Metode, dokumentasjon og teoretiske perspektiver
Arbeidet med denne avhandlingen er forankret i kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research). Dette innebærer at forskningsspørsmålene er undersøkt gjennom kunstnerisk praksis:
Characteristic of artistic research is that art practice (the works of art, the artistic actions, the creative processes) is not just the motivating factor and the subject matter of research, but that this artistic practice – the practice of creating and performing in the atelier or studio – is central to the research process itself. (Borgdorff, 2011, s. 45-46)
Med andre ord er det kunstneriske arbeidet ikke bare grunnlaget for forskningen, men også selve forskningsmetoden og kunnskapsproduksjonen. Det kunstneriske resultatet inngår derfor som en integrert del av forskningsresultatet.
Forskningsspørsmålene i dette prosjektet springer ut av min egen kunstneriske praksis, og kunne ikke blitt besvart gjennom en teoretisk tilnærming alene. De er tett knyttet til skapende prosesser og kroppslig erfaring. Temaer som variabilitet og asymmetrisk takt måtte erfares gjennom en praktisk tilnærming for å kunne utforskes som kompositoriske elementer. Spørsmålene er derfor undersøkt gjennom utøving, komponering og musikkproduksjon – i arbeidet med å skape nye musikalske verk.
I dette masterprosjektet har jeg tatt tak i stilistiske elementer fra den norske folkemusikktradisjonen, og brukt disse som utgangspunkt for utforming av nye komposisjoner. Disse elementene representerer musikalske bestanddeler og tenkemåter jeg ikke fra før har «i kroppen», eller har inngående erfaring med å bruke i egen utøving og komponering. Jeg har derfor måttet opparbeide meg kunnskap om hvordan elementer som variabilitet og asymmetrisk taktinndeling fungerer innenfor folkemusikktradisjonen, og samtidig finne måter å oversette disse praksisene til mitt eget kunstneriske arbeid. Jeg har derfor arbeidet i en kontinuerlig dialog mellom teoretiske perspektiver og kunstnerisk praksis, samtidig som det er de kunstneriske prosessene som har styrt utviklingen.
I kunstnerisk forskning vil gjerne «metoden» og «innsamlingen» være to sider av samme sak. For eksempel kan en logg fungere både som dokumentasjon av en prosess og som et verktøy for å vurdere, reflektere og ta valg underveis i prosessen den dokumenterer, mens lydopptak kan brukes både som dokumentasjon av en komposisjons utvikling og som analysemateriale for vurdering av kompositoriske valg under selve prosessen. Slik har det også vært i arbeidet med denne avhandlingen.
Opptak av akustisk flygel ble gjort i Studio A på Universitetet i Agder, med Espen Grundetjern som innspillingstekniker. Øvrige lydopptak, samt arbeid med produksjon og mix har jeg gjort selv i eget studio i Farsund. De endelige versjonene av låtene som foreligger som en del av denne avhandlingen, er mine råmixer, og ikke ferdig mixet og mastret for utgivelse.
I arbeidet med tekstproduksjon har jeg tatt i bruk KI-verktøyet ChatGPT for å forbedre språket, komme med idéer til overskrifter og identifisere steder hvor jeg gjentar meg selv eller uttrykker meg uklart. Jeg har ikke brukt ChatGPT til å utforme selve teksten eller til å generere innhold.
Kunstneriske metoder i den utforskende praksisen
I mastergradsprosjektet har jeg brukt utøving/improvisasjon, komponering og musikkproduksjon som metoder for å undersøke forskningsspørsmålet mitt. I arbeidet med begge casene har prosessene vært iterative og utforskende; jeg har testet ut idéer, forkastet noen og beholdt andre, og kontinuerlig gjort justeringer underveis.
Utøving/improvisasjon og komposisjon
Improvisasjon ved pianoet har vært en sentral metode, hvor jeg har brukt utøving som en måte å forstå og utforske musikalske idéer på. Det vil si at jeg har improvisert meg fram til nye musikalske idéer, som så har blitt videreutviklet til fastere komposisjoner. I arbeidet med asymmetrisk takt jobbet jeg med å internalisere uvant takt- og rytmefølelse, gjennom for eksempel visualisering av taktslagene. Da jeg utforsket variabilitet, oppstod tematisk materiale og formmessige strukturer gjennom pianoteknisk utforskning og improvisasjon. I begge tilfellene har det å spille seg fram til strukturer og idéer vært helt sentralt. Samtidig har lydopptak av eget spill vært et viktig verktøy for å lytte, evaluere og betrakte materialet utenfra, før jeg har gått nye runder og prøvd alternative løsninger.
