Låtene
Hver sang man skriver er en egen prosess, men jeg skal forsøke å si noe mer generelt om hvordan jeg har jobbet. Jeg tenkte tidlig at jeg skrev til en plate, der silhuetter av storformen var tydelig, og jeg tenkte lenge på ideen om plata mer enn å faktisk konkretisere og skrive så mye. Litt fordi jeg hadde masse å gjøre, og litt fordi det er krevende å starte på nye store prosjekter.
Musikalsk var planen å utfordre pop-formen, jeg ville lage noen låter som bevegde seg langt vekk fra der de startet. I tillegg ble det fort tydelig i skriveprosessen at jeg ville jobbe en del med harmonikk. Etter at jeg fikk meg piano endret noen av mine harmoniske vaner seg, og det er alltid forfriskende.
I hverdagen samler jeg ofte opp ideer, ord, setninger eller små melodier, eller bare spiller litt på et instrument uten noe mål. Etter en tid har jeg samlet opp ganske mange ideer, som ikke er større enn seg selv, men som for meg kan representere ganske mye, for eksempel en klar musikalsk eller tekstlig intensjon.
Likevel krever det en del å sette seg ned med alle ideene å starte å skrive, spesielt tekstmessig. Jeg opplevde ved forrige plate at veldig mange la merke til tekstene, og det er jo veldig hyggelig. Men det gjorde at jeg denne gangen var litt mer usikker på hva jeg skulle skrive nå. Skulle jeg fortsette der forrige slapp, eller gjøre noe helt annet? Skulle jeg skrive tekster som tilfredstiller de som bryr seg om tekst, eller noe som kanskje kan treffe de fleste?
Tidlig i skriveprosessen fikk jeg kick på korte tekster med lengre instrumentalpartier, så jeg skrev litt av det. Ellers ble det 4-5 "vanlige" låter, i form av tradisjonell struktur og oppbyggning.
Opptakene som ligger her er alt fra første taleopptak-skisse, til demo og så selve låta ferdig produsert.
I ettertid når jeg ser tilbake på reisene til mange av sangene, er det snodig å høre de første skissene, og hvor utrolig nærme de har vært fra start, men likevel sakte men sikkert smøget seg frem til sluttresultatet.
Det er påfallende mange av ideene som ikke har forandret seg enormt fra helt første ide til ferdig låt. Det har først og fremst bare vært å spille videre på ideen, bokstavelig talt, til det er en sang. Også har mange av tekstene vært diverse ideer, som også bare har blitt skrevet ut.
Velkomstsang
Dette var den første låta jeg skrev til masterprosjektet, og ble til fra et gammelt taleopptak jeg fant. Her hadde jeg en akkordrekke og stemning som jeg likte, og ville lage en enkel låt ut av.
Jeg ville lage noe som ikke hadde helt typisk pop-låt form, kanskje noe som kunne moduleres?
Tekstmessig ville jeg lage en litt gåtefull og mystisk tekst, uten at det ble altfor vagt. "Rekke" ble ordet som bandt meningene litt sammen.
Når jeg sitter med instrumentering/arrangement blir det jeg har tilgjenglig på øverommet veldig viktig. For jeg finner bare noen instrumenter jeg kan lage litt lyd med og ser hvilke ideer som kan passe. Etter hvert kom tanken om at et rom skulle åpne seg. I det "instrumental partiet" starter, ønsket jeg å åpne en dør til et mye bredere, større og mer flytende rom.
Harmonisk var jeg ikke helt fornøyd med demoen, fordi den gikk litt for raskt tilbake til vokal-delen. Jeg ville være bittelitt lenger i det flytende rommet, og endret et par akkorder i instrumentalpartiet.
Dette ble første sangen på plata fordi den heter velkomstsang, men også fordi den kjennes ut som en liten miniatyr av hvordan hele plata er.
På tide å dra hjem
Midt i låtskriver prosessen hadde jeg mange ideer på en gang, blandt annet denne. Akkordprogresjonen er veldig enkel, samtidig var det noe ved refrenget som bare hang ved. Noen ganger kan sanger som er repeterende harmonisk ta litt tid å få ferdig, for det er vanskelig å bestemme seg for noe konkret. Alt passer på et vis, i denne sangen var det moll akkorden i pre-refrenget som ga et lite holdepunkt.
I perioden jeg skrev denne sangen holdt jeg på med mange rare, små ideer, men ville heller ikke bort fra å skrive "vanlige sanger", derfor tenkte jeg fort på dette som en poplåt, noe som preget prosessen. For eksempel formmessig skulle den være relativt tradisjonell, og teksmessig ville jeg ha naivistiske referanser, som var lett forstålig. Selv om jeg ville at teksten skulle være enkel, er man jo alltid redd for å være banal.
Jeg tenker en tekst oppleves utrolig ulikt etter hvilke kontekst den er i, ofte foretrekker jeg enkle, treffende tekster i popmusikk, mens i mer introvert musikk kan fort undrende eller noe vagere fungere hvert fall like bra.
