjort i den største av Helitrans’ hangarer på Værnes. Hangaren er ca. 1100m2 med takhøyde på ca. 10m, og det stod flere fly og helikopter inne. Mic gain står fortsatt på 4, og det er ca. 4 meter mellom meg og opptakeren. Opptaket ble gjort på en vanlig hverdag, og det var derfor flere som jobbet og pratet i rommet mens jeg spilte inn. Det var også folk på jobb i kontorlokalene rundt som kom for å høre på. Fløytemusikk er ikke en del av deres normale arbeidsdag, så flere gjorde filmopptak underveis. Jeg fikk også mange hyggelige kommentarer og ønsker om å komme tilbake og gjøre flere opptak. Her er utdrag fra 4. sats - Fjell-lengt:
Siste opptak ble gjort i en mindre hangar; areal på 682m2 og takhøyde på 8m. Det står færre fly og helikopter her, men det er en del oppbevaringshyller i tre og flere andre ting som demper klangen i rommet. Her er utdrag fra samme sted som i fjerde opptak; 4. sats - Fjell-lengt:
Etter de fire første rundene med opptak startet jeg arbeidet med å sette sammen et helhetlig produkt. Jeg hadde da totalt ni innspillinger av hele Sommerfeldts Vårlåter, og begynte med å sette alle disse i egne tracks i Reaper. Videre klippet jeg opp alle opptakene slik at det skulle bli enklere å skille satsene, og så slettet jeg de satsene med for mye input. Deretter begynte jeg å jobbe systematisk:
Først lyttet jeg gjennom 1. sats - Fløytelåt fra de ulike opptakene. Underveis valgte jeg bort dem jeg ikke var fornøyd med, og til slutt sto jeg igjen med de to versjonene med opptakeren plassert på verandaen fra runde nr. 2 og 3 (med og uten sokk), samt det første opptaket som ble gjort i Vik. Da jeg endelig hadde bestemt meg slettet jeg de andre innspillingene fra første sats og arbeidet videre på samme måte for å finne en fin versjon av 2. sats - Veslebekken.
Etter å ha lyttet gjennom de ulike versjonene i 2. sats sto valget til slutt mellom opptaket fra verandaen i tredje runde og opptaket som ble gjort på badet. Jeg var mer fornøyd med opptaket på verandaen, spesielt med tanke på egne musikalske prestasjoner, men på grunn av tittelen på satsen (Veslebekken) gikk jeg for opptaket som ble gjort på badet.
Slik fortsatte jeg å lytte gjennom og velge ut resten av satsene, og jeg valgte bevisst å «bytte rom» mellom hver sats. Til slutt endte jeg opp med denne kombinasjonen:
Deretter begynte arbeidet med å sette sammen de ulike satsene til et helhetlig produkt. Her måtte jeg blant annet justere volumet på opptakene for å få et jevnt lydnivå totalt. Opptaket gjort på badet hadde for eksempel vesentlig høyere lyd enn opptaket som ble gjort i ved elven i Vik med stor avstand mellom opptakeren og meg.
Videre brukte jeg en del tid på å lage «naturlige» overganger mellom de ulike satsene. En av utfordringene var å finne riktig varighet på pausene mellom satsene, mens en annen utfordring var å finne gode løsninger for overgangen mellom de ulike rommene slik at bagrunnsstøyen ikke ble for dominerende for lytteren. Overlapping av spor og fading var gode verktøy i denne prosessen.
Da jeg var fornøyd ble Reaper-filen konvertert til mp3, resultatet kan du høre her:
Etter at femte og siste runde med opptak var gjennomført bestemte jeg meg for å lage et nytt produkt der også de siste innspillingene ble inkludert i resultatet. Jeg begynte på samme måte som da jeg begynte på det første produktet og satte absolutt alle opptak inn i egne track i samme prosjekt i Reaper, men denne gangen ble arbeidet gjort enda mer systematisk.
