1.0 Innledning 

1.1 Bakgrunn for valg av tema: 

Hvordan jeg endte opp med å skrive masteroppgave om denne tema er ren tilfeldighet. I løpet av bachelorutdanningen ved UiA, har jeg møtt mange inspirende medstudenter og lærere. Ved å ha blitt introdusert til musikken av Ingolf Haaland (professor ved UiA) hvor han utforsker en fusjon av folkemusikken fra diverse land og jazz, har jeg blitt inspirert til å finne ut mer om denne verden. I tillegg til å ha funnet enkelte artister selv, har jeg blitt introdusert av medstudenter til musikken av artister som Richard Bona, Tigran Hamasyan og Ibrahim Maalouf. Det var noe ved disse musikerne og deres sanger som utfordret min sjangerforståelse, fått sjelen til å roe seg og bare nyte musikken. Var dette jazz, var det fusion, var de folkemusikken?! Jeg fant fort ut at det var ikke av betydning for meg, men at det var følelser jeg fikk av å høre denne musikken og måten de inkorporerte deres folkemusikken på i helehtlig lydbildet. Dette har skapt interessen til å finne mitt uttrykk inspirert av folkemusikken fra Balkan.

Selv har jeg røtter fra Balkan, nærmere sagt Beograd, Serbia. Aldri før har jeg tenkt at dette er noe jeg kan bruke i musikken. Jeg var først og fremst en ‘’ rock pop’’ gitarist, som etter hvert ble forelsket i fusion, eller såkalt jazz-rock. Legg merke til at jeg skriver rock-pop – dette siden jeg har blitt introdusert til de sjangrene i den rekkefølgen, noe som en kan merke i samspillsituasjoner med meg. Den første tanken var å utforske hvordan jeg kan bruke elementer som skalaer og ornamenteringen i min solo-spill, altså improvisasjon. Det var en av lærerne som utfordret meg på opptaksprøven til master og spurte: ‘’ Hvorfor ikke komponere noe inspirert av musikken?’’. Husker at jeg svarte: ‘’ Jo, selvfølgelig. Det var en god idé.’’, men inni meg så tenkte jeg at dette går ikke, da min erfaring med denne musikken fra før var minimal.

 I et intervju fra 2015 sier kjent etnomusikolog Timothy Rice følgende:

«Bulgarian instrumental music is also highly demanding, requiring more technical facility and improvisational creativity.» (Romero, 2015, s. 3).

Selv om jeg skulle ta utgangspunkt i folkemusikken fra Balkan, var aldri meningen at jeg skulle bli ferdig utlært folkemusiker. Med dette prosjektet og forskningen har jeg ønsket å la meg inspirere av folkemusikken fra Serbia, Bulgaria og Nord-Makedonia og finne mitt eget uttrykk, hvor jeg kombinerer både innovasjon og tradisjon. Med meg på denne reisen har jeg 3 andre medstudenter som har vært med og arrangert sangene sammen med meg i instrumentalbandet vi har kalt for Balkan Express(ion). I 2023 har vi begynt med å spille tradisjonelle folkesanger fra Nord-Makedonia kledd i fusion drakt.

Når Lausevic (2007), skriver i sin bok om en gruppe mennesker i USA, som hun kaller for ¨ Balkanites ¨ forklarer hun at disse har ingen direkte kobling til området Balkan, men de klarer å finne seg i musikken og dansene fra det området. Hun forklarer nærmere at disse tiltrekkes av en slags gruppeopplevelse og sosial av musikken, hvor melodiene er lette å synge og harmonisere og temaer som lengsel og kjærlighet uttrykket. I bandet er det bare meg som har røtter fra Balkan, hvor resten er nordmenn. Dette har vært med å bidra til utviklingen av gruppens lydlandskap. Dette kommer jeg tilbake til i kapittel 4 og 5, hvor jeg skal omtale komposisjonene og drøfte forskningsspørsmål.

1.2 Problemformulering og Mål:

Mitt hovedmål for avhandlingen og det musikalske prosjektet er å utvide kompetansen innenfor komponering hvor jeg setter meg i folkemusikken fra Bulgaria, Serbia og Nord-Makedonia og lar meg inspirere av diverse elementer i den musikken. Jeg velger å legge trykk på ordet inspirere, da jeg ønsker gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid å skape nye som reflekterer både tradisjon og innovasjon.

Med hensikten å realisere hovedmålene har jeg utarbeidet følgende problemstilling:

"Hvordan kan elementer innen folkemusikken fra Bulgaria, Serbia og Nord-Makedonia brukes til å skape nye verk som reflekterer både tradisjon og innovasjon?"

Mitt fokus var å ta utgangspunkt i bestemte elementer fra folkemusikken, bearbeide dem, slik at de resulterer i egne komposisjoner. Til denne oppgaven har komponert 4 verk som tar utgangspunkt i forskjellige elementer og inspirasjoner. I tillegg skal jeg reflektere over den kreative prosessen.

I sammenheng med ovenfornevnte prosessen har jeg også vært interessert i å undersøke nærmere følgende forskningsspørsmål:

Hvordan har min sound utviklet seg, etter å ha jobbet med folkemusikk fra en annen kultur?

Hvilke utfordringer oppstår under arrangerings og komponeringsprosessen?

Hva slags kulturelle og etiske spørsmål kan oppstå når en driver med denne formen for kunstnerisk utviklingsarbeid?

