3.0 Metode

3.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid

I følge Borgdorff (2011) handler kunstnerisk utviklingsarbeid om å skape og utføre. Dette er sentralt i selve forskningsprosessen, men det er ingen enighet om hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid skal gjennomføres. Begrepet på engelsk er artistic research og ligger nært det norske kunstnerisk utviklingsarbeid.

«Methodologically speaking, the creative process forms the pathway (or part of it) through which new insights, understandings and products come into being.» (Borgdorff, 2011, s. 46).

Så med kunstnerisk utviklingsarbeid ønsker en å skape nytt forståelse, synspunkter og produkter. I tillegg til det Borgdorff skriver, kan en finne på nettsider til Norges musikkhøgskole deres definisjon på kunstnerisk utviklingsarbeid:
«Kunstnerisk utviklingsarbeid [...] er forskning gjennom utøvende og skapende arbeid, der selve kunstutøvelsen står i sentrum. Når vi deler egne musikalske prosesser og reflekterer over erfaringene sammen, styrkes det faglige fellesskapet og ny kunnskap oppstår og beriker feltet vårt.» (Norges musikkhøgsskole, u.å.).

Min oppgave er sterkt forankret i kunstnerisk utviklingsarbeid, siden forskningen foregår gjennom skapelsen av musikken som et selvstendig produkt. Selve skapelsesprosessen er også grunnlag for refleksjon.
Siden kapittel 4 og 5 handler om komponeringsprosessen og drøfting, vil denne masteravhandlingen inneholde nøkkelpunkter innenfor min kunstneriske utviklingsarbeid: komposisjons- og refleksjonsprosessen, presentasjon av idéer, utfordringer og beslutninger som har utgjort mine komposisjoner – mitt kunstnerisk produkt. For å oppnå dette kommer jeg til å reflektere skriftlig, samt bruke lydfiler og bilder/noter til å forsterke argumentasjon. Jeg vil også sette opp funnene mot teorien som jeg har lagt frem i kapittel 2.

3.2 Komprovisasjon og autoetnografi som metode

Jeg har bevisst brukt komprovisasjon som metoden, hvor jeg gjennom improvisasjon utforsker idéer og dermed setter til sammen til komposisjon. Disse improvisasjonene befant stedet etter at jeg har hørt en god del på inspirasjonsmusikk, og hvor jeg prøvde å etterligne enkelte elementer.

Siden improvisasjon handler om spontanitet, har jeg prøvd gjennom egen praksis og kreative prosesser å tilegne meg ny kunnskap om feltet jeg forsker på.

Innenfor autoetnografi vil forskerens egne erfaringer og personlige refleksjoner legges vekt på. Autoetnografi forutsetter at kunnskap utvikles mellom mennesker, gjennom historier, erfaringer, kontekster og fortolkninger. Det er rom for å uttrykke et jeg-perspektiv innenfor autoetnografi. Forskeren vil bli påvirket av forskningssituasjon og kultur (Graarud, 2022).

Selv om autoetnografi ikke utgjør en stor andel av forskningen, vil jeg bruke den til tider i påfølgende kapitler for å gi leseren dypere forståelse og innsikt i mine erfaringer, observasjoner og refleksjoner. For å underbygge dette har jeg lagd en personlig logg (notater), samt enkelte lydfiler som forklarer ulike stadier av min komponeringsprosessen i kapittel 4.

3.2.1 Inspirasjon og referanser

En betraktelig del av min metode har underveis i prosessen blitt til at jeg lytter til inspirasjonsverk og artister først og fremst. Dermed prøver jeg å gjenskape noe lignende på gitar og forstå meg på det de gjør ut i fra kunnskapen jeg har fått. I tillegg har jeg valgt å analysere 2-3 musikalske verk, i from av trinnanalyse og harmoni (akkorder). Noen av disse tradisjonelle folkemelodier har jeg tatt med i kapittel om komponeringsprosessen.

Det er flere inspirasjonskilder jeg har klart å finne i løpet av de to årene, dette er Ivo Papazov, Leb i Sol, Petar Ralchev, Bora Dugic og Vlatko Stefanovski. Disse utøvere har inspirert meg både med improvisasjoner, sound og komposisjoner. Komposisjoner i den melodiske forstand, hvor melodi er lett å huske. Andre inspirasjonskilder har vært kvinnelige bulgarske kor og dems måte å bruke tette klanger på. De asymmetriske taktartene er stort sett til stedet i dems musikk, og dette har også vært en naturlig del av min reise. Når jeg skriver naturlig del av reisen, mener jeg at jeg har ikke brukt mye tid på det, som på de andre elementene, da dette er noe som ligger naturlig i kroppen min.

3.3 Hovedinstrument timer med Jovan Pavlovic

Høsten 2024 har jeg tatt instrumenttimer med Jovan Pavlovic. Pavlovic er trekkspiller med serbisk opprinnelse, men har bodd i Norge i over 30 år. Han komponerer og utøver world music som er sterkt forankret i folkemusikken fra Balkan. Han har samarbeidet med flere kjente jazz og folkemusikerne som Marius Neset, Ivo Papazov og Stian Carstensen (Wikipedia-brukere, u.å.).

