Transformasjon er et sentralt aspekt ved alle prosesser,
i natur så vel som kunst, kultur og vitenskap.
Går man til Norske synonymer blå ordbok[1] og slår opp på transformasjon så finner man ordene ...
omdanning
omforming
omskaping
og henvises videre til ...
forvandling
som igjen beskrives med blant annet ordene ...
metamorfose
transfigurasjon
transmutasjon
Forstavelsen trans-[2] står i seg selv for ...
over-
gjennom-
på den andre siden av
Transformasjon viser til en tilstand av forandring.
Fra noe til noe annet ...
Den første transformasjonen jeg gjorde var å hente tegnformen fra
utgangspunktet for tallmaterialet, fra terningen: prikken. På tradisjonelle
terninger er det prikker på hver side, som vi leser som tall. Antall prikker
angir tallet. Jeg valgte i stedet å la prikkene få ulike størrelser.
Valget av prikk som tegnform kom av tanker om at transformasjonene lett
skulle kunne kobles til terningkastprosjektet og tallmaterialet som
grunnlagsmateriale. Jeg er billedkunstner og arbeider med visuelle uttrykk
og visuelle virkemidler. Jeg er interessert i å utvikle et visuelt tegnspråk som
korresponderer med utgangspunktet og lett kan forstås, eller dekodes,
hvis man bare bruker litt tid til å virkelig se.
Helt i begynnelsen arbeidet jeg ganske mye med denne tegnformen.
Jeg kombinerte den blant annet med fotografier – som et slags visuelt raster
å se verden gjennom. Det var en start – å begynne å bli litt kjent med
materialet og begynne å erfare hva det var, hva det kunne være og hva det
kunne bli i lengden.
Etter hvert som jeg fikk større erfaring med tallmaterialet, oppsto et
behov for å se nærmere på tallmaterialet i seg selv. Da startet
det jeg fortsatt arbeider med, en undersøkelse av tallmaterialets
egenart – med en arbeidsmetode som kan minne om og sees på
som en kunstnerisk parallell til en vitenskapelig metode og prosess:
samle data, gjøre observasjoner og erfaringer, utvikle forståelse for
materialet som behandles og formidlingsformer som synliggjør og
åpner opp.
Det er viktig for meg å presisere at
dette skjer fra en kunstners ståsted
og perspektiv, og i en kunstnerisk
prosess hvor man ikke alltid følger
akta, men like ofte lar seg lede videre
av rare tanker, assosiasjoner og
kanskje også feil-assosiasjoner
og andre innfall – inspirerende og
kreativt fruktbart.
Feil-assosiasjoner
kan lede inn på ukjente veier,
eller tilbake til tanker man hadde
glemt, men som fortsatt er relevante,
eller blir relevante igjen på grunn av
en ny situasjon eller et nytt forhold.
Ettersom tiden gikk, ble tanker om nettopp tid sterkere. Hvordan kunne jeg
få inn tid i verket uten å bruke den konkret, altså ikke slik det for eksempel er
i videoarbeider og animasjoner? Disse refleksjonene førte til utviklingen av
tegnformen med en vinklet rett strek hvor tegnformene kobles sammen i
lange linjeforløp – en for hver terning.
En prikk er et punkt på et sted. Ved å strekke prikken ut til en linje og gi den
en retning, så kan blikket til en betrakter begynne å bevege seg med linjen,
og en form for tid og tidsbruk oppstå. En relativt liten, men konkret, endring av
tegnform gir en ganske annerledes erfart opplevelse.
For å bevare særegenheten til dette tallmaterialet bruker jeg
en digital arbeidsprosess der jeg oversetter tallene til visuelle
uttrykk.
Selv om arbeidet ikke alltid ender i en digital form, foregår
utprøvingen alltid digitalt. Dette innebærer en manuell plassering
av ett og ett element i et vektorbasert tegneprogram, en prosess
jeg kaller ‘digitalt håndarbeid’.
Denne metoden gir meg god tid til å bli kjent med
transformasjonen av materialet på en inngående
og nøyaktig måte.