1.3 Avgrensning av oppgaven 

1.3.1 Området → Øst-Balkan (Bulgaria, Serbia og Nord-Makedonia)

Før vi går videre til kapittel 2, ønsker jeg å gi leseren en bedre forståelse for emnet og området, og derfor velger jeg å definere hva Balkan er og hvor det ligger. Dette er et området i Sør-Øst Europa bestående av 12 land som enten er helhetlig innenfor område eller har deler av landet innenfor området. Disse landene er: Bulgaria, Bosnia, Montenegro, Kosovo, Hellas, Albania, Nord – Makedonia, Serbia, store deler av Kroatia, den europeiske delen av Tyrkia, samt små deler av Romania og Slovenia. På norsk blir området kalt for Balkan halvøya, da området er omringet av mange øyer og 5 forskjellige hav (nevnt fra vest til øst) – Adriaterhavet, Joniske hav, Middelhavet, Egeer havet og Stille havet (Lundbo & Scott, 2025). Danforth et al. (2025) skriver at ordet Balkan kommer fra tyrkisk språk og betyr ¨ fjell¨. Dette er også veldig beskrivende for området, siden det er fjelldominert området. Videre skriver forfatterne at området har ikke blitt definert i historien, og at det finnes ingen enighet om hva som utgjør Balkan området (Danforth et al, 2025).
Dersom en ser på Europas kart, vil en få følelse av at området er et ¨ veikryss¨ mellom øst og vest. Dette har vært med å gjøre området historisk rikt, hvor vi kan finne at riker som det romerske riket, det bysantiske riket og det osmanske riket har regjert over området på diverse tidspunkt. I tillegg har det alltid vært konflikter i området etter rikene forfalt, og det kan vi se gjennom flere store konflikter som befant seg på 1900-tallet: Balkankrigene (1912 – 1914), Første verdenskrig (1914 – 1918), Andre verdenskrig (1941 – 1945) og Jugoslavias oppløsning på 1990-tallet (Lundbo & Scott, 2025).

Etter å ha forklart hvilke land som utgjør Balkanområdet, har jeg valgt å fordele landene slik som Kristoffer Hanssen (2019, s. 16-19) har gjort i oppgaven sin, dvs. Vest- og Øst-Balkan. Området jeg skal fokusere videre på i oppgaven er dermed Øst-Balkan bestående av Bulgaria, Serbia, Nord-Makedonia og Romania. I denne oppgaven har jeg valgt å utelate den rumenske folkemusikken for å avgrense fokusområdet. Hanssen (2019, s. 17) skriver at disse landene har asymmetriske taktarter og instrumentering mest likt hverandre. For meg er folkemusikken fra de tre landene av forskningsinteresse, da jeg har oppdaget mest likheter på andre musikalske fronter også, som ornamentering, bruk av skalaer, tema klisjéer, osv. Senere i oppgaven kommer jeg til å vise til musikalske eksempler fra de tre landene og forklare likheter mellom visse elementer. I tillegg vil boken May It Fill Your Soul: Experiencing Bulgarian Music av Timothy Rice ha stor betydning for oppgaven og vil omtales i kapittel 2 om teori.

Figur 1. Balkanhalvøya markert i oransje farge. Fra «Balkan», av Store norske leksikon, 2025 https://snl.no/Balkan. CC BY NC 4.0

1.3.2 Komposisjonselementer

Neste avgrensning som jeg har tenkt å gjøre er hvilke komposisjonselementer jeg ønsker å se på. I NRKs Musikkparken deler Skjelbred (2016) komponering i fire hovedkategorier: harmoni, rytme, form og melodi. Dersom vi graver dypere på nettsiden, kan vi finne ut hvilke mindre elementer utgjør de hovedkategoriene. Under kan du se en tabell som jeg har lagd, hvor jeg tar utgangspunkt i informasjon som Skjelbred (2016) kommer med. Her har jeg prøvd å oppsummere de små elementene som utgjør de store kategoriene:

Harmoni og melodi står sterkt knyttet sammen. Dersom en endrer en av delene, må den andre også endres på. I den tradisjonelle musikalske forstanden som vi kjenner til, er melodien i fokuset, mens de andre elementene er i bakgrunnen (Skjelbred, 2016).

Videre har jeg valgt å ikke fokusere for mye på rytmen, da det finnes flere oppgaver og artikler som omhandler asymmetriske rytmer som forekommer i folkemusikk fra Balkan. Til tross for det vil jeg berøre tema, og forklare hvilke rytmer jeg har valgt å bruke og hvorfor. I denne oppgaven har jeg dermed valgt å la meg inspirere av elementer som ornamenteringer, motiver, melodiske klisjéer, skalabruken, form, samt skeive taktarter. I praksis vil dette bety at jeg tar sterk inspirasjon fra disse elementene, men jeg kommer også til å omtale andre elementer også - for alle elementer spiller en rolle på det helhetlige med komposisjonene mine.  

1.3.3 Instrumentalmusikk og besetning

Siste avgrensing handler om besetning og musikalske fremføringsformer. Besetning jeg har valgt å gjøre i første omgang er gitar, piano/keys, trommer og bass. Grunnen til dette er at jeg har ikke mye erfaring med vokal musikk, samt at jeg ønsket å spille melodi på mitt hovedinstrument – el. gitar. Dette har vært utfordring i seg selv, da i den folkemusikken er instrumenter som kaval, trekkspill, klarinett og trumpet mye brukt. Disse instrumentene har mulighet til å ornamentere på en annen måte enn det jeg kan gjøre på gitar med bånd..

Dette er som sagt besetning og instrumentalmusikk som uttrykksform jeg har valgt å fokusere på denne gangen. I fremtiden kommer jeg til å være mer åpen for andre instrumenter og uttrykksformer.