Det som var fantastisk å oppdage med denne låta, var at hele bandet låt så balansert med en gang vi begynte å spille. Det er vel arrangementet og hvilke rolle/plass vi tar som bare fungerte bra.
Bare å ringe
En morgen midt i skriveprosessen våknet jeg med denne sangen, som slutten av en drøm eller første tanke.
Helt fra start hadde låta en skjør vibe og krevde nærhet.
Da jeg jobbet med teksten ville jeg virkelig få frem det såre, og litt bittersøte. For å finne de riktige ordene, måtte jeg lete litt lenge, for personlig er grensen til kleint ganske lav. Samtidig så er det på et vis den teksten jeg er mest fornøyd med på plata, for den klarer å besrkive det jeg vil veldig tydelig og gjenkjenbart.
Vi ville ikke ha en innspilling som var veldig "hi-fi" og pen. Derfor tok jeg opp låta alene i et galleri ved øverommet mitt, seint en kveld med kun et stereopar. Videre spilte Kai på mitt eld-gamle piano som jeg har fått fra farfar, gjennom en Tandberg, for å få denne hjemmekoselige og sjamerende lyden.
Snart forbi
Strak overgang! Sentamentiliteten får ikke strekke seg ut.
Etter at jeg så en instagram video om reharmonisering skrev jeg en låt som kommer på neste EP, videre endret jeg noen akkorder og fikk jeg ideen til denne sangen. Med en gang tenkte jeg at denne passer veldig godt til Sander og hans gitarspilling.
Den skulle være lett, men veldig groovy, uten mye trommer og masse underdelinger. Heller enkel og litt minimalitisk med små kommentarer fra diverse instrumenter.
Knærten sin spilling ble også veldig viktig, for det minimale han spiller groover så masse.
I tillegg ble det viktig å ha med kor for å dyrke det "chille" og lettbeinte preget.
Selv om teksten er enkel, så er det et snev av alvor bak også. Setningene i refrenget er lette, mens mer av alvoret ligger i versene. Likevel opplever jeg generelt teksten som naivistisk og befriende ukomplisert.
Sykkelsang
I 2020 skrev jeg musikk til en dokumentarkortfilm som heter "Fuckings adoptert." Da jeg nylig så filmen igjen, tenkte jeg at det var mange musikalske valg jeg hadde gjort annerledes i dag, men at selve temaet fremdeles har noe fint ved seg.
Uansett, jeg har stadig vekk spilt litt på tema, uten å vite hva jeg kan bruke det til. Jeg syns nylongitaren fra første taleopptaket kler låta godt.
Samtidig har jeg ønsket en mer instrumental versjon, som er lettere med en "chill" groove. Bandet skal ta plass og stemningen er søt og "quirky."
Det er et alvor i teksten og harmonikken som jeg tenker kommer fint gjennom i gitar og vokal delen, mens med band-delen vil jeg lette litt på tyngden og alvoret.
I en tidlig versjon var formen litt annerledes, med et annet vers.
"Kvelden er alt for kaotisk, dagen destruktiv
Verden er så stor at du kan aldri ta deg fri"
Disse ordene gjorde låta ganske mye tyngre enn jeg hadde tenkt, og selv om jeg tenker det kler nylongitaren, syns jeg ikke det kledde "oppe-delen."
Da vi spilte den inn i studio ble jeg spesielt fornøyd med at instrumentene/musikerne tar så mye plass og får vist så tydelig musikalsk identitet.
Betenkningstid
Ideen til denne låta kom egentlig ut ifra jamming på en annen låt fra plata som har mange like akkorder. Derfor tok det lang tid før jeg tenkte på at denne ideen kanskje kunne bli noe eget. Likevel var det noe med melodien på refrenget som jeg likte godt, og noen harmoniske valg som gjorde låta annerledes. Det var ikke før jeg fant moll til dur bevegelsen i refrenget, og melodien over Bb'en i verset at jeg følte at låta hadde identitet. Ideen til verset og ideen til refrenget hadde hvert sitt tempo, men overgangen kjentes naturlig for min del. Da jeg tok den med til band, innså jeg at den ikke var det, så vi måtte jobbe litt for å få det til å henge sammen.
Tekstmessig spinner jeg rundt at noe er feil, uten å vite akkurat hva. Det er mye som ikke stemmer i dag, og det kan være vanskelig å konkretisere og finne frem i kaoset.
Videre var jeg litt usikker på hvilke “vibe” vi skulle følge, det ble fort litt for amerikansk eller udynamisk.
Målet var nok å få til en slags chill-indie vibe, med litt mer nærhet, uten å bli for minimalistisk og stillestående? Jeg testet ut litt koringer på instrumentalpartiet, bare for å ha noe som skjedde der, og syns det fungerte ganske bra.