Ettersom mer tid gikk, oppsto flere tanker om hva dette tallmaterialet er for
noe. Jeg erfarte at det har sitt eget liv, en tanke som kanskje ikke er så rar
ettersom det er et materiale jeg ikke kan styre. Assosiasjonene gikk i retning
av prosesser i naturen hvor det tilfeldige virker sammen med regler.
For eksempel det at noe utvikler seg til å bli et strå, en blomst, en busk eller
et tre – og det at én bjørk og en annen bjørk ikke blir helt like. Noe ligger i
regelen som sier hva det skal bli, noe ligger i tilfeldighetene som gjør at
utviklingen av noe i utgangspunktet likt, likevel blir forskjellig.
Hvordan kunne jeg gi mitt tallmateriale et uttrykk som synliggjorde dette – det
organiske ved materialet, slik jeg opplevde det? Jeg leste en del om evolusjon
og ønsket å forsøke å bruke tanker fra dette fagfeltet til å videreutvikle
tegnformer.
Jeg tok utgangspunkt i den rette streken, som i forrige ledd var utledet av
prikken, og begynte bøye den for å se hva som da skjedde – ville det føre til
et mer organisk uttrykk? Jeg forsøkte først en svak bøying og deretter mer
markante bøyinger av streken, men fikk det ikke helt til å sitte. Etter litt
prøving og feiling endte jeg opp med en halvsirkel som tegnform og en regel
om å koble halvsirklene til hverandre i en 90-graders vinkel.
Med denne tegnformen og regelen begynner streken å vandre på flaten
på en relativt uforutsigbar måte, og uttrykket som oppstår blir til dels figurativt
og assosiasjonsskapende på en annen måte enn med prikker og rette linjer.
Erfaringene med halvsirkel som tegnformen førte til at jeg etter hvert lurte på
hvordan den ville bevege seg – i tid. For første gang fikk jeg lyst til å lage et
verk som faktisk var tidsbasert. Jeg laget min første animasjon. Her følger
man linjeforløpene til de seks terningene gjennom etthundre kast og ser
hvordan de vikler seg ut – kast for kast – rundt omkring på flaten.
Denne animasjonen fikk meg til å tenke på hvordan denne typen forløp kunne
se ut i egenbestemt tid, altså på en måte fryse tiden og forløpet. Her oppsto
ideen til min første skulptur: Å trekke et linjeforløp ut i et tredimensjonalt rom.
Noe jeg festet meg ved, var det å forstå evolusjon som
en prosess hvor noe relativt enkelt sakte og gradvis
utvikler seg til noe mer komplekst. Evolusjon kan også
foregå i sprang, men det er prosessen hvor noe nærmest
gradvis følger en form for logisk progresjon av noe
annet som jeg finner interessant med tanke på
videreutvikling av tegnformene.
Denne tegnformen og regelen knytter seg både til
prikken/sirkelen fra tallene på terningen og til
kvadratet/kuben i selve formen på terningen.
Dette er en visuell form for logikk som jeg finner
meningsfull i relasjon til grunnprosjektet.
Det tiltaler meg også visuelt.
Et grep i transformasjonsprosessen som jeg har hatt med meg
helt fra starten, er å gi tallene visuelle variabler som knytter
seg til hva tall er for oss, generelt sett. Tall blir brukt til å angi
forskjeller i form av lengde, mengde, størrelse og lignende. Det er
naturlig for meg å jobbe med dette, benytte meg av dette språket
visuelt. Jeg ønsker at det skal være mulig å se hvordan det
visuelle uttrykket kobler seg til tallene uttrykket kommer fra.
Et annet grep er bruken av geometriske former som prikk, rett
strek, halvsirkel og kvadrat. De gir assosiasjoner til matematikk
og tall, og på den måten viser de tilbake til terningkastprosjektet.
For meg setter prosessen med denne eksperimenteringen og
videreutviklingen i gang en dominoeffekt. Det er så mange måter å se og
synliggjøre et materiale på. Selve tallmaterialet er én form for informasjon
(abstrakt, men likevel konkret), transformasjonen til en flate (tegning) er en
annen, transformasjonen til noe tredimensjonalt (skulptur) en tredje og til
bevegelse (animasjon) en fjerde.
