Trumbemusikken kann reisast att

Åsmund Soldal

Dette masterprosjektet handler om norsk trommeslåttradisjon, nærmere bestemt Sundvortradisjonen. Dette er en tradisjon som befinner seg i et skjæringspunkt mellom norsk folkemusikk og Rudimental Drumming.

Kapittel 1: Innledning

Kapittel 2: Slåtter, marsjer og folkemusikk

Kapittel 3: Kategorisering av trommeslåtter

Kapittel 4: De norske nøklene

Kapittel 5: Traderingstreet

Kapittel 6: Trommesettet

Kapittel 7: Konklusjoner og videre arbeid

Kildeliste

De norske nøklene

Dette kapitlet diskuterer de norske nøklene. Kapitlet tar utgangspunkt i to nøkler fra Johannes Sundvors notehefter og fem nøkler fra Carl Haakon Waadelands lærebok (Waadeland, 1991). Ved å gå grundig gjennom Sundvors notehefter og lydopptak utvides dette antallet til 238. Jeg har valgt å avgrense kapitlet ved å ikke inkludere marsj-nøkler.

Den store mengden identifiserte nøkler er med på å gi et bilde av størrelsen på norsk trommeslåttradisjon. I kapittel 3 blei i underkant av 400 notenedtegnelser av Sundvor presentert, og nøklene presenterer det samme materialet gjennom slåttenes bestanddeler.

Å lære nøkler for så å sette de sammen er både et pedagogisk og kreativt verktøy. Å identifisere og kategorisere nøkler kan dermed føre til nyvinning i framtidig arbeid innen norsk trommeslåttradisjon. Nøkler kan brukes som byggesteiner for å sette sammen eksisterende eller nye slåtter.

Nøklene setter også norsk trommeslåttradisjon i en større internasjonal kontekst. Internasjonale trommetradisjoner som er beslekta med den norske har stort sett gått i en retning der rudimenter er en tydelig integrert del av tradisjonene. Ved å presentere norsk trommeslåttradisjon som en tradisjon som også har rudimenter vil det være lettere å kommunisere og sammenligne med andre internasjonale tradisjoner innen Rudimental Drumming.

Nøkler, paradidler og rudimenter

I Carl Haakon Waadelands Trommeslåtter – en trommeslagers skattekiste presenteres fem nøkler. Waadeland beskriver disse nøklene som paradiddelvarianter som «danner slåttenes trommetekniske grunnlag». Waadeland skriver at det også finnes andre paradiddelvarianter, men at disse som oftest kan tilbakeføres til kombinasjoner eller bruddstykker av disse fem nøklene (Waadeland, 1991, s. 12-13).

Paradiddel er et begrep som brukes internasjonalt innen Rudimental Drumming for å beskrive kombinasjoner av enkeltslag og dobbeltslag. Ulike kombinasjoner av enkeltslag og dobbeltslag kalles også for rudiments, eller på norsk, rudimenter. Nøkler, paradiddelvarianter og rudimenter kan med andre ord tolkes som synonymer.

Den tyske trommeslageren Claus Hessler definerer rudimenter som «fragments of tunes» eller «an excerpt of a traditional military march or call» (Hessler, 2017, s. 7). At Hessler bruker ord som fragment og utdrag og ikke for eksempel byggestein er interessant. Det presiserer at rudimenter stammer fra trommemusikk, og at trommemusikk ikke stammer fra rudimenter.

I de noteheftene etter Johannes Sundvor jeg har hatt tilgang på finner jeg nykjel nevnt to ganger. Nøklene presenteres i heftet jeg har kalt Innføring i trommeslåtter og trommemarsjer (J. Sundvor, u.å.e, s. 3 og 11). I begge tilfeller er nøklene identiske med første linje i slåtten på samme side, men med en mer detaljert notasjon under melodien, som viser det nøyaktige antallet dobbeltslag eller virvelslag. Dette ligner på det doble notesystemet Carl Haakon Waadeland bruker som pedagogisk verktøy i sin lærebok (Waadeland, 1991). Hovedforskjellen mellom Sundvors og Waadelands nøkler er at Sundvors nøkler er lengre.