Siden hans musikalske stil er sterkt inspirert av folkemusikken fra Balkan, og han har bodd i mange år i Norge, anså jeg ham som kjempeaktuell kandidat for hovedinstrument timer. I mitt andre år på masterstudiet tok jeg hovedinstrumenttimer med ham, hvor vi har gått gjennom forskjellige ting som skalaer, ornamenteringer, former, kjente melodier, osv. Han har vært stor inspirasjon i denne prosessen og vi har kontakt i dag også hvor vi prater om alt og ingenting, samt reflekterer rundt de musikalske valgene. Jeg har helt tilfeldig kommet over en av han sine videoer på Youtube, og jeg merket at jeg ble fanget i hans musikalske uttrykk. Det som imponerte meg mest, var hans måte å inkorporere annet musikk også i sine improvisasjoner og komposisjoner. Alt fra jazz til afrikansk folkemusikk, til andre kjente folkemelodier fra Europa.

Helt fra første stund har han gjort meg oppmerksom på at jeg måte være klar på hva jeg ønsket. Dette visste jeg ikke helt i starten, men jeg visste at jeg ønsket å bli kjent med den folkemusikken og lære litt om den. Helt på slutten av time rekke med Jovan, fant jeg ut at jeg ønsket å blande diverse elementer inn i min stil og prøve å bygge meg som kunstner ut ifra idet – i stedet for å gå fullt inn for å bli folkemusikker.
Fra disse timene har jeg noen musikalske eksempler/lydfiler som jeg fikk lov av Jovan å spille inn. Disse bruker jeg ikke i oppgaven på en aktiv måte, men de har hjulpet meg på veien. Jeg har under læringsprosessen ført notater etter hver time om det jeg lærte, og det som var nytt for meg. Disse har jeg tenkt å dra nytte av i kapittel 4 og 5. Disse timene har jeg sett på som deltakende observasjon ut ifra det jeg skriver i delkapittel 2.3.2. Alle opplysninger har blitt behandlet og godkjent av Sikt.

3.4 Forskningsdesign

I dette kapittel skal jeg forsøke å fremlegge hvordan jeg har gjennomført forskningen.

I denne studien har jeg hatt som formål å utvide min kompetanse innen komposisjon og balkansk folkemusikk, ved at jeg spesifikt tar utgangspunkt i enkelte elementer fra den folkemusikken, lar meg inspirere og så bruke det I mine komposisjoner, med min egen sound.

Alle låter har hatt forskjellige elementer som utgangspunkt, og dette er noe som har kommet naturlig frem, og er ikke tvunget. Med dette menes det at ingen av låtene skulle ha utgangspunkt som var forhåndsbestemt, men jeg ventet heller på inspirasjon moment.

Med utgangspunkt i det jeg skriver, har jeg lagd en modell for hvordan dette kunstneriske utviklingsarbeidet ble gjennomført. Dersom en legger merke til pilene, så prøver jeg å vise at prosessen har foregått på til tider i bestemt rekkefølge, men også parallelt. Jeg har hoppet en del frem og tilbake mellom de forskjellige punktene.

Dersom en koker ned det jeg har skrevet i boblene, vil en finne ut at prosessen innebærer å teste ut idéer, lytte aktivt, analysere, evaluere og reflektere over valg som ble gjort. I min forskning handlet dette om tre prinsipper:

1. Finne og løse utfordringer som oppstår

2. Spillemessig feeling – flyter melodien, komposisjonen og stopper det for kreativiteten

3. Kritisk blikk fra lytterperspektiv.

3.5 Kunstig intelligens

I denne oppgaven har jeg brukt kunstig intelligens til å hjelpe meg med rettskriving, idémyldring og litteratursøk. Norsk er mitt tredjespråk, så det er naturlig at grammatiske skrivefeil er med i bildet. Dermed har jeg valgt å bruke ChatGPT 4o til språkvask av oppgaven. I begynnelsesprosessen har også brukt ChatGPT 4o til å hjelpe med til idémyldring og struktur på oppgaven. Jeg har også brukt Elicit og Scopus AI til litteratursøk, men lite tilfreds utfall. Jeg har brukt disse verktøyene til å finne litteratur som handler om teori i forskjellig balkansk folkemusikk, men det har kommet lite info om dette. Samtidig kom disse søkemotorene ofte med forslag som ikke hadde noe med musikk å gjøre. Av litteraturlisten, er det tre kilder som jeg har klart å finne ved hjelp av AI.
Jeg synes at det er viktig å følge med på kunstig intelligens trenden, og sette seg inn i det. Selv så opplever jeg at det har vært gøy å bruke disse hjelpemidlene til dette, samt bli bedre kjent med hvordan det fungerer. Jeg har ikke brukt ChatGPT, Elicit eller Scopus AI til å skrive hele eller deler av teksten for meg, men har heller brukt de som inspirasjon som jeg har undersøkt, vurdert og bearbeidet selv.