I tillegg til at alle opptak ble klippet ga jeg også hver sats en egen fargekode, slik som dette:
Deretter lagde jeg en oversikt over de ulike innspillingene av hver sats. Jeg lyttet først gjennom de ulike opptakene av første sats og tok en avgjørelse på om det kunne brukes. Deretter gjorde jeg det samme på de fire andre satsene. Tanken var å ikke notere mer enn «ja» eller «nei» i skjemaet, for å luke vekk de opptakene som virkelig ikke kunne brukes på grunn av feilspilling, for høy input på opptakeren og så videre. Dette var likevel ikke like enkelt som jeg hadde trodd, så etter første runde så skjemaet slik ut:
Sporene som ikke skulle brukes ble slettet fra Reaper, og så ble de sporene og satsene som stod igjen organisert slik at tomme spor ble slettet, og de hullene som oppstod mellom satsene ble tettet. I og med at jeg hadde fargekodet satsene ble dette et greit utgangspunkt for videre arbeid.
Når jeg nå hadde fjernet en god del opptak som ikke kunne brukes startet jeg prosessen på nytt med ny oversikt over nåværende opptak. Denne gangen ville jeg notere mer på de satsene jeg kunne tenke meg å bruke, slik at det ble lettere å velge ut de endelige opptakene til slutt. Etter denne runden med lytting så skjemaet slik ut:
Da de opptakene som ikke skulle være med videre var slettet fra prosjektet så arbeidet i Reaper slik ut:
Alle opptak som lå inne i prosjektet nå kunne brukes, selv om noen i så fall måtte redigeres. Jeg bestemte meg for å lytte gjennom de opptakene som kunne brukes i første omgang, og begynte å lytte etter helhet. Hvilket rom passet det å begynne i? Kunne jeg ha to like rom etter hverandre?
Rom, klang og bakgrunnsstøy ble til slutt viktigere faktorer enn den musikalske utførelsen i dette arbeidet. Jeg endte med å sette sammen et produkt der lydbildet forandres fra sats til sats, og brukte også her tid på å finne riktig volum og overganger som ikke ble for brå. Det endelige resultatet av andre produkt kan du høre sammen med filmene i kapittel 3 -Kunstnerisk resultat.
Vi ved nemlig fra vor egen umiddelbare erfaring, at vi oplever megen musik som udtrykkede stemninger, og at vi påvirkes følelsesmæssigt af den. Det samme peger videnskabelige undersøgelser på, og det er slående, at mange mennesker inden for en given musikalsk kultur synes at være enige om, hvilke stemninger en given musikk udtrykker. I hvert fald i grove træk. 1)
Med denne filmen ønsket jeg å gi lytteren mulighet til å forestille seg bilder selv, men med noen føringer. Jeg lagde derfor bilder kun med svart tekst på hvit bakgrunn med tittel på verket og på de ulike satsene. Disse bildene ble laget helt enkelt i Pages på en iPad. Jeg opprettet PDF-fil og tok skjermbilde av sidene. Deretter la jeg alle bildene inn i et eget spor Reaper, og plasserte tittelbildet helt i begynnelsen av lydsporet. Så plasserte jeg alle navnene på satsene i begynnelsen av hver sats, og dro dem ut slik at de varte hele satsen. Til slutt la jeg inn fading på bildene slik at overgangene ikke skulle bli for brå.
Titlene på Sommerfeldts Vårlåter er Fløytelåt, Veslebekken, Lys vårmorgen, Fjell-lengt og Leik i Vårbakken. Det å ha tittelen foran seg kan hjelpe lytteren til å finne egne minner og bilder.
I denne utgaven ønsket jeg å gi publikum et innblikk i mine egne følelser og minner rundt musikken. Jeg beholdt bildene med titlene i begynnelsen av hver sats, deretter søkte jeg gjennom egne enheter etter faktiske bilder av det jeg ser for meg når jeg spiller musikken. Som nevnt tidligere ønsket jeg å gi publikum en ærlig opplevelse. Å finne ferdig redigerte bilder på nettet ville nok ikke vært noen utfordring, men jeg ønsket å dele mine egne minner på en ærlig måte. Jeg har ingen profesjonell erfaring med hverken å ta bilder eller å redigere disse, og lot derfor være å forsøke å «pynte» på minnene mine.