Musikkproduksjon
Selv om jeg hovedsakelig komponerer gjennom utøving og improvisasjon på pianoet, har bruk av musikkteknologi spilt en aktiv rolle i det skapende arbeidet i dette prosjektet. Digital musikkproduksjon har fungert både som verktøy og som arena for musikalsk utforskning og utvikling, særlig i forbindelse med utforsking av variabilitet og asymmetrisk takt.
Eksempelvis benyttet jeg i «Telebound» et clicktrack med tempoendringer for hvert taktslag for å realisere den asymmetriske takten, mens jeg i «Høstslått» eksperimenterte med form og struktur gjennom produksjon. Arpeggiatorer ble brukt for å utforske rytmikk og tekstur innenfor asymmetrisk takt, og jeg benyttet også KI-verktøyet ChatGPT til å gjøre matematiske utregninger knyttet til den asymmetriske taktinndelingen.
Dokumentasjon og refleksjon
Dokumentasjonen har vært en sentral del av forskningsprosessen, og har fungert både som et grunnlag for analyse og som et verktøy for refleksjon underveis. Jeg har dokumentert det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom føring av skriftlig logg, lydopptak fra utforsking og komponering ved pianoet samt enkelte liveframføringer, eksportering av audio fra innspillingsprosjektene i ulike stadier av komposisjons-og produksjonsprosessen, samt skriving av noter.
Skriftlig logg
Den skriftlige loggen har vært et viktig verktøy for å kunne samle tanker, idéer, observasjoner og refleksjoner underveis i prosessen. Samtidig har den fungert som et arbeidsdokument for å holde oversikt på de ulike stadiene av komponeringsprosessen. Jeg har her notert skisser til musikalske idéer, samt tanker og refleksjoner rundt prosessen med å videreutvikle disse i øvings- og komponeringssituasjonen. På produksjonsstadiet ble loggen også viktig for å dokumentere hvilke produksjonselementer jeg la til, og hvordan jeg vurderte effekten av disse på ulike stadier av prosessen. Videre har jeg også tatt notater fra samtalene med Guro Kvifte Nesheim i øvings- og konsertsituasjoner (da særlig knyttet til temaet variabilitet), og fra diskusjoner med Ingvild Koksvik i produksjonsfasen. Loggen inneholder også notater fra pianotimer med Jan Gunnar Hoff, hvor komposisjonene fra begge caser har vært tema. I ettertid utgjør loggen en god dokumentasjon på min prosess, og tidfester også ulike stadier av arbeidet. Samtidig inneholder den også viktige refleksjoner jeg har gjort meg underveis, og tydeliggjør hvordan tankene mine rundt det som undersøkes har utviklet seg over tid.
Jeg førte logg gjennom hele komposisjonsprosessen, også fra de tidligere stadiene hvor jeg hadde et tydeligere utøverfokus og arbeidet med framføringssituasjonen i tankene. Loggen dokumenterer ulike musikalske retninger og musikalske idéer jeg utforsket. Jeg noterte tanker, idéer og erfaringer fra konkrete elementer som jeg prøvde ut, som for eksempel å inkludere andre keyboards i tillegg til piano, bruk av stompbox, særlige tekniske utfordringer i pianospillet og refleksjoner rundt min prosess. Loggen fungerer både som en dokumentasjon for å huske hva jeg faktisk har gjort, men også som en refleksjon gjennom det å skrive. I komposisjonsprosessen er jeg veldig nærme det musikalske materialet, og det har tidvis vært utfordrende å ta et steg tilbake og betrakte musikken «utenfra». I ettertid har loggen vært et viktig hjelpemiddel for å se prosessen i et litt annet perspektiv.
Lydopptak og eksportering av audio fra Logic-prosjekter
Lydopptak er svært viktige data i denne avhandlingen. For komposisjonen «Høstslått» har jeg benyttet meg av enkelte feltopptak, for eksempel fra øving og arbeid ved pianoet hjemme, og liveframføringer fra masterinterpretasjon på UiA. Disse opptakene har fungert som dokumentasjon for å huske ulike idéer til utforming og framføring, og liveopptakene har i tillegg dokumentert utprøving av materialet foran et publikum. Sistnevnte inkluderer også feedback fra både opponent og publikum. Særlig liveopptakene har bidratt til at jeg kunne innta et mer analytisk blikk, og har vært med på å gi meg bedre oversikt over komposisjonen som helhet.
