Transformasjon er et sentralt aspekt ved alle prosesser,
i natur så vel som kunst, kultur og vitenskap.
Går man til Norske synonymer blå ordbok[1] og slår opp på transformasjon så finner man ordene ...
omdanning
omforming
omskaping
og henvises videre til ...
forvandling
som igjen beskrives med blant annet ordene ...
metamorfose
transfigurasjon
transmutasjon
Forstavelsen trans-[2] står i seg selv for ...
over-
gjennom-
på den andre siden av
Transformasjon viser til en tilstand av forandring.
Fra noe til noe annet ...
Den første transformasjonen jeg gjorde var å hente tegnformen fra utgangspunktet for tallmaterialet, fra terningen: prikken. På tradisjonelle terninger er det prikker på hver side, som vi leser som tall. Antall prikker
angir tallet. Jeg valgte i stedet å la prikkene få ulike størrelser.
Valget av prikk som tegnform kom av tanker om at transformasjonene lett skulle kunne kobles til terningkastprosjektet og tallmaterialet som grunnlagsmateriale. Jeg er billedkunstner og arbeider med visuelle uttrykk
og visuelle virkemidler. Jeg er interessert i å utvikle et visuelt tegnspråk som korresponderer med utgangspunktet og lett kan forstås, eller dekodes,
hvis man bare bruker litt tid til å virkelig se.
Helt i begynnelsen arbeidet jeg ganske mye med denne tegnformen.
Jeg kombinerte den blant annet med fotografier – som et slags visuelt raster
å se verden gjennom. Det var en start – å begynne å bli litt kjent med materialet og begynne å erfare hva det var, hva det kunne være og hva det kunne bli i lengden.
Etter hvert som jeg fikk større erfaring med tallmaterialet, oppsto et behov for å se nærmere på tallmaterialet i seg selv. Da startet
det jeg fortsatt arbeider med, en undersøkelse av tallmaterialets egenart – med en arbeidsmetode som kan minne om og sees på som en kunstnerisk parallell til en vitenskapelig metode og prosess: samle data, gjøre observasjoner og erfaringer, utvikle forståelse for materialet som behandles og formidlingsformer som synliggjør og åpner opp.
Det er viktig for meg å presisere at dette skjer fra en kunstners ståsted og perspektiv, og i en kunstnerisk prosess hvor man ikke alltid følger fakta, men like ofte lar seg lede videre av rare tanker, assosiasjoner og kanskje også feil-assosiasjoner
og andre innfall – inspirerende og kreativt fruktbart.
Feil-assosiasjoner
kan lede inn på ukjente veier,
eller tilbake til tanker man hadde
glemt, men som fortsatt er relevante,
eller blir relevante igjen på grunn av
en ny situasjon eller et nytt forhold.
Ettersom tiden gikk, ble tanker om nettopp tid sterkere. Hvordan kunne jeg
få inn tid i verket uten å bruke den konkret, altså ikke slik det for eksempel er
i videoarbeider og animasjoner? Disse refleksjonene førte til utviklingen av tegnformen med en vinklet rett strek hvor tegnformene kobles sammen i lange linjeforløp – en for hver terning.
En prikk er et punkt på et sted. Ved å strekke prikken ut til en linje og gi den
en retning, så kan blikket til en betrakter begynne å bevege seg med linjen, og en form for tid og tidsbruk oppstå. En relativt liten, men konkret, endring av tegnform gir en ganske annerledes erfart opplevelse.
For å bevare særegenheten til dette tallmaterialet bruker jeg
en digital arbeidsprosess der jeg oversetter tallene til visuelle uttrykk.
Selv om arbeidet ikke alltid ender i en digital form, foregår utprøvingen alltid digitalt. Dette innebærer en manuell plassering av ett og ett element i et vektorbasert tegneprogram, en prosess jeg kaller ‘digitalt håndarbeid’.
Denne metoden gir meg god tid til å bli kjent med transformasjonen av materialet på en inngående
og nøyaktig måte.
