Research Catalogue

Finn Mortensen (1922-1983) was one of Norway’s most central composers and influential modernists in the decades following the Second World War. Nevertheless, his music is little studied among both researchers and performers. The dominant contemporary view that Mortensen was, as the renowned Norwegian musicologist Finn Benestad put it, “[t]echnically competent and emotionally cold” (Benestad 1959), and a composer more occupied with the constructivist than the expressive and emotional sides of music has largely remained a prevailing paradigm. This perception was not improved by Mortensen’s tendency to always talk about his music in purely technical, compositional terms and to remain silent about the stylistic, aesthetic and emotional content on the few occasions he reluctantly commented on his music. In addition, his scores, characterised by an ascetic notational style, contain very few expressive marks, dynamic nuances, tempo modifications, or other signs that could reveal aesthetic or emotional intentions. In my PhD project, which focuses on the performance and recording of Mortensen’s complete piano music, my starting point has been the opposing view that his music has dynamic power, flexible gestures, colourful harmonic language, and what I perceive as strong and varied emotional content. By juxtaposing Mortensen’s piano compositions with some of the most iconic music of the twentieth century, including music by composers that heavily influenced Mortensen’s development and fuelled his search towards an internationally oriented modernist style, I hope to expose a broader range of viable ways of performing Mortensen’s music. This way, I intend to challenge the view of Mortensen as merely a cold constructivist and instead shine a light on his other sides, the impulsiveness, expressivity and emotionality I have always perceived as inherently present in his compositions. The project could thus significantly impact the understanding of his music and enable performers to make artistic choices based on a broader and more nuanced frame of reference, facilitating a deeper insight into his musical intentions. My main goal with this project has been to explore some of the music’s interpretational possibilities and, as an extension of this, disseminate and discuss the knowledge, methods and processes that can lead to new and personal interpretations. Through this project, I hope to contribute to a new assessment of the aesthetic, stylistic and expressive aspects of performing Mortensen’s piano music, and that way, challenge and nuance history’s judgment of one of Norway’s most central modernists. Benestad, Finn. "Ny Musikk." Vårt Land, December 8th 1959.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

Abstract The E(c)lect(r)ic Guitar in The Mechanical Forest is my investigation into how to expand my improvisational palette as an electric guitarist, by working with compositional techniques and concepts used in composed contemporary western art music. In my work, I have focused on incorporating movement, microtonality, as well as multimedia composition techniques and application of technology, both in the performance as well as in the creative process. A key focus of my artistic practice has been exploration of the transcorporeal nature of my relationship with the guitar. This has resulted in creative work which has grown from a deep focus on the materiality of the guitar and the visual, tactile (touch) and kinetic (movement) aspects of sound production. Research Questions 1 How can I use compositional techniques and concepts from contemporary composed western art music to expand my palette as an improvising guitarist? 2 How can I transfer musical techniques and concepts, which often are used in a strictly predetermined environment, to a musical situation where improvisation is an important element in the performance. 3 How can I reconfigure/extend the electric guitar, and how can the reconfigured/extended guitar reshape the way I create and perform music?