Refleksjonsnotat for prosjekter i forbindelse med masterstudier innen utøvelse av jazz- og improvisasjonsmusikk ved Norges Musikkhøgskole

Innledning

I dette avsluttende refleksjonsnotatet vil jeg presentere og drøfte to masterprosjekter samt den vedlagte lyd-dokumentasjonen av disse, og reflektere rundt kreative, kunstneriske, estetiske og håndverksmessige problemstillinger jeg har møtt siden masterstudienes påbegynnelse sensommeren 2017 fram til gradens nært forestående avrunding sommeren 2019.

Doomsday Preppers – Helter Shelter

Albumet Helter Shelter av Doomsday Preppers er det første masterprosjektet jeg vil presentere. Bandet Doomsday Preppers har jeg skrevet om i et tidligere refleksjonsnotat: kort oppsummert består vi av Richard Köster – trompet, Johannes Fosse Solvang – trombone, Håkon Norby Bjørgo – bass og Knut Kvifte Nesheim – trommer. «Musikken vi spiller springer ut av komposisjoner, med innslag av frie elementer. Noen låter består av kun bruddstykker med komponert materiale og byr opp til mye improvisasjon, mens andre er gjennomkomponerte fra begynnelse til slutt. Improvisasjonene kan foregå på akkordprogresjoner, over riff og motiver, eller for seg selv. Til tider improviserer vi alle samtidig, noen ganger er det en solist som improviserer med et komp, og andre ganger improviserer små besetninger eller enkeltpersoner alene.» (Utdrag fra refleksjonsnotat i emnet UTPRO73, levert desember 2018).

Albumet består av disse sporene (komponist i parentes)

  1. Helter Shelter (Johannes Fosse Solvang)
  2. Jochens Zelt (Richard Köster)
  3. San Francisco Airport (Johannes Fosse Solvang)
  4. Flip the Bird (Knut Kvifte Nesheim)
  5. 15 Ways to Make Fire Without Matches (Johannes Fosse Solvang)
  6. Doomsday Preppers (Johannes Fosse Solvang)
  7. Tokamak (Håkon Norby Bjørgo)
  8. Framed Activities (Knut Kvifte Nesheim)
  9. Wasnwetter (Richard Köster)
  10. Blablablarmageddon (Håkon Norby Bjørgo)

Vi spilte inn musikken hos Tor Magne Hallibakken ved Hallibakken Lydproduksjon utenfor Nesbyen i Hallingdalen 10.-11. mars 2018, mikset samme sted 13. juni 2018 og mastret albumet med Christian Obermayer hos Strype Audio Oslo 11. juli 2018. Albumet ble utgitt på Taragot Sounds høsten 2018. Fra begynnelse til slutt gikk denne prosessen ganske fort, men smidig – vi fikk nok tid til å kunne lytte igjennom takninger, mikser, etc. flere ganger med friske ører, uten at det gikk så lang tid at vi rakk å glemme hva vi hadde gjort. Dette er den første gangen jeg medvirker på et helt album der alle i bandet spiller i samme rom samtidig, uten hodetelefoner. Jeg syns musikken vår kler denne måten i gjøre det på – med lite produksjon og en litt «bunker-aktig» estetikk er det lite i denne musikken dersom den ikke har samspill. Beleilig nok hadde vi vært på turné kun kort tid før vi skulle spille inn de samme låtene i studio, så musikken er frisk og bandet er samspilt etter å ha nylig spilt sammen flere kvelder på rad. At vi seinere også dro på turné rett etter at plata ble gitt ut var ideelt med tanke på timing og aktualitet.

Bear Brother – opptak fra to konserter

Det andre prosjektet jeg vil presentere er gjennomført med bandet Bear Brother, og ble innledet av vårt samarbeidet med Mats Äleklint i 2018. Vi spilte en konsert med Mats på Victoria 15. februar 2018, og har brukt tiden etter det til å bearbeide og bygge videre på erfaringene vi fikk både fra konserten og øvingene til denne. Resultatet er dokumentert på to live-opptak, det ene er hele konserten vi spilte på RÅ! på NMH 18. november 2018, og det andre er siste låt vi spilte på Victoria 6. februar 2019 (en låt vi ikke spilte 18. november). Ettersom konsertene våre har en naturlig framdrift som jeg ikke ville forstyrre og mellomrommene mellom låtene uansett er korte, har jeg valgt å ikke klippe det fulle konsertopptaket inn mindre biter, og heller presentere konserten slik den faktisk fant sted.