Ettersom mer tid gikk, oppsto flere tanker om hva dette tallmaterialet er for noe. Jeg erfarte at det har sitt eget liv, en tanke som kanskje ikke er så rar ettersom det er et materiale jeg ikke kan styre. Assosiasjonene gikk i retning av prosesser i naturen hvor det tilfeldige virker sammen med regler.
For eksempel det at noe utvikler seg til å bli et strå, en blomst, en busk eller et tre – og det at én bjørk og en annen bjørk ikke blir helt like. Noe ligger i regelen som sier hva det skal bli, noe ligger i tilfeldighetene som gjør at utviklingen av noe i utgangspunktet likt, likevel blir forskjellig.
Hvordan kunne jeg gi mitt tallmateriale et uttrykk som synliggjorde dette – det organiske ved materialet, slik jeg opplevde det? Jeg leste en del om evolusjon og ønsket å forsøke å bruke tanker fra dette fagfeltet til å videreutvikle tegnformer.
Jeg tok utgangspunkt i den rette streken, som i forrige ledd var utledet av prikken, og begynte bøye den for å se hva som da skjedde – ville det føre til et mer organisk uttrykk? Jeg forsøkte først en svak bøying og deretter mer markante bøyinger av streken, men fikk det ikke helt til å sitte. Etter litt prøving og feiling endte jeg opp med en halvsirkel som tegnform og en regel om å koble halvsirklene til hverandre i en 90-graders vinkel.
Med denne tegnformen og regelen begynner streken å vandre på flaten
på en relativt uforutsigbar måte, og uttrykket som oppstår blir til dels figurativt og assosiasjonsskapende på en annen måte enn med prikker og rette linjer.
Erfaringene med halvsirkel som tegnformen førte til at jeg etter hvert lurte på hvordan den ville bevege seg – i tid. For første gang fikk jeg lyst til å lage et verk som faktisk var tidsbasert. Jeg laget min første animasjon. Her følger man linjeforløpene til de seks terningene gjennom etthundre kast og ser hvordan de vikler seg ut – kast for kast – rundt omkring på flaten.
Denne animasjonen fikk meg til å tenke på hvordan denne typen forløp kunne se ut i egenbestemt tid, altså på en måte fryse tiden og forløpet. Her oppsto ideen til min første skulptur: Å trekke et linjeforløp ut i et tredimensjonalt rom.
Noe jeg festet meg ved, var det å forstå evolusjon som en prosess hvor noe relativt enkelt sakte og gradvis utvikler seg til noe mer komplekst. Evolusjon kan også foregå i sprang, men det er prosessen hvor noe nærmest gradvis følger en form for logisk progresjon av noe annet som jeg finner interessant med tanke på videreutvikling av tegnformene.
Denne tegnformen og regelen knytter seg både til prikken/sirkelen fra tallene på terningen og til kvadratet/kuben i selve formen på terningen. Dette er en visuell form for logikk som jeg finner meningsfull i relasjon til grunnprosjektet.
Det tiltaler meg også visuelt.
Et grep i transformasjonsprosessen som jeg har hatt med meg helt fra starten, er å gi tallene visuelle variabler som knytter seg til hva tall er for oss, generelt sett. Tall blir brukt til å angi forskjeller i form av lengde, mengde, størrelse og lignende. Det er naturlig for meg å jobbe med dette, benytte meg av dette språket visuelt. Jeg ønsker at det skal være mulig å se hvordan det visuelle uttrykket kobler seg til tallene uttrykket kommer fra.
Et annet grep er bruken av geometriske former som prikk, rett strek, halvsirkel og kvadrat. De gir assosiasjoner til matematikk
og tall, og på den måten viser de tilbake til terningkastprosjektet.
For meg setter prosessen med denne eksperimenteringen og videreutviklingen i gang en dominoeffekt. Det er så mange måter å se og synliggjøre et materiale på. Selve tallmaterialet er én form for informasjon (abstrakt, men likevel konkret), transformasjonen til en flate (tegning) er en annen, transformasjonen til noe tredimensjonalt (skulptur) en tredje og til bevegelse (animasjon) en fjerde.
