Research Catalogue

This exposition emerged from my participation in the second interval of the Simultaneous Arrivals (Simularr) Artistic Research Project—a research project inviting international artist-researchers to explore relational, situated, and process-based inquiries in dialogue with core researchers. Core researchers: Nayari Castillo, Hanns Holger Rutz, Franziska Hederer, and Daniele Pozzi. For the second interval, the visual artist and researcher Elena Radaelli and I were invited as visiting artist-researchers. (More information on Simultaneous Arrivals: https://simularr.net/about/) The exposition presents my process during the residency, i.e. my Traces and Paths Towards a Singularly-Plural Companionships. The eight-week residency (3 March-30 April 2024) took place across three sites: Graz (Austria); Lecce, San Cesario (Italy); and Klagenfurt (Austria). The exposition traces this journey through various mediums, including texts, graphics, video and audio material experiments, field encounters, and theoretical companions. My processes, are informed and shaped by my companion collaborators—human (research-creation companions), more-than-human, textual, and material—who co-inform and co-create the unfolding of the research.

The SIG Facilitating took shape at the 2023 SAR Conference in Trondheim, after observing over an extended time how frequently artists, artistic researchers and even policy makers refer to facilitation when describing interactions with audiences, communities and research partners. Finding ways to examine such facilitating processes is crucial to the work under way. We know that facilitating practices exist widely in interactive and community based art, and in theater and the performing arts, for example using games, props and improvisation. There are intersections with pedagogy and professional facilitation and coaching, with at least the latter understood as prizing outcomes over processes. The SIG Facilitating asks: What does it mean to facilitate as part of artistic research? Why is this focus emerging now? How are we drawing on a greater web? Organized by Marija Griniuk, Postdoctoral researcher at Vilnius Academy of Arts, and director at Sami Center for Contemporary Art in Norway; Janne-Camilla Lyster, Associate Professor, Oslo National Academy of the Arts; and Adelheid Mers, Professor, School of the Art Institute of Chicago (coordinator). Contact: sigfacilitating@gmail.com

From the intersection between Sign Language and dance, choreographer Laisvie Ochoa, is exploring the feeling of loss. In a duet with Dennis Massar, and using material developed with Anneloes van Schuppen, the work presents a visual expression of movent that seeks to honor what her mother left her.

Denne leira og beholderen representerer blåleire som en del av et elvelandskap med en teglindustrihistorie i prosjektet. Leirelandskapet på Bryn består av tre forskjellige leirelandskap.

Denne leira og beholderen representerer blåleire som en del av byggeplasser og byggenæringen i prosjektet. Denne lokasjonen er et interessant ikke-sted1 i et trafikknutepunkt på Økern, der det er overraskende å finne leire.

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk2 ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var printet på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med, og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.