Når bildene til de ulike satsene var valgt ut la jeg også disse inn i Reaper. Jeg har forsøkt å følge musikken i bytte av bilder, og tilpasset overganger etter beste evne.
Med denne filmen ønsket jeg å gi lytteren en enda ærligere opplevelse. Nå skulle ikke filmen preges av fine minner og mine forestillinger knyttet til musikken, men bildene skulle hjelpe lytteren til å forstå rommet og bakgrunnsstøyen som høres i lydbildet. Jeg tok dessverre ikke bilder underveis i hele prosessen, så noen bilder har jeg vært nødt til å gjenskape i etterkant av innspillingene. Flere av bildene er også tatt i andre sammenhenger, men intensjonen har vært å vise lytteren hva han eller hun faktisk hører. Også her har jeg valgt å beholde titlene på satsene.
…stukturen ligger ikke som en materiel realitet i objektet, men som en forestilling, en intention, fx fra komponistens side, og som oplevelsesmulighed og en udfordring for modtageren. Denne intention og denne mulighed er der også, selv om det pågældende musikalske objekt ikke opleves af nogen konkret person. Det er dette, der giver det musikalske objekt dets «objektive» status. (…) Vi opfatter musik som indeholdende og udtrykkende egenskaber, der først bliver forståelige og overhovedet identificerbare, når vi medtænker det aktivt oplevende subjekt. 2)
1) Disse menneskene er profesjonelle musikere eller har studert musikk på høyskole- eller universitetsnivå.
2) Disse menneskene er amatørmusikere som spiller selv og opplever mye musikk i hverdagen, men har ikke utdannet seg innen musikk.
3) Disse menneskene har ingen utdannelse innen musikk og har heller ikke musikkutøvelse som hobby, men de utgjør i mange sammenhenger en stor del av et allment publikum som jeg ønsker å engasjere.
Communication cannot only take place during the important moments. It must be a constant and consistent flow if trust and connection of any profound nature is to occur with our audience and our fellow players. 3)
Min umiddelbare reaksjon når tilbakemeldingene fra publikum begynte å komme var at mange opplever og reflekterer veldig forskjellig. På meldingene jeg sendte ut fikk jeg alt fra fem linjer med tekst, til nesten to fulle A4-sider. Noen er opptatt av hvordan melodiene går eller hva som skjer i bakgrunnen, andre drømmer seg vekk eller lager historier. Jeg ser også at noen har tenkt veldig over at de gir tilbakemeldinger til nettopp meg, mens andre igjen har skrevet notater for seg selv.
I et forsøk på å systematisere tilbakemeldingene lagde jeg et nytt skjema. Av hensyn til de som har sendt meg svar vil jeg ikke legge frem skjemaene i oppgaven, men heller forklare hvordan jeg har arbeidet.
Jeg lagde ett skjema for hver av gruppene nevnt ovenfor, med én kolonne for hver film. Så gikk jeg gjennom de ulike tilbakemeldingene og noterte hovedpoengene i stikkordsform. Deretter lagde jeg fargekoder for å lettere kunne tolke svarene. Eksempler på hva jeg merket meg kan leses i margen.
Fra gruppe nr. 1 var det mange som beskrev bilder og assosiasjoner da de så den første filmen, og at de likte å være alene med musikken og la fantasien løpe. Det er også kommentarer på at enkelte liker lyden av fløyte i uterom/uten romklang, og beskriver at dette oppleves ærlig. For flere i denne gruppen ble film nr. 2 et kaos av inntrykk, fordi deres egne bilder ikke samsvarte med mine, og jeg fikk flere kommentarer på at dette var en rar og uvant opplevelse. I film nr. 3 samsvarer flere av bildene i videoen med det et flertall av lytterne har sett for seg, men for noen blir dette også feil fordi det ikke stemmer overens med deres egen fantasi. Jeg merker meg at mange i denne gruppen fokuserer mye på romklang og er nysgjerrige på bakgrunnslyder. De vil gjerne få svar på hvor opptakene er gjort, men de sier også at bildene tar fokus vekk fra musikken. Flere kommenterte også at støyet fra helikopteret var overdøvende, men at det skjerpet ørene og at de ble mer og mer glad i lyden jo flere ganger de hørte den.
