5.1 Det tradisjonelle vs. det moderne:
I denne seksjonen vil jeg drøfte forhold mellom det tradisjonelle og det moderne i mine komposisjoner, og hvordan dette har ført til fremveksten av min kunstnerisk utviklingsform. Når en skal argumentere for valgene en har gjort mellom det moderne og tradisjonelle, vil en alltid møte motstand. Vi har gjennom tiden alltid hatt purister, og motsatt av det - eklektikere, uansett felt. Vi ser dette i flere sammenhenger - kirken, politikk og musikk, for å nevne noen. Ville det vært det samme om Hendrix ikke dukket opp og eksperimenterte med lydene? På en annen side er det fint å ha de som holder på tradisjonen og minner oss på kulturarven.
Sett fra den etnomusikologiske perspektiv har jeg lært at sosiokulturelle kontekster og tradisjon er med på å forme musikalske stiler. For å danne nye musikkuttrykk, må kombinasjon av det kulturelle og praksisen gjennomføres, i en form som gjør at kulturarven bevares.
Selv har jeg prøvd å være bevisst rundt dette. I en av timene med Jovan, har vi drøftet denne tema. På det tidspunktet innså jeg at målet var ikke å bli en folkemusiker, men at jeg heller ønsket å fremme min stil med inspirasjon fra Øst-Balkan i mine komposisjoner, samt spillemåten. Han var enig med meg og på en måte pushet meg til å komponere og jobbe med musikken ut ifra denne tankegangen. Ved å se tilbake på den musikken jeg liker av mine inspirasjoner Bona, Maalouf, Hamasyan og Leb i Sol, opplever jeg at disse artistene kombinerer det tradisjonelle fra deres folkemusikk i møte med elementene fra det moderne – jazz, fusion, rock. Det er en oppfatning og opplevelse av meg at det er nettopp det som gjør at det er flere målgrupper som kan høre på dette. Dette har også vært hovedmål i mine komposisjoner som tidligere sagt. Selv om jeg som artist strever etter originalitet, har jeg også prøvd å bevare enkelte konsepter fra den tradisjonelle musikken.
Dersom vi ser tilbake på kapittel 4, hvor jeg beskriver egne komposisjoner, vil en finne følgende elementer fra folkemusikken som jeg bevisst bruker: repeterende melodi, treklanger og droner som underliggende harmoni, ornamenteringer i melodi, intervaller og skalaer. Selv om dette kan ansees som enkelte elementer, sammen utgjør de større bildet i komposisjonene. På helt motsatt side bruker jeg ikke instrumenter som kaval, gaida, trekkspill, trompet, osv. Dette er noe som jeg ønsker å utfordre meg på i fremtiden. Jeg bruker også hardere rocka lydbildet i mine komposisjoner. I improvisasjonene mine bruker jeg pauser, skalaer og oppbyging slik jeg har lært på bachelornivå. I en av timene har jeg fått tilbakemelding at jeg improviserer over Balkan Breeze som om det er jazz. Med dette mente læreren at jeg brukte pauser og utviklet motiver, mens i følge han vil en folkemusiker starte rett på og på en måte overspille. Men igjen er kompet som bandet mitt gjør annerledes enn det statiske kompet en finner i inspirasjonsmusikken. For å vise til eksempel om det jeg snakker om, kan du høre på improvisasjonen til bulgarsk klarinettist Ivo Papazov og bandet hans fra 90-tallet: Ivo Papazov improvisasjon (fra ca. 03:40 til 04:00). I notatene mine ser jeg at samme time med Jovan ble jeg oppfordret til å øve på dette – å improvisere rett på, fra starten av soloen. Vi brukte en vamp i 7/8 mellom to akkorder: A7 og Gm. Dette var noe jeg ikke lykkes med etter min mening, men jeg har i ettertid arbeidet med det.
Siden jeg har drevet å blande det tradisjonelle og det moderne, har jeg prøvd å være klar over den kulturelle betydningen av de elementene jeg inkorporerer og bruke dem respektfullt og kulturelt passende. På en annen side har det vært utfordrende tenke nyskapende og hedre tradisjonen samtidig. Selv har jeg prøvd å gi rom til mine medmusikere for eksperimentering og utforskning av musikalske uttrykk. Siden jeg nevner rom for eksperimentering og utforskning av musikalske uttrykk, kan dette leses om videre i neste underkapittel.
5.2 Å komponere langt unna kilden
Det å komponere langt unna kilden i dette tilfellet landene som Serbia, Bulgaria, nord- Makedonia har bedt på sine utfordringer. Selv om dette har bydd på utfordringer har dette også bidratt til nye perspektiver når det gjelder komponering og arrangering av musikken.