Logic-prosjektene i seg selv er også en viktig kilde til data. I «Telebound» startet skriveprosessen gjennom arbeid i DAW, og materialet jeg bruker som eksempler i Case 1, består utelukkende av eksporter av audio fra dette prosjektet. Jeg lagret ulike «Project versions» i Logic underveis i prosessen, og hadde gjennom dette mulighet til å veksle mellom å arbeide i den siste versjonen av prosjektet, og hente opp tidligere versjoner for å gjøre sammenlikninger og dokumentere utvikling og musikalske valg. Med unntak av enkelte spor og opptak som åpenbart ikke var aktuelle å ta med videre (som for eksempel svært tidligere og unøyaktige skisser i midi-pianoer med mer), mutet eller gjemte jeg andre spor jeg valgte bort, framfor å slette dem. Slik fikk jeg mulighet til å hente dem tilbake om det ble nødvendig. På den måten har Logic-prosjektet også fungert som et levende arkiv over idéutvikling og produksjonsvalg.
For å kunne forklare musikalske valg tydeligere og dokumentere mine produksjonsteknikker, har jeg også eksportert utdrag fra separate spor samt kombinasjon av flere separate spor fra begge casene. Disse gir informasjon om «innsiden» av produksjonen, og hvilken betydning produksjonsmessige valg har hatt for det endelige resultatet. I noen tilfeller har jeg også eksportert enkelte utdrag fra full produksjon, for å dokumentere effekten av endringer i form. Digital musikkproduksjon og arbeid i DAW har vært helt avgjørende for det kunstneriske resultatet. Ved å sikre eksporter fra ulike stadier av arbeidet, har jeg dokumentert prosessen fra idé til ferdig komposisjon/produksjon. Dette både for å selv kunne analysere prosessen i etterkant, og for å kunne vise denne gjennom lydeksempler i eksposisjonen.
Notasjon
Når jeg starter på nye komposisjoner for solo piano, noterer jeg vanligvis ned en svært enkel skisse for hånd. Denne kan gjerne bestå av de første taktene i den musikalske idéen, og inneholde rytmer, idéer til melodi, akkorder, basslinjer eller riff. Normalt skriver jeg ikke denne skissen fullstendig ut i noter, men benytter den som en måte å huske og skille fra hverandre ulike idéer til nye komposisjoner. I hvilken grad jeg benytter notasjon, avhenger ofte av kompleksiteten i låten. Når det gjelder «Telebound», var det ikke naturlig å benytte notasjon som del av metoden, og jeg tok isteden i bruk musikkteknologiske verktøy. I «Høstslått» derimot, var det nødvendig å notere mer detaljert, fordi denne inneholdt mange musikalske elementer, rytmer og motiver som ble utfordrende å holde oversikt over. Samtidig er notematerialet i dette tilfellet også en del av forskningsformidlingen, hvor jeg kan peke på ulike deler og formstrukturer.
Denne metodedelen har presentert hvordan forskningsspørsmålene i masterprosjektet er undersøkt gjennom kunstnerisk praksis. Utøving, improvisasjon, komposisjon og produksjon utgjør de sentrale metodene, mens refleksjon og dokumentasjon gjennom logg, lydopptak og notasjon danner grunnlaget for innsikten som diskuteres i refleksjonsdelen. Hvordan disse prosessene har utspilt seg i praksis vil utdypes videre i de to casestudiene og den påfølgende refleksjonen. Refleksjon er også en integrert del av begge casene.
Teoretiske perspektiver
For å kunne undersøke hvordan variabilitet og asymmetrisk takt fra slåttetradisjonen i norsk folkemusikk kan brukes som kompositoriske prinsipper i utviklingen av min egen musikk, har det vært sentralt å støtte seg til forskning på form og metrikk i denne tradisjonen (Haugen, 2015; Johansson, 2009; Kvifte, 2007a, 2007b; Nesheim, 2023; Thedens, 2001). Det teoretiske grunnlaget for det kunstneriske utviklingsarbeidet er derfor først og fremst hentet fra denne forskningen. Samtidig knytter jeg arbeidet opp mot musikkproduksjon og estetikk, og her har perspektiver fra populærmusikkforskning vært særlig relevante – blant annet Brøvig-Hanssen & Danielsen (2013), Hawkins (2002) og Kraugerud & Coughlan-Allen (2024).