FORSIDE             DISKOGRAFI             BIBLIOGRAFI

TRADISJONER PÅ SPILL // DEL II // PIANISTISK TRADERING // FORTID OG FREMTID

<

Fortid og fremtid


Maurice Merleau-Ponty og Edmund Husserl vektlegger at tradisjon handler vel så mye om fremtid som fortid, slik som i sitatene i Del I: Utkast. «Det franske ordet for gjenopptagelse er reprise, og for utkast projet, og tradisjonen eksisterer der prosjektet er grunnet på en reprise, og der reprisen leder til et prosjekt», skriver Mikkel Tin og henviser til Merleau-Pontys ideer (Tin, 2011, s. 18):

 

Den ’opptagelsen’, Aufnahme, som Gadamer skriver om, og som han altså ser som medskapelse, svarer til den ’gjenopptagelsen’ vi har truffet på hos Merleau-Ponty, og som på tilsvarende måte er avgjørende for at vi skal ta fortiden med oss inn i nåtid og fremtid: ’... det vi har tilegnet oss, blir først virkelig tilegnet dersom det blir gjenopptatt i en ny tankebevegelse’ [Merleau-Ponty, 1945, s. 151]. ... Ordet ’overlevering’ er den ordrette oversettelse av tradisjon. Det gjør i denne forbindelse tradisjonen til møtepunktet mellom både Husserl, Merleau-Ponty og Gadamer. Og vi har sett at det for dem alle er vesentlig å påpeke at tradisjonen ikke er gitt, at det til enhver tid er opp til oss å ta den opp og bære den videre (Tin, 2011, s. 213-214).

 

På denne måten er ikke tradisjon og nyskaping motsetningspar, i stedet kan nyskaping ses på som en essensiell del av traderingen.


I kapitlet Å tolke og å tradere trekker jeg linjer mellom de to verbene. Å tolke innebærer å tradere, fordi fortolkeren snakker sammen med det gamle i fremføringen og bringer inn noe nytt ved sin egen individuelle stemme. Å tradere innebærer å tolke, fordi den som traderer skal forstå, kroppsliggjøre og fremføre materialet. Kunstmusikkens utøvere - fortolkerne - og folkemusikkens utøvere - tradererne - kan på grunnlag av disse krysningspunktene finne berikelse ved å se på hverandres rammer og holdninger.

For meg har folkemusikalske holdninger og arbeidsmåter beriket fortolkningsprosesser, slik som i Solspill: Riss og Villarkorn: Som om det er folkemusikk. Kunstmusikalske arbeidsmåter og undersøkelser, som løsrivelsene i Det abstrakte i folkekunsten: Sammenstillinger, og reduksjonene og overføringene av folkemusikkopptak i Avstandsriss: Flerstemmighet, var med på å lede meg fram til ideen om tradering på piano; Slåttepiano: Folkemusikk på piano.



 >