Her er noter av Sundvors nøkler og deres tilhørende slåtter:

Og slik kan disse to nøklene spilles:

Her er en utføring av Waadelands fem nøkler:

At Sundvor bruker ordet nøkkel er interessant fordi en nøkkel er noe som blir brukt for å åpne noe. Det kan med andre ord tolkes som at Sundvors nøkler er pedagogiske verktøy som kan åpne opp kunnskap for å spille slåtter som hører sammen med nøklene. Internasjonalt har mange trommeslagere fått presentert rudimenter som et verktøy for å lære seg trommeteknikk.

Rudimental Drumming

Det er flere trommetradisjoner internasjonalt som i likhet med norsk trommeslåttradisjon bygger på europeisk militærmusikk. Det er disse tradisjonene som går under den nevnte samlebetegnelsen Rudimental Drumming. Land som har sterke tradisjoner innen Rudimental Drumming er for eksempel Sveits, Frankrike, Skottland og USA.

Internasjonale Rudimental Drumming-tradisjoner kan i likhet med den norske kobles til begrepet folkemusikk. Tradisjoner innen Rudimental Drumming nevnes blant annet som «folkelege militærtradisjonar» hos Seldal (2001, s. 21-22) og som «a civilian tradition of drumming» hos Mistereggen & Waadeland (2024, «From Military»). Youtube-søk på for eksempel karnevalet i Basel i Sveits eller karnevalet i Binche i Belgia viser tydelig at dette er kulturer med folkelige preg.

For å vise den nære koblinga mellom norsk trommeslåttradisjon og internasjonal Rudimental Drumming vil jeg komme med noen eksempler:

Three camps er et militært trommesignal med britiske og amerikanske røtter (Hessler, 2017, s. 30). Det finnes mange videoer på for eksempel Youtube av denne «slåtten», og den ligner veldig på Sundvors mjuke slåtter, som for eksempel denne (J. Sundvor, 1937):

Tagwacht er et militært signal fra Sveits. Signalet ligner på det franske signalet Diane (Hessler, 2017, 2. 30). Tagwacht brukes under Fastnacht i Basel, og dette fins det også mange videoer av på for eksempel Youtube. I Sundvortradisjonen ligner Tagwacht på Reksolinks. Her er et reksolinks-opptak av Sundvor (J. Sundvor, 1937):

På Youtube har jeg også kommet over videoer fra Baskerland i Spania, som viser trommestykker som ligner på allabreve-slåttene i Sundvortradisjonen. Dette er et eksempel på slik Sundvor spiller disse (J. Sundvor, 1937):

Under karnevalet i Binche i Belgia spilles det også tromme. Trommestykkene har tydelig kobling til marsjer, men spilles ofte med spesielle pulser som kan minne om assymmetri. Det er blant annet interessant å sammenligne ulike versjoner av L’avant diner som kan finnes på Youtube, og marsjen som Sundvor kaller «fransk» marsj (J. Sundvor, 1937, u.å.e, s. 30):

Det er ikke kun i norsk trommeslåttradisjon at forholdet til folkemusikk diskuteres. Som eksempel blei følgende spørsmål stilt 22. januar 2025 i Facebookgruppa USARD - United States Association of Rudimental Drummers: «Is the American rudimental drumming style a folk art?» Innlegget fikk stor respons internt i gruppa, med delte meninger om svaret.

Johannes Sundvor hadde også kjennskap til andre trommetradisjoner enn den norske. Her er to avisutklipp som Sundvor har tatt vare på (J. Sundvor, u.å.j, u.å.k, s. 23):

Notasjon

I notasjonen av nøklene bruker jeg et notesystem med én notelinje, der noter over notelinja representerer slag med høyre hånd og noter under notelinja representerer slag med venstre hånd. Dette er samme system som blant annet brukes i sveitsisk og skotsk Rudimental Drumming.