RÅ, NMH 18. november 2018:

Victoria 6. februar 2019:

Bear Brother består av Erling Skorpen - trompet, Lauritz Skeidsvoll - saksofon, Isach Skeidsvoll - piano, Håkon Norby Bjørgo – kontrabass og Martin Mellem trommer, og spiller relativt røff frijazz med mye frihet og energi, men også sterke, tydelige melodier. Musikken er absolutt låt-basert, og vi balanserer mellom å på den ene siden knytte improvisasjons-delene i hver til det komponerte materialet i låta, mens vi på den andre siden også prøver å holde musikken frisk ved å gjøre hver versjon av samme låt ulik de forrige. Naturligvis er det ikke nødvendigvis et gjensidig utelukkende forhold mellom disse to, men poenget er at vi ikke er redde for å improvisere oss gradvis ganske langt bort fra et utgangspunkt.

Å spille med Mats satt i gang en lærerik prosess: han finner alltid noe å spille som oppleves som viktig snarere enn trivielt, og selv når volumet er på sitt høyeste klarer han alltid å sette inn enda et høyere gir med intensitet. Dette har naturligvis blitt sentralt i vår prosess siden: å skrelle bort trivialiteter, og å finne de siste 15% som man ikke veit at man har.

Avsluttende refleksjoner

I løpet av denne masterutdanningen har jeg prioritert å jobbe med prosjekter der jeg kan utfordre og dytte egne grenser, enten det gjelder samspill i band, ledelse og logistikk i avvikling av en turné eller større konsert, eller som komponist og «estetisk leder» for et musikalsk forløp. På den ene siden har prosjektene vært knyttet til band jeg uansett gjerne ville spilt med i det hverdagslige også dersom jeg ikke hadde tatt graden, men på den andre siden har prosjektenes konkrete innhold vært mer ambisiøst og utfordrende enn det ellers ville vært. Et godt eksempel på dette er turnéen Doomsday Preppers dro ut på i forbindelse med lansering av albumet Helter Shelter – vi booket en lengre og mer ambisiøs turné enn vi ville kunnet gjort dersom vi ikke hadde den økonomiske tryggheten vi fikk av å bunnfinansiere turnéen med midler fra masteren. Utbyttet av turnéen, både hva angår musikalsk utvikling, nettverksbygging, promotering av albumet etc. ble også tilsvarende større.

En av motivasjonene mine for å søke opptak til mastergraden var å, for å sette det på spissen, hindre en tilværelse som musikalsk potet: en som kan brukes til alt, som går inn i den ene musikalske sammenhengen etter den andre (-stappe, -grateng, -salat), men uten å egentlig etterlate seg sterke smaker, farger, aromaer, etc. Jeg ville bruke masteren til å spisse mitt musikalske uttrykk og fremme min kunstneriske identitet – dette opplevde jeg også at jeg absolutt fikk gjort. Den fulle potet-tilværelsen var nok aldri egentlig en stor trussel, men jeg tenkte det var like greit å bruke tanken på den som en motivasjon for å jobbe videre med mitt kunstnerskap på en offensiv og ambisiøs måte. Jeg går ut av masterstudiene med en litt mer utviklet kunstnerisk identitet, men også en utvidet forståelse av hva kunstnerisk identitet kan være: i en snever betydning kan det kanskje være snakk om tonene man velger å spille på en akkordprogresjon eller motivene man bruker i en komposisjon, men for min egen del har jeg også begynt å oppleve for eksempel hvor jeg legger meg i beatet, og hvordan jeg velger å lede et band – begge to ting som igjen påvirker helheten, ikke bare mitt eget klanglige bidrag – som sentrale deler av min identitet.

Til min eksamenskonsert kommer jeg til å spille med trioen Pangpang, som spiller mine komposisjoner og består av Sander Eriksen Nordahl – gitar, Håkon Norby Bjørgo – kontrabass og Ivar Myrset Asheim – trommer. Pangpang har vært involvert i prosjekter tidligere i denne mastergraden, og når jeg velger å spille med dette bandet når jeg avrunder studiene i mai er det fordi jeg opplever at jeg får vist og utviklet mitt uttrykk særlig nettopp der. Noe av det som har fascinert meg, og som jeg har bragt inn i Pangpang i løpet av graden er bruken av lengre former og strukturer for å skape en opplevelse av større helhet, og for å bygge spenning og forventning, som deretter kan enten innfris eller lede inn i en overraskende, uforventet vending. En stor det av arbeidet jeg har lagt inn i inkorporere dette i min egen musikk har naturligvis foregått som komponist, men dette smitter uunngåelig over på andre sider av min musikkutøvelse også – særlig som improvisatør. At jeg skal spille med Pangpang passer dermed bra, for i det bandet har jeg både ganske frie tøyler til å improvisere, samtidig som jeg også bærer ansvaret for det komponerte som skal spilles.

Konklusjon

Jeg har presentert to masterprosjekter og lyd-dokumentasjonen av disse, og jeg har reflektert rundt lærdommer og erfaringer jeg har ervervet i løpet av masterstudiene, både fra prosjektene som er presentert her og fra tidligere prosjekter.

Overordnet mappe med backup av dokumentasjon