Transformasjon viser til en tilstand av forandring:
fra noe til noe annet, noe annet som kommer fra dette noe, og som på en (annen) måte egentlig fortsatt er dette noe.
Noe annet, men det samme – som jeg velger å tenke på det som.
Dette er en tankerekke jeg har tatt med meg inn
i utforskingen av tallmaterialet fra grunnprosjektet «ett og etthundre terningkast om dagen».
Hva slags transformasjoner tallmaterialet gjennomgår, påvirker opplevelsen av det ...
Denne serien består av seks tegninger som alle bygger på det samme tallmaterialet,
fra 18.04.2011 – dag nr. 6074 i grunnprosjektet.
Her er hvert enkelt terningkast transformert – tegningene består av etthundre korte linjeforløp. Tegnformen er halvsirkler hvor den minste diameteren representerer tallet 1 og så videre oppover til den største for tallet 6.
Tegningene inneholder i tillegg informasjon om tallgrunnlaget for figurene og om hvilken regel som er brukt. De viser også regelen brukt på dagens førstekast. Her er hele transformasjonsprosessen inkludert og synliggjort.
Felles for de seks tegningene er regelen om at en påfølgende halvsirkel roteres 90 grader mot sola før den kobles til enden av den foregående halvsirkelen. Forskjellen er hvilken vei de seks halvsirklene vender ...
I denne serien av tegninger ligger én dags tallmateriale til grunn for hver tegning – transformert med to forskjellige tegnformer og regelverk.
Det ene er rette streker med forskjellig tykkelse satt opp i kolonner – én kolonne for hver av de seks terningene. Den tynneste streken representerer tallet 1 og så videre oppover til den tykkeste for tallet 6. Hver rad er transformasjonen av ett terningkast med seks terninger – det første øverst og videre nedover til det nederste for det siste kastet – totalt 100 rader.
Det andre er halvsirkler med ulike diametere som bygger ut lange linjeforløp – hvor den minste diameteren representerer tallet 1 og oppover til den største for tallet 6 – totalt 100 halvsirkler i hvert linjeforløp. Et felles startpunkt er synliggjort med en rød prikk, mens endepunktene for de seks linjeforløpene er markert med små oransje prikker.
Terningkasttallene er her transformert til et system av streker og lydforløp.
Det samme tallmaterialet former både strektegningen og lydforløpet.
Tallene er tallmaterialet til terning nummer tre fra 7. mai 2012.
Lydspekteret ligger mellom 73 og 880 Hz.
Lydpulsen varierer mellom 1 og 6 sekunder.
Diskanten ligger i høyttalerelementet på veggen, mens bassen ligger i skjult høyttalerelement i en boks ved gulvet.
Lyden avspilles på lavt volum slik at den ligger som en noe tilbaketrukket, men likevel tilstedeværende, puls i rommet.
Disse to verkene er begge transformert med halvsirkelen som tegn – den ene i en todimensjonal form og den andre i en tredimensjonal form.
Skulpturen bygger på tallmaterialet fra de 40 første kastene fra alle seks terninger,
kastet 8. mai 2012.
Tegningen er basert på samme tallmateriale som skulpturen og er en faktisk projeksjon av denne – også med tanke på hvordan halvsirklene ligger oppå hverandre og vikler seg inn i hverandre i tegningen. Hvert linjeforløp har fått sin egen farge for å lettere kunne følge dem der de krysser hverandre.
Et langt ark med utskrift av tallrekkene som danner grunnlaget for både skulpturen og tegningen er i tillegg montert løst hengende mot den andre veggen.
2018-2020
aluminiumrør Ø 1 cm, MDF
ca. 130 x 170 cm og opp til tak (her ca. 240 cm høy)
på sokkelplate Ø 240 cm
+
2020
digital tegning på papir, montert på MDF
Ø 110 cm
4 6 6 6 4 2
2 1 6 6 4 1
5 1 2 6 5 3
1 6 5 5 1 2
4 6 4 3 1 3
5 2 4 4 5 1
5 4 1 5 1 1
1 3 4 2 2 1
5 3 4 6 2 6
Tallrekkene fra terningkastene er tilfeldig sammensatt og utgjør et relativt nøytralt og på samme tid uavhengig og autonomt materiale.
Det veksler og varierer mellom seks ulike enheter,
og kombinasjonsmulighetene er nærmest uendelige. Likevel fører det begrensede antall enheter til at man kan oppleve en form for figurer og rytmer i materialet.
Dette spesielle tallmaterialet har egne konkrete og latente egenskaper. Ulike kvaliteter kommer til syne når det transformeres og tar en annen form – som bilde, objekt, bevegelse, ord eller lyd.