Gruppe nr. 2 er hovedsakelig opptatt av innspillingsrommet og bakgrunnsstøy, men forestiller seg ikke like mange bilder som den første gruppen når de ser den første filmen. Enkelte er også kritisk til klangen i uterommene, og beskriver klangen i disse innspillingene som «død». Etter å ha sett den andre filmen vekkes assosiasjonene hos flere, og veldig mange beskriver egne turer i naturen, opplevelser, følelser og drømmer. Kommentarene til den tredje filmen bærer preg av entusiasme. De fleste setter pris på å se bilder fra der innspillingene er gjort, og flere synes det er stilig at noen av innspillingene faktisk er gjort i en hangar.
Fra den tredje gruppen har jeg naturlig nok fått enda mer splittede tilbakemeldinger enn fra de to andre gruppene. Likevel synes flertallet her at den første filmen blir litt for lang og kjedelig. Noen er opptatt av å høre hva som skjer i bakgrunnen og blir litt forstyrret av dette, mens andre igjen beskriver følelser og bilder de ser for seg. Etter å ha opplevd film nr. 2 er det flere som forteller at de liker bildene, og at de setter pris på at jeg har brukt egne bilder. Selv og noen her mener at bilder og musikk/bakgrunnsstøy ikke passer sammen er det også flere som beskriver egne opplevelser og drømmer, eller skriver at de kjenner på følelser som for eksempel frykt og ensomhet, men også glede og en fornyet energi. Reaksjonene viser likevel at film nr. 3 var best likt. Her forteller flere at bildene samsvarte med egne assosiasjoner, samt at flere nå forstod hvor innspillingene var gjort og derfor fikk tilfredsstilt nysgjerrigheten rundt dette.
I - Fløytelåt
- innspilt ved elven i Vik.
II - Veslebekken
- innspilt på badet med rennende vann for å illustrere bekken.
III - Lys vårmorgen
- innspilt på veranda med masse fuglekvitter.
IV - Fjell-lengt
- innspilt «innestengt» i TV-stuen med en lengsel mot fjellene
V - Leik i vårbakken
- innspilt ved elven i Vik
Femte opptak ble gjort i samme hangar som fjerde opptak, men nå holdt noen på å starte opp et helikopter på utsiden. Alle dører til hangaren var lukket, men jeg plasserte opptakeren mellom veggen og meg for å få med så mye lyd utenfra som mulig. Her er utdrag fra 1. sats - Fløytelåt:
Før andre opptak flyttet jeg meg ca. 20 meter oppover langs elven i håp om å få med mindre susing fra oppdemmingen. På bildene ser man min plassering under andre opptak - på første opptak stod jeg like utenfor gapahuken (kan sees bak treet bak meg på stien). Jeg flyttet også opptakeren vesentlig lenger unna meg og plasserte den nærmere noen trær i håp om at fuglene der skulle høres bedre på dette opptaket. Her er utdrag på 4. sats - Fjell-lengt:
Logg: Innser at tørkestativet med klær tar bort for mye av klangen. Heller ikke helt fornøyd med egen prestasjon.
Logg: Opptakeren tar inn for mye lyd, og jeg fokuserte nok mer på at det skulle være lyd rundt meg enn på f.eks. intonasjon. Fin klang i rommet, så tror opptak her kan bli fint om mic gain på opptaker justeres ned.
Logg: Det ble med overraskende mye fuglekvitter! I enkelte deler av opptaket høres for mye sus fra vinden. Får lyst til å gjøre et nytt opptak med sokk over opptakeren og teste mic gain nedjustert fra 10 til 6.
Logg: Sammenlignet med 1. opptak i første runde er romklangen litt tørrere, og det hjalp veldig å skru ned mic gain. Greit fornøyd med egen prestasjon, men irriterer meg litt over for mye lyd på innpust.