Som tidligere skrevet i kapittelet én, består bandet av musikere med et annet opprinnelse enn balkan området. Alle musikerne har sine styrker på forskjellige områder og forskjellige sjangre. Dette har vært ønsket og nøye planlagt, samt har jeg valgt ut de musikerne som er med på prosjektet. Videre i teksten skal jeg utdype utfordringer, men samtidig fortelle mer om kreative og positive sider av komponering og arrangering i en gruppe musikere med forskjellige ståsteder.
Utfordringene vi møtte i begynnelsen har vært av den spillet tekniske karakteren. Med spilletekniske mener jeg taktarter. Selv om vi har gått bachelor på uia og har vært borti asymmetriske taktarter, har vi brukt god tid på få under delingene slik de har i Bulgaria og nordmakedonia til å sitte. Et eksempel på dette har vært tung lett lett underdeling i 7/8 taktarten, altså 3+2+2. Vi har derimot på utdanninga møtt her er på lett lett tung underdeling, 2 + 2 + 3. Selv om det har jeg hvert sted ennå utfordring i begynnelsen opplever ikke at det er den samme utfordringen i dag. På øvelsene har vi brukt begrepene nord-makedonsk- og bulgarsk underdeling til å forstå hvilken rytme vi skal spille – dette for å effektivisere øvingen.
Siden vi er langt unna kilden, kan det være utfordrende å komponere noe inspirert av musikken som vi ikke omgås med daglig. Alle i bandet måte lytte en del til inspirasjonsmusikken før vi satt oss ned og begynte å jobbe med dette. Det krever fullt fokus på øvingene, siden det er som sagt sjanger en ikke omgås med på dagligdagsbasis. Vi har systematisk og målrettet jobbet med at forskjellige elementer skal sitte naturlig, og ikke tvunget. For eksempel asymmetriske taktarter er en av tingene. Ingen av oss teller lenger, men vi føler det heller. Det hadde låt annerledes om det var forsert, og sett ut ifra lytters perspektiv tror jeg at en kunne merket om vi hadde overskudd eller ikke. Samtidig ønsket vi heller ikke at de melodiske og harmoniske elementene i komposisjonene skulle låte cheesy – som en av bandmedlemmer uttrykte på en av øvelsene. Det fungerte veldig bra at vi har vært åpne om alt, og at alle fikk frihet til å si det de mener.
Helt siden starten har jeg kun sett den positive siden av at vi kommer fra forskjellige musikalske bakgrunner. Det er veldig mange ting som andre bandmedlemmer har tenkt på, som jeg tror ikke jeg hadde klart å komme på selv. Bishop (2018) skriver i artikkelen sin om Collaborative Musical Creativity følgende «Collaborative creativity involves more complex interaction between group members and can yield an outcome that is greater than the sum of individual contributions.» (s.2). Dette er med på å løfte min argumentasjon at slutt resultatet har blitt bedre enn dersom jeg var helt alene om dette. I tillegg opplever jeg har bidratt til at vi oppnår det soundet som kan høres på opptakene. Det å oppnå en balanse mellom det som utfordrer lytterens øret, og det som gir trygghetsfølelsen er også noe som har vært en slags delmål. «In artistic domains such as music performance, negotiating a balance between originality and appropriateness means maintaining flexibility within a given set of stylistic constraints.» (Bishop, 2018. s. 2).
5.3 Refleksjon rundt metoden
En kan diskutere om metoden har vært den beste for å oppnå målene mine og svare på problemstillingen. Helt i starten hadde jeg planer om å gjennomføre feltarbeid, men dette ble ikke noe av grunnet diverse årsaker som ikke er nødvendig å bli oppgitt for oppgavens relevansen. Da den opprinnelige planen kunne ikke utføres, valgte jeg det jeg mente var det nest beste.
Når en utfører kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor objektiv klarer en å være? Hvordan kan en måle om en har utviklet seg som kunstner? Det er ofte nevnt i litteratur at vi som kunstnere og forskere må prøve å være objektive ved evalueringen av produktet. Men dette er lettere sagt enn gjort. Det er ikke lett å svare på de to spørsmålene jeg løfter i dette avsnittet, men dersom jeg som kunstner prøver å svare på dette, så vil jeg si at jeg har kommet noen steg nærmere der jeg vil være. Med årene har jeg tilegnet meg kunnskap at det en driver med enten som hobby eller jobb, vil en alltid få nytt kunnskap tilført gjennom årene – om det er lite eller mye, så lenge en er nysgjerrig.
Videre kan en diskutere valget om å sende skisser (melodi og akkorder i gitar) til resten av bandet. Dette har sitt utgangspunkt i følelsen av frihet, komprovisasjon og tanken om at felles musikalsk kreativitet kan føre til noe nytt. Det å føre til noe nytt er ikke ment som banebrytende musikk, men heller det å tilføre noe som kan oppleves som nytt, men med vårt eget stempel på produktet. Selv om mine medmusikere har fått mye frihet, har vi også lagt noen rammer for oss som vi fulgte. Dette har vært med på å bevare det tradisjonelle, og balansere nivåene. Det å la seg inspirere først er noe som har fungert veldig bra i min komposisjonsprosess, og det å ta utgangspunkt i enkelte elementer har også ført til at jeg måtte sette meg i musikken på et detaljnivå.