En god stund etter at jeg hadde laget min første animasjon, dukket lysten opp
igjen til å lage en ny.
Denne gangen tok jeg utgangspunkt i en erfaring fra da jeg arbeidet med
prikken som tegnform: opplevelsen av at prikkene sitter fast i et rutenett – det
er ingen bevegelse over flaten. Hvis man ser på forskjellene i tallmaterialet fra
dag til dag, så kan man oppdage en stille puls der. Prikkene er på samme sted
hele tiden, de endrer ikke posisjon, men størrelse. Lysten til å ville se denne
pulseringen er knyttet til tankene om materialet som noe levende – dersom
man kan bruke et slikt begrep om det.
I denne animasjonen er materialet animerte overganger fra en dag til den neste
gjennom tre måneder. Animasjonen har en lengde som er tilstrekkelig til å gå i
loop slik at loopen oppleves som om den aldri gjentar seg – en evig pulserende
situasjon uten noen form for mønsterdannelse – tilsvarende det tidløse og
stadig pågående terningkastprosjektet.
Min arbeidsprosess har tidvis form av en hermeneutisk spiral
– en tegnform utvikles og brukes og fører videre til en ny tegnform
som utvikles og brukes. Senere kan erfaringen fra bruken av en
tegnform føre til nye tanker som fører meg tilbake til en tidligere
tegnform, men da brukt på en annen måte. Prosessen kan ha
form av en sirkel, men vender ikke tilbake til akkurat samme punkt
– noe har skjedd underveis, den har forflyttet seg i tid og ligner
mer på en spiral.
Det samme gjelder bruken av transformasjonsregler. En regel
brukt på en tegnform kan senere brukes på en annen – enten som
den er, eller i en noe endret versjon. Den endrede regelen kan
senere brukes på en annen tegnform igjen – en ny eller en
gammel – og slik kan det pulsere fram og tilbake.
Store norske leksikon på nett skriver følgende om
hermeneutisk sirkel/spiral:
Forståelse er et sentralt begrep i vitenskaps-
filosofien. […] Den hermeneutiske sirkelen
illustrerer hvordan forståelse som prosess arter
seg fra helhetsforståelse via delforståelse til ny
helhetsforståelse. […] Sirkelen kan bedre tegnes
opp som en spiral, for forståelsen har endret
seg i løpet av tid, den er ikke avsluttet. […]
Prosessen bør være uavsluttet og åpen. Den
forstående skal gjøre sin forståelse tilgjengelig
for endring og mulige forbedringer.[3]
I min prosess er det erfaringene jeg gjør meg via
tegnformene og reglene, som utgjør denne 'forståelsen'.
Tanker om språk, både språklig mening og det rent lydlige ved ord, har satt
meg på ideen om å transformere tallmaterialet i en språklig form. Én metode
tar utgangspunkt i en setning på seks ord hvor hvert ord knyttes til hvert sitt
tall fra 1 til 6. Ordene blir så rokert rundt i henhold til tallrekkene fra
terningkastprosjektet. En form for ny mening oppstår – eller en form for
nonsens-poesi blir skapt – avhengig av hvilke ord som er i den opprinnelige
setningen og hvordan de opptrer i de nye konstruerte setningene.
Teksten har potensiale til å bli nesten musikalsk i sine ordrytmer.
Det organiske ved materialet førte meg videre til en annen form for strektegn
– denne gangen horisontal og med ulik strektykkelse. Utgangspunktet for
denne tegnformen er tanker om at tallmaterialet er en form for genmateriale
for de formene som oppstår gjennom de kunstneriske transformasjonene av
materialet. Her er strekene like lange med den tynneste streken for tallet 1 og
den tykkeste for tallet 6. Strekene er satt opp i kolonner hvor kolonnen helt til
venstre har tall fra terning en, og så videre mot ytterst til høyre, der kolonnen
har tall fra terning seks.
Erfaringen med den horisontale streken førte til at jeg utviklet enda en variant
av den rette streken. Jeg fikk ideen om å se nærmere på en helt spesiell
sekvens av tallmateriale: tallrekker som inneholder alle seks tallene; 1, 2, 3,
4, 5 og 6. Jeg lurte på hvordan det ville se ut.
Jeg gjennomgikk alt tallmateriale i arkivet, samlet disse kombinasjonene og
tegnet dem opp i den rekkefølgen jeg hadde funnet dem. Jeg satte dem
videre opp i kolonneform – en for hvert år. Samtidig ble det synlig hvor ofte
denne typen kombinasjoner opptrer per år i dette prosjektet. Kolonneformen
førte til at jeg måtte gjøre noen justeringer i tegnformen – ikke bare i
tykkelsen på streken, men også lengden. I tillegg ga jeg strekene en
mosegrønn farge, fra lysest for tallet 1 opp mot mørkest for tallet 6.
Fenomenet lydbølger har ført meg videre til en tegnform med bølger.
Her er samme logiske prinsipp benyttet i tegnformen. Hver tegning i sirkel er
transformasjon av ett terningkast. Tegningene er samlet i en artist book med
transformasjon av hver dags førstekast – ett oppslag per uke gjennom
et helt år.
Erfaringene med halvsirklene som tegnform for et organisk uttrykk har ledet
meg videre til andre måter å transformere tall på som kan gi assosiasjoner
til natur. Det førte meg tilbake til tidligere tanker om kombinasjoner av
tilfeldigheter og regler som utviklende prinsipp i naturen. Jeg gikk tilbake til
rette streker og vinkler som tegn, men denne gangen med antall linjer som
korresponderer med de seks tallene.
Dette ble utgangspunktet for en systematisk undersøkelse av hva som skjer
med resultatene og forgreningene under ulike forutsetninger: med samme
tegnform og forskjellig tallmateriale, og ved å endre tegnformen litt for hver
variant.
Jeg transformerte tallmateriale fra starten på hver dag, men ikke mer enn de
fire første terningkastene, gjennom en hel måned. Neste måned endret jeg litt
på lengdene til de seks tegnformene og gjentok prosedyren med tallmateriale
fra denne måneden. De neste månedene endret jeg tegnformen enda litt til
og gjentok prosedyren. Resultatet ble fem tegninger med figurene satt opp
i en kalenderform.
Gjennom de manuelle terningkastene
og den delen av min praksis som jeg kaller
digitalt håndarbeid, opplever jeg en form for
rytme i dette tallmaterialet. Rytmen veksler
og varierer mellom seks ulike enheter, og
tanker oppstår hos meg om hvordan det
kan høres ut?
Jeg har begynt å undersøke også dette og
gitt det noen første lydlige uttrykk.
I disse tre verkene er starten likevel visuell
i form av tegninger med ulike former for
transformasjoner, og med forskjellige
grader av kompleksitet – noe som igjen
gir forskjellige lydlige resultater.
I feel do not not now
I now I do blue blue
feel I feel feel now I
blue do now I feel blue
do blue I now not do
I feel blue do feel I
now not I now I not
not feel I blue feel I
not feel not not not now
not now blue not not blue
I I blue I feel blue
Aleatorisk betyr tilfeldighetspreget og kommer
av det latinske ordet alea, som betyr terning.
Arboret, av det latinske ordet arbor for tre,
er en systematisk samling av trær og busker
som dyrkes på friland med sikte på forskning,
undervisning og utprøving.[4]
Jeg lager ofte verk i serier: gjennomfører prosessen med
transformasjonen på flere, gjerne påfølgende, dagers tallmateriale.
Dette for å synliggjøre variantene som oppstår som følge av det
tilfeldige i tallmaterialet.
Selv om jeg arbeider digitalt, med mulighet for å mangfoldiggjøre
hver enkelt variant, så lager jeg bare ett eksemplar av hver. Det
unike ved tallmaterialet som ligger til grunn for hver enkelt variant
skal beholdes – også i det ferdige verket.
Transformasjonene foregår ved bruk av forskjellige tegnformer og regelverk.
