(u)Romantisk / 

Improviserende

interpretasjon 

Fortellingen bor i lyden av ordene 

Live Maria Roggen

 

 


Først var det bare det å i det hele tatt synge disse Sibelius-sangene. Melodiene som beveget seg opp og ned med omfang langt utenfor mitt register, det måtte håndteres med oktavsprang og andre knep for å fungere med både mitt instrument og min fortolkning. Og tekstene var på svensk. Dette ville jeg gjøre skikkelig, jeg tok privattimer i svensk uttale hos Barbro, nå skulle forskjellen på ulike ö’er og u’er, læres. Ligger nøkkelen til fortellingen i å beherske det tradisjonelle? 

 

Er nøkkelen til fortellingen å finne i de opprinnelige tekstene? Etter hvert begynte akkorder, melodier og varigheter gradvis å endres. Men tekstene, diktene, besto fortsatt slik som de var skrevet for 150 år siden. Det å forflytte noe i dem, oppløse noe av dem, opplevdes som en fysisk umulighet. Diktene var hellige remser. Selv når pianostemmen var på vei inn i full oppløsning og omdannelse, så tviholdt jeg på de hellige tekstene jeg var satt til å forvalte. Gjentok og gjentok dem, for at de skulle gi mening. 

 

Etter en tid begynte vi å teste ut det å oversette noen av diktene til norsk, ord for ord. Det føltes som en tilranelse, en forbrytelse. Dette er ikke poesi, det er plattheter! En øyyenssstikkkker er ikke en slända! En slända er vakker og grasiøs, både i lyd og bilde! Men vi gjentok øvelsen, og gradvis ble øyenstikkeren også vakker. Og framfor alt, noe kjent – noe jeg kunne fortelle om med mine egne ord. Ligger nøkkelen til å fortelle fortellingen i det personlige språket?  

 

Så kom Marius på besøk i prosjektrommet og foreslo en øvelse med å stryke i teksten. Bare de ordene som opplevdes viktigst, skulle stå igjen. Hvilken fortelling kunne det bli? Bodde den opprinnelige fortellingen i disse gjenværende ordene, og spilte det noen rolle? Hvor mye av melodien, om noe, klistret seg til disse oppbrutte, nedklipte setningene? Nå begynte et arbeid med å åpne opp, å sette ordene og melodiene fri – og gi dem tillit til å bli fortalt på nye måter, og nye, og igjen nye. Ligger nøkkelen til fortellingens overlevelse i å åpne den for uendelige muligheter? Eller er det da den dør? 


 

Det der høyoppløste opplyste, den sylskarpe tegningen med fem seks sju synder

som vi beveger oss rundt i, men ikke ser. Tenk det. Vi er der allerede. 

Prikker kanskje borti det, aner det, så blunker vi det vekk.

 

 

 

 

 

*Barbro = Barbro Marklund, kollega, professor emerita i sang ved NMH 
*Marius = Marius Kolbenstvedt, scenekunstner og gjest i prosjektet 


 

VII    HVOR BOR FORTELLINGEN?

I

II

III

Taus

Marius Kolbenstvedt

 

 

 

IKKE

IKKE SYNG

IKKE SYNG DE SANGENE

IKKE SYNG DE SANGENE FOR MEG

 

STEMMEN DIN BITER SOM EN ORM 

DET RENNER NATTSVARTE ROSER UT AV LUNGENE DINE

TUNGSINN SMELTER UT OVER TUNGA

 

JEG SYNKER

NED PÅ KNE

BLIR LITEN 

I MÅNELYSET

 

ALDRI MER

SKAL VI VELSIGNES

ALDRI MER FORENES

ALDRI FINNE TRØST

ALDRI SE HVERANDRE

INN I ØYNENE

 

DU VIL KANSKJE IKKE TRO DET

DET FINNES IKKE TILSTREKKELIG BEGJÆR I MEG

LOKKETONENE DINE VISNER

BRENNENDE MINNER  

TÅRENE SOM RISLER NEDOVER ANSIKTET

I EN SENG AV HÅR

DET BLEKE ANSIKTET DITT

HVITERE ENN SÆDEN



 

IKKE

IKKE SYNG

IKKE SYNG DE SANGENE

IKKE SYNG DE SANGENE FOR MEG

 

HVORFOR ER DU SÅ LEI DEG I DAG

DU HAR EID MEG

SKJEBNESVANGERT

NÅ LEDER DU MEG TIL SLAKTEHUSET

MED SORGSANGEN DIN

 

DU GLEMMER

AT DU VAR SOL

JEG VAR SKYGGE

DU VAR HET

JEG VAR KALD

 

DU GLEMMER 

AT DET VAR MALURT 

I BEGERET VI TØMTE

 

FOR DEG SKAL SOLEN 

STÅ OPP IGJEN I MORGEN

FOR MEG BLIR DET VÅ

OG VINTER SAMTIDIG

 

 

 

IKKE

IKKE SYNG

IKKE SYNG DE SANGENE

IKKE SYNG DE SANGENE FOR MEG

 

KAN DU NOENSINNE LA MEG VÆRE I FRED

MELODIEN DIN SKRIKER I MEG

SOM EN VINGESKUTT AND

RYKKER OG SLÅ

I HJERTETREETS RØTTER


TONEN SOM EN TAGG I BRYSTET

STEMMEN SOM PIL I ØYET

KAN DU IKKE BARE GÅ

SAMME VEIEN SOM DU KOM INN

FORSVINNE LENGER OG LENGER VEKK

 

KAN DU IKKE BARE SKJENKE MEG

STILLHET

STILLHET

STILLHET

 

 


DET FINNES

DET FINNES INGEN

DET FINNES INGEN MUSIKK

DET FINNES INGEN MUSIKK SOM KAN MÅLE SEG

DET FINNES INGEN MUSIKK SOM KAN MÅLE SEG MED DINE NÅDELØSE SANGER 

IV

V

VI

VII

IX