I starten av avhandlingen skriver jeg at dette er oppgave om nord-makedonsk, serbisk og bulgarsk folkemusikk, men jeg har skrevet mest om bulgarsk folkemusikk i teorikapittel. Dette har mest sannsynlig med at det er bulgarsk folkemusikk har fått mer annerkjennelse enn de andre, i tillegg til at det er vanlig med muntlig overføring av kunnskap. Dermed hadde det vært nyttig for meg å kunne gjort feltarbeid eller intervjue aktuelle musikere fra Serbia eller Nord-Makedonia. I tillegg som skrevet tidligere i oppgaven går folkemusikken fra disse landene på tvers av grensene og elementer/musikken blandes ... Denne tilnærmingen har jeg også hatt underveis i prosessen – en paraply holdning. Mange av de kjennetegnene som en kan lese om bulgarsk folkemusikk gjelder også for Nord-Makedonsk og Serbisk. I kapittel 4 hvor jeg forklarer komposisjonsprosessen og mine inspirasjon kan du se at disse er oftere fra Nord-Makedonia og Serbia enn Bulgaria. Dette har ingenting med grensene å gjøre for min del, men heller hvilke sanger som får meg til å føle noe, og inspirer meg til å utforske videre.
For å nevne det kort har sangene blitt godt tatt imot på interpreter. Dette tolkes veldig positivt, og gjør at vi som band opplever at vi går i riktig retning – at det er ingen grenser både bokstavelig og sjangermessig. Vi må fortsette å arbeide videre og ikke stoppe her. På en annen side lurer jeg på hvordan det hadde blitt tatt imot i det området som en har tatt inspirasjon i fra? Hadde de syntes at det var for mye, for langt unna det tradisjonelle? Eller hadde det også blitt godt tatt imot? Jeg gjentar meg nok en gang når jeg skriver dette, men jeg tenker at hårfin balanse mellom det tradisjonelle og det nyskapende/moderne er svaret.
5.4 Sound
Etter å ha jobbet med dette prosjektet har jeg gjort meg noen tanker om soundet – både personlig og bandets sound. Når jeg skriver om sound, så mener jeg helhetlig lyduttrykk.
La oss først gå inn på personlig sound. Det jeg har gjort frem til nå er å blande de elementene som ornamenteringer, klisjéer, skalaer og akkorder. Jeg har behold for det meste rock-punchy tone i gitaren, men jeg har også merket endringer til at jeg har begynt å bruke mindre gain enn før. Søken etter sound med tanke på pedaler en bruker er en annen ting som de fleste gitarister gjerne leter etter lenge. Dette kommer jeg også til å gjøre. Videre ønsker jeg å utforske andre type lyder, som for eksempel modulasjonseffekter. Jeg kan dra nytte av at HX Stomp er multieffekt pedal fremover.
Siden enkelte ting har jeg plukket av å høre på tyrkisk musikk, hadde det vært fint å utforske lydlandskapet av fretless gitar, slik at jeg får med meg det mikrotonale også. I tillegg synes jeg at bruken av Ebow hadde passet på enkelte deler av sanger, som for eksempel i C delen av Tension. Kan disse tankene om å inkorporere kjennetegn fra tyrkisk musikk være inspirert av tyrkiske strengeinstrumenter som oud, saz, baglama ... Det vil nemlig gjøre ornamenteringsproblematikken lettere, hvor en kan både se hvordan dette utføres, samt at anslag er likere enn mellom kaval og gitar.
Selv om det har vært vanskelig å inkorporere skalaene inn i melodiene har dette løsnet i det siste. Dette har resultert at en femte komposisjon har blitt til med utgangspunkt i en av skalaene en kan finne i det aktuelle området – C Nikriz (1, 2, b3, #4, 5, 6 og b7), som også kan bli forklart som fjerde modus av harmonisk moll. Resultatet kan du høre på lydopptaket under fra en av øvelsene:
Med tanke på bandets sound, kan det være vanskelig å besvare denne rett fram. Det er gjensidig enighet i bandet om at vi fortsatt utvikler vår sound og at det er mye mer å komme med i perioden fremover. Først og fremst ønsker vi å eksperimentere med flere moderne elementer, samtidig som flere tradisjonelle elementer – som i låt nr. 5. Det hadde vært spennende å fremføre i en av de tre landene og få tilbakemeldinger videre med seg – kanskje dette er steget som vi kommer til å ta videre. Men frem til nå har vi prøvd å balansere det tradisjonelle og moderne, og skape elegant sound som er sterkt inspirert av Øst-Balkan, men som også er inspirert av rock, nordisk jazz og pop.