I likhet med majoriteten av Johannes Sundvors noter har jeg valgt å kun skrive melodislaga, og ikke tatt med alle virvelslaga. For en leser som er vant med å lese trommeslåttnoter vil ikke dette være noe problem, og heller gjøre notene lettere å lese. En annen grunn til at jeg har endt opp med å kun ta med melodislaga er at det er vanskelig å notere virvelslaga nøyaktig, spesielt siden disse heller ikke utføres på samme måte fra gang til gang.

Under følger et eksempel på hvor vanskelig det kan være å notere den underliggende virvelen på en tilfredsstillende måte. Den øverste linja viser måten Sundvor ofte skriver denne spesifikke nøkkelen. Neste linje viser en håndsetting-notasjon som viser armenes bevegelser. Tredje linje viser en måte å notere virvelen så den stemmer overens med Sundvors notasjon. Fjerde linje gir lik lengde til alle slag.

Etter å ha lytta mye på opptak av Sundvor hører jeg at «fasiten» ligger et sted i midten av alle disse notasjonene. Jeg ville utført denne nøkkelen slik:

Nøklene

Jeg har delt nøklene inn i kategorier, og disse baserer seg på samme kategorier som i kapittel 3. Det er altså musikken som avgjør hvilke slåtter som havner i samme kategori. Noen nøkler havner i flere kategorier fordi de brukes i flere slåttekategorier. Et eksempel på dette er basismotivet i revelje i moll, som både er en mollnøkkel og en valsrevelje-nøkkel. En nøye lesing av de ulike skjemaene med nøkler vil dermed kunne vise graden av slektskap mellom trommeslåttkategoriene. Alle bildene under kan klikkes på for å forstørres.

Mollnøkler

Jeg har identifisert 11 mollnøkler. I mengde er dette dermed den minste kategorien med nøkler. Noen av disse nøklene finnes også som mjuke nøkler eller valsrevelje-nøkler, og viser dermed et slektskap. Nøklene er som følger:

Mjuke nøkler

Jeg har identifisert 39 mjuke nøkler. Et par av disse finnes som nevnt også som mollnøkler eller valsrevelje-nøkler. I enda større grad ligner disse nøklene på triolnøklene, men med forskjellen at mjuke nøkler er i todelt takt, mens triolnøkler er i tredelt takt. Nøklene er som følger:

Allabreve-nøkler

Jeg har identifisert 37 allabreve-nøkler. I tillegg til de typiske nøklene fra for eksempel «Engelsk» revelje og Høylandslåtten har jeg har også tatt med noen nøkler fra Sjuspringen og fra et par slåtter som i utgangspunktet er vanskelige å tolke, men som jeg har kommet fram til at tilhører denne kategorien. Nøklene er som følger:

De to allabreve-slåttene jeg refererer til som vanskelige å tolke er de to følgende (J. Sundvor, u.å.k, s. 17 og 20). Jeg kaller de noen ganger for fedreslåttene siden begge slåttene har blitt lært bort fra en far til en sønn. Et forslag på åssen slåtten etter Tveitaraas kan spilles blei presentert i innledningskapitlet.

Trommespringar-nøkler

Jeg har identifisert 26 trommespringar-nøkler. Noen av nøklene som skiller seg ut er tolka fra lydopptak av Sundvor (Sundvor, 1937). Nøklene er som følger:

Reksolinks-nøkler

Jeg har identifisert 67 reksolinks-nøkler. I mengde er dette altså den klart største kategorien. En viktig årsak til at denne kategorien inneholder så mange nøkler er at Johannes Sundvor har laga mange reksolinks-øvelser som utvider kategorien. Nøklene som Sundvor har laga er ofte veldig vanskelige å spille, og virker å utforske grensene for mulig trommeslåtteknikk. Interessant er det også at noen av reksolinks-nøklene grenser mot trommespringar-nøkler. Nøklene er som følger:

Triolnøkler

Jeg har identifisert 28 triolnøkler. Som nevnt er mange av disse nært beslekta med de mjuke nøklene, med hovedforskjellen at triolnøklene er i tredelt takt mens de mjuke nøklene er i todelt takt. Nøklene er som følger: