Terningkast som generator for tilfeldigheter,
tallmateriale som grunnlag for visuell materialisering ...
Et terningkast er selve bildet på det tilfeldige,
eller sagt på en annen måte ...
Terningkast er konkretisering av det tilfeldige.
Går man til Synonymordboka[1] på nett, finner man blant annet følgende ...
konkretisere > virkeliggjøre / legemliggjøre / materialisere / realisere / utføre
Og videre ...
utføre > framstille / lage / skape
Da jeg gikk på kunstakademiet, søkte jeg etter en måte å arbeide med kunst på.
En måte hvor jeg kunne skape ved å være i en form for dialog med noe,
et materiale – hvor jeg kunne undersøke ulike begreper, tilstander og fenomener – en måte å tenke på, gjennom denne praksisen.
Tidlig beskrev jeg det slik:
- Kunstnerisk praksis er for meg en måte å tenke på. Det handler om et forsøk på å nærme seg virkeligheten med alle dens nyanser og mulige nivåer av forståelse, gjennom orden, og gjennom kaos, forhåpentligvis med et åpent blikk for det uventede og et nytt blikk på det vante.[2]
Det gjelder fortsatt.
I stedet for å bruke meg selv som det direkte utgangspunktet for det kunstneriske arbeidet, ønsker jeg å starte fra noe annet, fra noe ‘eksternt’ som jeg kan komme i møte. Noe som også kan lede meg videre i mitt kunstneriske arbeid, til steder jeg ikke nødvendigvis kan forestille meg på forhånd.
For at det skal bli en prosess hvor denne formen for tenkning kan føre meg på ukjente veier, er det interessant, og kanskje også helt nødvendig, å ha et materiale som jeg ikke kan styre.
Terningene med sine tilfeldige tall er et slikt materiale. Jeg liker også at terninger er menneskeskapt. Nesten alle har et forhold til terninger – gjennom lek, spill og alvor.
Tilfeldighet er noe som opptrer i mange sammenhenger, og noe jeg anser
å være en sentral del av virkeligheten.
Vi opplever alle tilfeldigheter: situasjoner som oppstår uten at vi kan
se det som et resultat av noen bestemt årsak. I fysikk snakker man om
årsak-virkning-forhold – om kausalitet; noe følger som virkning av en årsak. Når man ikke ser noen årsak, noen opplagt årsak, kaller man det ofte for en tilfeldig hendelse.
Noe som oppstår tilfeldig, kan også komme til å oppfattes som feil – det var ikke det man forventet skulle skje. Man trodde kanskje at man hadde alt under kontroll, likevel skjedde det noe uforutsett – resultatet eller virkningen ble ikke som tiltenkt.
Jeg ser på tilfeldighet som en form for kraft – hvis man kan bruke et slikt begrep om det – i tilværelsen. Tilfeldighet eksisterer, vi opplever den.
Man kan la seg bli irritert av den; det gikk ikke som man ønsket eller forventet. Man kan også bli positivt revet med av den; dette kunne jeg ikke
ha tenkt ut selv, dette var interessant. Hva skjer nå? Hvor fører det meg?
Mye menneskelig virksomhet handler om å styre prosesser – om å kontrollere, systematisere og kategorisere. Hva gjør man med det som
ikke så lett lar seg styre? Hvordan forholder man seg til det tilfeldige?
Det er jo der – det er virksomt, i virkeligheten – sammen med alt det andre, som man har mer kontroll på.
Jeg synes tilfeldigheter er interessante nettopp fordi de er noe man ikke kan kontrollere eller styre. De tilfører en planlagt prosess noe annet, et element av noe ukjent. De utfordrer det jeg, kanskje uten å tenke meg om, ellers ville ha foretrukket – og kanskje kan de lede meg inn på noe som ligger bortenfor mine personlige valg, til noe annet.
Terningen er et fysisk objekt som genererer tilfeldigheter. Jeg triller de seks terningene, samler på tallrekkene som oppstår i denne handlingen og nærmer meg dette spesielle materialet med noe jeg kan styre – utviklingen av tegn for tallene og regler for hvordan jeg bruker materialet. Men jeg styrer ikke det endelige utfallet av prosessen.
Når tegn og regel er bestemt, kan resten foregå etter oppskriften. Det blir en form for ‘blind’ transformasjon hvor jeg ikke vet hva utfallet eller resultatet
blir før hele prosessen er gjennomført. Det blir som det blir – styrt av tallmaterialet. Det tilfeldige, ukjente og kanskje også utilsiktede,
er del av en ønsket prosess.
Det tilfeldige i prosjektet «ett og etthundre terningkast om dagen» er altså ikke bare noe som oppstår i prosessen, men et viktig grunnlag i min kunstneriske praksis.
I dette prosjektet blir ingenting ‘feil’ ...
tilfeldighetene synliggjør muligheter
mulighetene fører til variasjoner
variasjonene fører videre til mangfold.
Helt fra starten har jeg tenkt på tallmaterialet fra terningkastene som et grunnlagsmateriale, slik som pigmentene er for en maler.
Deretter følger spørsmålene:
Hvordan ser dette ut?
Hvordan begynner jeg å transformere tallene?
Hvordan utvikler jeg det videre, og videre og stadig videre?
NRK Radio har et populærvitenskapelig program som heter Abels tårn, hvor forskere svarer på lytterspørsmål. Abels tårn tar innimellom opp temaet tilfeldighet. Disse to tilfellene forteller noe som jeg, med mitt blikk på temaet, finner ekstra interessant:
Matematiker Arne B. Sletsjøe (UiO) snakket 8. september 2023[6] om at tilfeldigheter er et abstrakt begrep, litt det samme som ‘uendelighet’. Det er veldig vanskelig å gjøre noe tilfeldig, det vil si det man kaller for uavhengige begivenheter. Han sa også at evolusjon er basert veldig mye på tilfeldigheter, og at tilfeldigheter sånn sett kan ‘styre’ en utvikling – slik som gjennom mutasjoner.
Fysiker Anders Kvellestad (UiO) fortalte 26. juni 2020[7] om to typer tilfeldighet. Den ene er det han kaller tilsynelatende tilfeldigheter, som når man kaster kron/mynt eller triller en terning. Det er situasjoner hvor man mangler kontroll, mangler informasjon. Hvis man hadde hatt all informasjon og kunnet kontrollere situasjonen, kunne man teoretisk sett ha forutsett utfallet. Den andre typen er noe man kanskje kan kalle faktiske tilfeldigheter, som Kvellestad sier at man kan finne i kvantefysikken. Der er det, i forsøk de utfører, situasjoner hvor de har all informasjon, men likevel ikke helt kan forutse utfallet – om utviklingen går i den ene eller andre retningen. Han mener at
en slik faktisk vilkårlighet, eller tilfeldighet, kanskje finnes helt i bunnen av naturen,
i kvantefysikken – kanskje.
På norsk Wikipedia skrives det følgende om tilfeldighet:
Tilfeldighet betyr at ting skjer uten noen spesiell grunn eller plan. Det er når hendelser skjer uten at vi kan forutsi dem. Dette skjer ofte i naturen og vitenskapen, og det kan være vanskelig å forstå og kontrollere. Man bruker matematikk kalt sannsynlighet for hjelp med å forstå og beskrive tilfeldige ting.[5]
Om mangfoldet og variasjonene i dette prosjektet.
Antall kombinasjonsmuligheter[8]:
Det første kastet ...
6*6*6*6*6*6 = 66 = 46 656
Med ett kast per dag vil det ta 127-128 år før alle kombinasjoner som statistisk sett er mulige, er laget.
Da er det ikke tatt hensyn til «Coupon collector's problem»[9] som forvansker regnestykket: det at man kan få samme tallrekke/tallkombinasjon mer enn én gang.
De neste etthundre kastene, sett som én blokk ...
6600 = 7,8*10466
Med 36 500 kast i året blir det 2,1*10462 år før alle kombinasjoner statistisk sett er laget.
Til sammenligning:
Jordas alder er anslått til 4,54*109 år
og
antall sandkorn på jorda er anslått til 7,5*1018
antall stjerner i universet til 3*1023
Hvis man søker på tilfeldighet i Store norske leksikon[3] på nett, får man over 1300 treff. Begrepet opptrer i en mengde ulike sammenhenger – blant annet i forbindelse med forskningsmetoder, programmering, genetikk, komposisjon og kunst med mye mer.
Slår man opp på tilfeldighet i Norske synonymer blå ordbok[4], så finner man ordene tilfelle, vilkårlighet, hendelse, sammentreff – og slump, som igjen beskrives med blant annet ordene lykketreff, sjansespill og uvisshet.
Og ser man på ordet tilfeldig, får man blant annet disse ordene: aleatorisk, uforutsett, usystematisk og uventet, og ord som episodisk, flyktig, forbigående, momentan og øyeblikkelig.
1. Synonymordboka, «konkretisere»
2. Borg, «Tekster».
3. Store norske leksikon, «Tilfeldighet».
4. Gundersen, Norske synonymer.
5. Wikipedia, «Tilfeldighet».
6. NRK Radio, «Abels tårn – Hvorfor», 40:50.
7. NRK Radio, «Abels tårn – Sommeravslutning», 36:00.
8. Mette Langaas (professor i statistikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet),
utdrag fra e-postkorrespondanse 7.-8. januar 2011.
9. Wikipedia, «Coupon collector's problem».