Research Catalogue

This study examines the relationship between the narratives in audio-visual artwork and the temporality of historical preservation within sociocultural contexts of destruction and re-construction, and rusting, through the concept of Sankofa. The series of photographic artworks titled “Patches of Time” delves into the socio-cultural fabric of memory, historical sites, forest, and the contemporary reconstruction of the past. Together with the written content, I show various forms of media such as photos, sound files and videos that reveal different aspects of the audio-visual practice. The photos and sound compositions are discussed here as ways of doing and making, exposing the experiences that hold aesthetic qualities and a sense of the sublime. The materiality of the photos and soundscapes mirrors an archaeological process, where remnants of the past are not only recovered but also recontextualized within contemporary sociocultural frameworks. Specifically, I investigate the integration of destruction and re-construction which aligns with Walter Benjamin’s notion that reproduction destabilizes traditional narratives, offering opportunities for reimagining history, and reshapes the aura of cultural artifacts. The destruction and re-construction of these photos impacts the narrative gestures of going back and starting anew (Sankofa). The study aims to observe the interconnectedness of art, memory and the mind as historical sites and explore the potential for re-imaging the nature of audio-photographic art.

Dit is een onderzoek naar 'het kunstzinnige' in het (professioneel) leven van alumni die, tijdens hun opleiding tot pedagogisch coach, werden ondergedompeld in een bad vol kunst en cultuur, vanuit de overtuiging dat dit hen zou verrijken in hun werk, in hun leven en hopelijk, misschien, in beide.

This exposition introduces the Art + Tech Lab at Stockholm University of the Arts — an emerging artistic research environment dedicated to the intersections of storytelling, technology and creative entrepreneurship. The Lab explores how artistic narratives evolve when shaped through immersive, interactive or algorithmic systems, and how technological experimentation can open new pathways for audiovisual futures. The exposition outlines the motivations behind establishing the Lab, its artistic and pedagogical grounding, and its role within Uniarts’ wider research ambitions. It reflects on the challenges and opportunities of building interdisciplinary research spaces inside an arts university, and considers how the Lab may develop through collaborations, residencies and cross-sector exchange. Rather than presenting a complete archive, this exposition offers a conceptual frame and an initial articulation of the Lab’s research questions and future directions.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

Home page of the Journal of Sonic Studies

The project presents a distinctive mythopoeic audiovisual language created to express the experience of aging in a female body in the period between the twenties and thirties. Within the context of life in a late capitalist patriarchal society, and both individual and global events, it reflects on the age-old questions of the passage of time and the search for the meaning of life. At the same time, it examines the feelings of pressure, heaviness, and disposability that are part of the shared common experience of women. Through written word, cinematic language, and original author-composed music, it interweaves symbols and situations in which mud and natural metaphors play a significant role.