En god stund etter at jeg hadde laget min første animasjon, dukket lysten opp igjen til å lage en ny.
Denne gangen tok jeg utgangspunkt i en erfaring fra da jeg arbeidet med prikken som tegnform: opplevelsen av at prikkene sitter fast i et rutenett – det er ingen bevegelse over flaten. Hvis man ser på forskjellene i tallmaterialet fra dag til dag, så kan man oppdage en stille puls der. Prikkene er på samme sted hele tiden, de endrer ikke posisjon, men størrelse. Lysten til å ville se denne pulseringen er knyttet til tankene om materialet som noe levende – dersom man kan bruke et slikt begrep om det.
I denne animasjonen er materialet animerte overganger fra en dag til den neste gjennom tre måneder. Animasjonen har en lengde som er tilstrekkelig til å gå i loop slik at loopen oppleves som om den aldri gjentar seg – en evig pulserende situasjon uten noen form for mønsterdannelse – tilsvarende det tidløse og stadig pågående terningkastprosjektet.
Min arbeidsprosess har tidvis form av en hermeneutisk spiral
– en tegnform utvikles og brukes og fører videre til en ny tegnform som utvikles og brukes. Senere kan erfaringen fra bruken av en tegnform føre til nye tanker som fører meg tilbake til en tidligere tegnform, men da brukt på en annen måte. Prosessen kan ha form av en sirkel, men vender ikke tilbake til akkurat samme punkt – noe har skjedd underveis, den har forflyttet seg i tid og ligner mer på en spiral.
Det samme gjelder bruken av transformasjonsregler. En regel brukt på en tegnform kan senere brukes på en annen – enten som den er, eller i en noe endret versjon. Den endrede regelen kan senere brukes på en annen tegnform igjen – en ny eller en gammel – og slik kan det pulsere fram og tilbake.
Store norske leksikon på nett skriver følgende om hermeneutisk sirkel/spiral:
Forståelse er et sentralt begrep i vitenskaps-filosofien. […] Den hermeneutiske sirkelen illustrerer hvordan forståelse som prosess arter seg fra helhetsforståelse via delforståelse til ny helhetsforståelse. […] Sirkelen kan bedre tegnes opp som en spiral, for forståelsen har endret seg i løpet av tid, den er ikke avsluttet. […] Prosessen bør være uavsluttet og åpen. Den forstående skal gjøre sin forståelse tilgjengelig for endring og mulige forbedringer.[3]
I min prosess er det erfaringene jeg gjør meg via tegnformene og reglene, som utgjør denne 'forståelsen'.
Tanker om språk, både språklig mening og det rent lydlige ved ord, har satt meg på ideen om å transformere tallmaterialet i en språklig form. Én metode tar utgangspunkt i en setning på seks ord hvor hvert ord knyttes til hvert sitt tall fra 1 til 6. Ordene blir så rokert rundt i henhold til tallrekkene fra terningkastprosjektet. En form for ny mening oppstår – eller en form for nonsens-poesi blir skapt – avhengig av hvilke ord som er i den opprinnelige setningen og hvordan de opptrer i de nye konstruerte setningene.
Teksten har potensiale til å bli nesten musikalsk i sine ordrytmer.
Det organiske ved materialet førte meg videre til en annen form for strektegn – denne gangen horisontal og med ulik strektykkelse. Utgangspunktet for denne tegnformen er tanker om at tallmaterialet er en form for genmateriale for de formene som oppstår gjennom de kunstneriske transformasjonene av materialet. Her er strekene like lange med den tynneste streken for tallet 1 og den tykkeste for tallet 6. Strekene er satt opp i kolonner hvor kolonnen helt til venstre har tall fra terning en, og så videre mot ytterst til høyre, der kolonnen har tall fra terning seks.