Et annet moment i denne prosessen er å se enda nærmere på tallmaterialet
– å foreta et slags dypdykk inn i det. Det vil si, ikke bare ved å transformere,
men også ved å se hva jeg kan finne i materialet: en prosess der jeg leter og
finner, undersøker og oppdager – går på oppdagelsesferd i materialet.
Jeg har også erfart at en og samme terning kan få samme tall flere ganger
rett etter hverandre.
På lignende måte som jeg gjentar terningkasthandlingen hver dag, gjentar de
enkelte terningene gjentar innimellom bestemte tall.
Gjennom ett år har jeg hver dag registrert når dette skjer. Jeg bestemte meg
for å samle slike hendelser gjennom et helt år for å få et riktig stort materiale
å jobbe videre med og se hva det kunne føre til av nye tanker om uttrykk og
form.
For å ha noe visuelt å begynne å tenke ut fra har jeg i første omgang
transformert denne formen for ‘uttrekk’ til prikker. Hva slags endelig form
– eller endelige former – dette spesielle uttrekksmaterialet kan komme til å få,
blir gjenstand for utprøving i en senere del av prosessen.
Jeg har blant annet undersøkt og sett etter
hva som er likt fra en dag til den neste.
Denne nysgjerrigheten kommer fra
opplevelsen av at å transformere tall til
prikker plassert i et rutenett, kan gi noe av
den samme følelsen som med tallrekkene
– bare en masse tall, bare en masse prikker.
Selv om kombinasjonsmulighetene i den
store blokken av etthundre kast var enormt
store, så måtte likevel noe være det samme
fra dag til dag. Hvordan så dette i så fall ut?
I dette verket danner tallmateriale fra flere dager
grunnlag for transformasjonene - én tegning per dag.
Den første dagen transformeres alle tallene til prikker.
De påfølgende dagene tegnes tallene som
uttrekkstegninger, det vil si at kun de tallene som
er identiske i størrelse og står på samme plass som
tallene fra den første dagen, transformeres til prikker.
Resultatet ble en serie tegninger som til dels er
veldig ulike, men som stammer fra ett og samme
grunnmateriale. Mange tegninger med et organisk
indre liv ligger latent i den mer systematiserte/
konstruerte ene tegningen.
Min måte å arbeide kunstnerisk på befinner seg i forlengelse av
konseptkunsten, en kunstretning som utviklet seg fra midten av 1960-tallet.
I motsetning til enkelte konseptkunstneres tanker om at kunstneren ikke trenger
å gjennomføre prosjektet som det er beskrevet i form av en 'oppskrift' (at ideen
og beskrivelsen er nok) eller ikke trenger gjennomføre det selv (at en annen
kan gjøre det), – så insisterer jeg nettopp på å gjennomføre selv.
For meg handler det konseptuelle ikke bare om ideen, det handler like mye om
min tid, min tilstedeværelse i prosessen, min erfaring i det som skjer og min
mulighet til gjennom det å kunne føre utforskingen videre til neste steg. Det er
ikke bare tenkt, men tenkning gjennom handling og erfaring.
Hvis jeg hadde satt bort gjennomføringsprosessen til en annen – eller noe
annet, for eksempel satt bort programmering – og bare forholdt meg til
resultatet, så hadde jeg gått glipp av det som utspiller seg i prosessen og som
kan komme til å vekke nysgjerrighet og interesse: det som oppstår og er der en
liten stund, men kanskje forsvinner i neste øyeblikk etter hvert som prosessen
går sin gang – om det så er i prosessen med å trille terningene og notere
tallkombinasjonene eller å transformere tallmaterialet tall for tall.
Tilstedeværelsen og blikket er for meg viktige faktorer i prosessen.
Andre sentrale sider ved det konseptuelle
og transformasjonsprosessene er ...
metoder
rammer
regler
variasjoner
tid
kontinuitet
utvikling
endring
mangfold
... stikkord som har vært med meg lenge
i mitt arbeid som kunstner.
Jeg er alltid nysgjerrig og spent på hva den neste tegnformen blir,
og på hva slags regler jeg kommer til å benytte for å videreutvikle dette visuelle språket ...