Logg: Her ble fuglene nesten helt borte! Fløyten høres også veldig fjern ut, og jeg innser at sokk ikke fungerte så godt som jeg hadde håpet på.
Logg: Nå høres fuglene bedre igjen, og jeg er fornøyd med balansen mellom fløyte og fugler. Om jeg skulle gjort enda flere opptak ville jeg forsøkt å stille meg utendørs slik at jeg kunne hørt fuglene bedre under innspillingen - i et forsøk på å få til en form for samspill med fuglene.
Logg: Idéen min var ikke så god som jeg hadde håpet på. Lyden fra vannet blir både for statisk og dominerende, og kan i beste fall høres ut som regn på hard plast. Fløytelyden er også for massiv, spesielt på Veslebekken. Tar vare på opptaket, i håp om at det kanskje kan redigeres, eller at jeg kan bruke deler av det som en effekt oppå et annet opptak. Om jeg skulle gjort nye opptak på badet måtte jeg nok skrudd ned mic gain enda noen hakk (nå står den fortsatt på 6), og prøvd å fått større avstand mellom meg selv og opptakeren.
Logg: Lyden fra elven er ganske intens og susete, og er vanskelig å gjenkjenne på opptaket. Enkelte ganger høres fuglene svakt i bakgrunnen, men jeg hadde håpet på mye mer fuglekvitter. Ellers var opplevelsen av å spille ute veldig god! Lite vind, og med opptaker plassert såpass nært bærer lyden godt.
Logg: Det høres at opptakeren er plassert lenger unna både meg og oppdemmingen i elven. Fløyteklangen blir for tynn i begynnelsen av dette opptaket, men det skyldes nok like mye min egen klangbehandling (og muligens et lite vindkast) som avstanden til opptakeren. Fuglekvitteret er fraværende i dette utdraget, men i andre deler av opptaket kan man høre noe mer lyd fra fuglene her enn i det første opptaket.
Logg: Her høres både fugler og regn, men fløytelyden blir hovedfokuset. Da jeg bestemte meg for å gjøre opptak i regnet må jeg ha trodd at det regnet mer enn det gjorde, for jeg skulle ønske at lyden av regn hadde vært tydeligere i opptaket.
Logg: Å justere ned mic gain og få større avstand hjalp veldig på volumet, og klangen ble slik jeg hadde forestilt meg. Innpusten blir av og til litt for tydelig, men jeg er fornøyd med lyden her.
Logg: Regnet er veldig tydelig, mens fløytelyden blir mer distansert. Mot slutten av utdraget fra 1. sats avtar regnet litt, og det blir enda svakere senere i opptaket. Jeg liker de satsene med mest regn, det skaper en sterk kontrast til fløytespillet.
Logg: Hører samtaler i bakgrunnen og en dør som smeller. Jeg liker klangen her veldig godt, det er mye gjenklang og jeg måtte ta meg ekstra tid mellom frasene. På slutten av klippet høres også applausen etter nest siste sats. De som var tilstede kom og gikk underveis i opptaket, og selv om jeg hadde snakket med en del av dem om prosjektet så var dette ikke et publikum som hadde fått noen form for program eller visste hva jeg spilte.
Logg: Det ble nok lyd fra helikopteret! Lyden utenfra tar seg raskt opp, og musikken drukner til tider i helikopterstøyet. Likevel synes jeg det er stilig med så mye støy. Susingen kan oppleves udefinerbar for en som ikke vet at det er et helikopter, og man må lytte ekstra godt for å få med seg musikken.
Logg: Mye klang her også, men ikke fullt så mye gjenklang som i den største hangaren. Hører også stemmer her, men de er mer på avstand og oppfattes derfor ikke så tydelig som i det fjerde opptaket.
- bilder eller assosiasjoner lytteren forestiller seg på egenhånd
- om bildene jeg har lagt på passer/ikke passer med lytterens egne assosiasjoner
- om lytterens fokus er på rommet/bakgrunnslydene, fløytespillet eller bildene
- når lytteren beskriver stemninger/følelser som oppstår
- kritiske reaksjoner eller likegyldige reaksjoner.