Erfaringen med den horisontale streken førte til at jeg utviklet enda en variant av den rette streken. Jeg fikk ideen om å se nærmere på en helt spesiell sekvens av tallmateriale: tallrekker som inneholder alle seks tallene; 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Jeg lurte på hvordan det ville se ut.
Jeg gjennomgikk alt tallmateriale i arkivet, samlet disse kombinasjonene og tegnet dem opp i den rekkefølgen jeg hadde funnet dem. Jeg satte dem videre opp i kolonneform – en for hvert år. Samtidig ble det synlig hvor ofte denne typen kombinasjoner opptrer per år i dette prosjektet. Kolonneformen førte til at jeg måtte gjøre noen justeringer i tegnformen – ikke bare i tykkelsen på streken, men også lengden. I tillegg ga jeg strekene en mosegrønn farge, fra lysest for tallet 1 opp mot mørkest for tallet 6.
Fenomenet lydbølger har ført meg videre til en tegnform med bølger.
Her er samme logiske prinsipp benyttet i tegnformen. Hver tegning i sirkel er transformasjon av ett terningkast. Tegningene er samlet i en artist book med transformasjon av hver dags førstekast – ett oppslag per uke gjennom
et helt år.
Erfaringene med halvsirklene som tegnform for et organisk uttrykk har ledet meg videre til andre måter å transformere tall på som kan gi assosiasjoner
til natur. Det førte meg tilbake til tidligere tanker om kombinasjoner av tilfeldigheter og regler som utviklende prinsipp i naturen. Jeg gikk tilbake til rette streker og vinkler som tegn, men denne gangen med antall linjer som korresponderer med de seks tallene.
Dette ble utgangspunktet for en systematisk undersøkelse av hva som skjer med resultatene og forgreningene under ulike forutsetninger: med samme tegnform og forskjellig tallmateriale, og ved å endre tegnformen litt for hver variant.
Jeg transformerte tallmateriale fra starten på hver dag, men ikke mer enn de fire første terningkastene, gjennom en hel måned. Neste måned endret jeg litt på lengdene til de seks tegnformene og gjentok prosedyren med tallmateriale fra denne måneden. De neste månedene endret jeg tegnformen enda litt til og gjentok prosedyren. Resultatet ble fem tegninger med figurene satt opp
i en kalenderform.
Gjennom de manuelle terningkastene
og den delen av min praksis som jeg kaller digitalt håndarbeid, opplever jeg en form for rytme i dette tallmaterialet. Rytmen veksler og varierer mellom seks ulike enheter, og tanker oppstår hos meg om hvordan det kan høres ut?
Jeg har begynt å undersøke også dette og gitt det noen første lydlige uttrykk.
I disse tre verkene er starten likevel visuell
i form av tegninger med ulike former for transformasjoner, og med forskjellige grader av kompleksitet – noe som igjen
gir forskjellige lydlige resultater.
I feel do not not now
I now I do blue blue
feel I feel feel now I
blue do now I feel blue
do blue I now not do
I feel blue do feel I
now not I now I not
not feel I blue feel I
not feel not not not now
not now blue not not blue
I I blue I feel blue
Aleatorisk betyr tilfeldighetspreget og kommer av det latinske ordet alea, som betyr terning.
Arboret, av det latinske ordet arbor for tre,
er en systematisk samling av trær og busker som dyrkes på friland med sikte på forskning, undervisning og utprøving.[4]
Jeg lager ofte verk i serier: gjennomfører prosessen med transformasjonen på flere, gjerne påfølgende, dagers tallmateriale. Dette for å synliggjøre variantene som oppstår som følge av det tilfeldige i tallmaterialet.
Selv om jeg arbeider digitalt, med mulighet for å mangfoldiggjøre hver enkelt variant, så lager jeg bare ett eksemplar av hver. Det unike ved tallmaterialet som ligger til grunn for hver enkelt variant skal beholdes – også i det ferdige verket.