Når låta skulle spilles inn, var det veldig tydelig for meg at banjo skulle drive refrengene, og at trommer ikke skulle komme inn før helt på slutten. Jeg ville vente så lenge som mulig med fullt band, og heller spare den mer drømmende viben til siste instrumentaldel.
Kor og stryk ble spilt inn for å få det varmere og mer flytende. Og jeg er veldig glad for at Herman ble med å synge, det ga en perfekt varme og dybde på refrenget.
Bakvendtland
Denne låta var en av de jeg skrev mot slutten av skriveprosessen.
Jeg ville at teksten skulle være kantete, litt euforisk og eksistensielt. Mye av mitt materiale er jordnært, så jeg ønsket denne gangen å overdrive og være mer maksimalistisk enn jeg pleier.
Musikalsk hadde jeg noen akkorder jeg likte, som jeg sang litt over for å finne refrenget, mens verset var i et annet tempo. For å flette det sammen, ville vi at pre-refrenget med temposkifte skulle bli en oppbyggning inn til et mer flytende og stort landskap, der strykerne skulle være svære og vakre.
I studio ønsket vi at piano/gitar skulle ha en litt egen karakter og at det var loopen i bakgrunnen som skulle være det som underdelte.
Vi var usikre på om trommer skulle være med, og hvordan groove, for det ble fort litt for hipt, men endte med at det egentlig kanskje var litt kult det og.
Pusterom
I fjor fikk jeg et nytt harmonium, som jeg virkelig har ventet lenge på, så stas!
Da jeg testet det fikk jeg en idé om en sang, eller en slags intro. To akkorder frem og tilbake kan fort gi en litt uendelig stemning, og man vet aldri helt når man skal avslutte.
Tekstmessig skrev jeg mange forskjellige setning, og var litt usikker på hva som egentlig passet. Etterhvert som jeg sang litt på det kom setningen "hverdagen sitter fast."
Videre ønsket jeg å lage en litt flytende stemning, med mange forskjellige snodige lyder, blant annet fra Sander og Jo David sine gitarer.
I helheten ble denne låta en slags pause eller intro inn til neste låt.
La meg bli ditt gjemmested
Jeg skrev denne låta først til eksamenskonserten min på bacheloren, som en sang vi kunne improvisere rundt.
Men kunne jeg bruke den til noe mer? Ideen i seg selv er episk, og instrumenteringen er så ulikt alle andre låter, så det var vanskelig å få den til å passe inn.
Etter å ha spurt mange forskjellige om hva de tenkte den kunne bli, måtte jeg i hvert fall prøve å synge på den.
Jeg klippet og limte i konsertopptaket og testet en annen oppbyggning, og med forskjellige instrumenter.
I samtale med Hans Olav og Marit fant vi ut av at trommebeat kunne være en gjennomgående greie, som endrer litt på opplevelsen av sangen. I de tidligere forsøkene hadde vi testet med litt eksprimentell, kaotisk beat, men fikk mer kick på at trommer/bass var statisk. Det tok litt av impro-preget vekk. Vi ønsket heller at kaoset skulle komme fra alle de andre elementene.
Tekstmessig ville jeg videreføre musikkens mystiske preg, uten at det ble alt for tungt. Samtidig var det krevende når melodi og frasering allerede var satt, og på sånne låter tenker jeg det foniske nesten er like viktig som det meningsbærende.
Epilog
Denne ideen fikk jeg da jeg spilte litt piano, og følte jeg var inni en "koselig, julete og melankosk" vibe.
Så først tenkte jeg det måtte bli en julesang, som jeg kunne skrive på et senere tidspunkt.
Tidligere dette året hadde jeg vært på kino flere ganger og opplevd at det nærmest var litt uansvarlig at filmene bare stoppet uten å forberede meg mer på å komme tilbake til "den vanlige verden." Jeg hadde sett ekstremt fine filmer, som satt igjen i meg. Jeg følte meg skjør, og jeg tenker at etter man har opplevd kunst som virkelig treffer, trenger man på en måte tid og forberedelse før man er klar for sin vanlige tilværelse.
Ut av denne tanken kom den setningen som er hele teksten til sangen. Dette er en tanke om å forberede lytteren ut av musikken og tilbake til normal, altså på slutten av en plate. Jeg ville ikke ha noe mer tekst, men heller lage en lengre instumentaldel, som skulle sende lytteren hjem.
På første midi-idé dro jeg hjem til pappa og vi testet jeg ut hvordan fullt strykekjør kunne høres ut, men tenkte fort at det ble for episk. Jeg ville ha det mindre formelt, selv om det harmoniske er litt alvorlig. Akkordrekken skulle gå en stund, og jeg ville at oppbyggning skulle være langsom, hvor
Det skulle ikke bli for "pent", men ha vakre og såre elementer(stryk og trekkspill, hvor motstanden skulle komme i fortetningen av instrumenter/stemmer.