Transformasjonene foregår ved bruk av forskjellige tegnformer og regelverk. Et annet moment i denne prosessen er å se enda nærmere på tallmaterialet
– å foreta et slags dypdykk inn i det. Det vil si, ikke bare ved å transformere, men også ved å se hva jeg kan finne i materialet: en prosess der jeg leter og finner, undersøker og oppdager – går på oppdagelsesferd i materialet.
Jeg har også erfart at en og samme terning kan få samme tall flere ganger
rett etter hverandre.
På lignende måte som jeg gjentar terningkasthandlingen hver dag, gjentar de enkelte terningene gjentar innimellom bestemte tall.
Gjennom ett år har jeg hver dag registrert når dette skjer. Jeg bestemte meg for å samle slike hendelser gjennom et helt år for å få et riktig stort materiale å jobbe videre med og se hva det kunne føre til av nye tanker om uttrykk og form.
For å ha noe visuelt å begynne å tenke ut fra har jeg i første omgang transformert denne formen for ‘uttrekk’ til prikker. Hva slags endelig form
– eller endelige former – dette spesielle uttrekksmaterialet kan komme til å få, blir gjenstand for utprøving i en senere del av prosessen.
Jeg har blant annet undersøkt og sett etter hva som er likt fra en dag til den neste.
Denne nysgjerrigheten kommer fra opplevelsen av at å transformere tall til prikker plassert i et rutenett, kan gi noe av den samme følelsen som med tallrekkene
– bare en masse tall, bare en masse prikker.
Selv om kombinasjonsmulighetene i den store blokken av etthundre kast var enormt store, så måtte likevel noe være det samme fra dag til dag. Hvordan så dette i så fall ut?
I dette verket danner tallmateriale fra flere dager grunnlag for transformasjonene - én tegning per dag.
Den første dagen transformeres alle tallene til prikker.
De påfølgende dagene tegnes tallene som uttrekkstegninger, det vil si at kun de tallene som
er identiske i størrelse og står på samme plass som tallene fra den første dagen, transformeres til prikker.
Resultatet ble en serie tegninger som til dels er
veldig ulike, men som stammer fra ett og samme grunnmateriale. Mange tegninger med et organisk indre liv ligger latent i den mer systematiserte/konstruerte ene tegningen.
Min måte å arbeide kunstnerisk på befinner seg i forlengelse av konseptkunsten, en kunstretning som utviklet seg fra midten av 1960-tallet.
I motsetning til enkelte konseptkunstneres tanker om at kunstneren ikke trenger å gjennomføre prosjektet som det er beskrevet i form av en 'oppskrift' (at ideen og beskrivelsen er nok) eller ikke trenger gjennomføre det selv (at en annen kan gjøre det), – så insisterer jeg nettopp på å gjennomføre selv.
For meg handler det konseptuelle ikke bare om ideen, det handler like mye om min tid, min tilstedeværelse i prosessen, min erfaring i det som skjer og min mulighet til gjennom det å kunne føre utforskingen videre til neste steg. Det er ikke bare tenkt, men tenkning gjennom handling og erfaring.
Hvis jeg hadde satt bort gjennomføringsprosessen til en annen – eller noe annet, for eksempel satt bort programmering – og bare forholdt meg til resultatet, så hadde jeg gått glipp av det som utspiller seg i prosessen og som kan komme til å vekke nysgjerrighet og interesse: det som oppstår og er der en liten stund, men kanskje forsvinner i neste øyeblikk etter hvert som prosessen går sin gang – om det så er i prosessen med å trille terningene og notere tallkombinasjonene eller å transformere tallmaterialet tall for tall.
Tilstedeværelsen og blikket er for meg viktige faktorer i prosessen.
Andre sentrale sider ved det konseptuelle
og transformasjonsprosessene er ...
metoder
rammer
regler
variasjoner
tid
kontinuitet
utvikling
endring
mangfold
... stikkord som har vært med meg lenge
i mitt arbeid som kunstner.
Jeg er alltid nysgjerrig og spent på hva den neste tegnformen blir,
og på hva slags regler jeg kommer til å benytte for å videreutvikle dette visuelle språket ...