Kapittel 1: Innledning
Kapittel 2: Slåtter, marsjer og folkemusikk
Kapittel 3: Kategorisering av trommeslåtter
Kapittel 4: De norske nøklene
Kapittel 5: Traderingstreet
Kapittel 6: Trommesettet
Kapittel 7: Konklusjoner og videre arbeid
Masterprosjektet er også et prosjekt innen kunstnerisk utvikling. Med det mener jeg at jeg har hatt en utforskende holdning med mål om å spinne videre på norsk trommeslåttradisjon. Som nevnt i innledningskapitlet ser jeg på viderespinning som et begrep som handler om utvikling og endring, men med rot i tradisjon og med respekt for tradisjon. Det tydeligste eksemplet på kunstnerisk utvikling i masterprosjektet har vært arbeidet jeg har gjort med å spille trommeslåtter på trommesett. Dette kapitlet vil vise eksempler av det arbeidet, og det anbefales å lytte på eksemplene med headset.
Carl Haakon Waadeland introduserer ideen om å spille trommeslåtter på sett allerede i læreboka fra 1991. Seinere er det mange slagverkere som i ulike grader har utforsket det samme, med masterarbeidene Fra tradisjon til fantasi (Kvåle, 2018) og Norsk trommeslått-tradisjon i andre kontekster (Utby, 2019) som eksempler. Waadeland fokuserer på trommeslåtter og nøkler som inspirasjon til trommegroover, med instrumentering for skarptromme, basstromme, highhat og tommer (Waadeland, 1991, s. 92-100). Waadeland foreslår med andre ord noen krysninger mellom tradisjonelle trommeslåtter og moderne trommesettspill.
I mitt prosjekt har den kunstneriske ideen vært å spille trommeslåtter som trommeslåtter, også når de utføres på et trommesett. Altså å ha trommeslåttene som grunnidé, eller å spille på trommeslåttenes premisser uten å blande inn mange elementer fra andre sjangre. Hva disse ideene betyr i praksis har vært gjenstand for utforsking i prosjektet.
Ved å lytte til lydopptaka av Sundvor, og studere notenedtegnelsene hans, er det tydelig at han stadig endrer på trommeslåttene. Notenedtegnelsene av samme slått er sjelden like, og lydopptaka er igjen forskjellige fra notene. Noen ganger handler dette om at Sundvor har fått ulike varianter fra ulike kilder, for eksempel når han skriver: «Etter Jon Ingebrigtsson Tveit (1893) og Hans Orra (1919). Jon Tveit hadde ikkje fyrste reprisen med» (J. Sundvor, u.å.h, s. 37). I andre tilfeller er det Sundvor sjøl som har gjort en bevisst endring, som: «Denne takten tilsett av meg i 1917» (J. Sundvor, u.å.d, s. 16). At endringer kunne forekomme i løpet av en framføring er også tydelig når Sundvor i en av sine nedtegnelser refererer til plateopptaket fra 1937 (Sundvor, 1937) av slåtten Malkenesen: «... paa plato improvisera» (J. Sundvor, u.å.i, s. 26). Under følger nota og opptaket av Malkenesen:
I masterprosjektet har jeg valgt å oppsummere Sundvors omskrivinger, og ulikheter mellom noter og lydopptak, som å legge til, trekke fra, bytte om. I materialet etter Sundvor kan disse tillegga, fratrekka og ombytningene både være små og store. Eksempler kan være å legge til ornamenter, legge til, trekke fra og bytte om på enkeltslag og fraser, eller legge til og bytte om på enda lengre strekk i slåttene.
Legge til, trekke fra, bytte om har også vært en kunstnerisk idé, som kunne brukes til å utforske trommeslåttspill på trommesett. Jeg har satt sammen og utforska et trommesett, både med utgangspunkt i denne kunstneriske ideen, og med utgangspunkt i å ikke gå langt vekk fra hva en trommeslått er. Det kan derfor være naturlig å minne om definisjonen min av trommeslåtter fra kapittel 2: Trommeslåtter kjennetegnes av en kontinuerlig og underliggende dobbeltslagsvirvel som fungerer som bordun, med aksentuerte enkeltslag som fungerer som melodi.
Utgangspunktet for trommesettet har vært en tamburtromme laga av den norske trommebyggeren Andreas Barth. Jeg har valgt å stemme denne relativt lyst, med inspirasjon fra lydopptaka av Sundvor. For å forsterke den underliggende bordunen i tamburtromma har jeg valgt å bruke instrumenter med mye klang i resten av settet. Jeg endte opp med basstrommer laga av den tyske trommebyggeren Fritz Würth. Disse klinger lenge, og kan stemmes dypt nok til at tonene skiller seg fra slaga i skarptromma.
I følgende video har jeg tatt utgangspunkt i Bergeslåtten etter Lars Vinsjansson Berge (J. Sundvor, u.å.e, s. 10). Jeg leker med slåtten, og legger til elementer fra flere andre trommeslåtter, mens spillet i trommesettet følger den enkle ideen om at basstromma skal holde pulsen. Det er Sigurd Schøyen som har tatt opp lyden i denne innspillinga:
Under følger to videoer av mine tolkninger av Reksolinks etter Torkel For (Sundvor, u.å.h, s. 44) og Dalaslått (J. Sundvor, u.å.e, s. 3). Sigurd Schøyen har tatt opp lyden i reksolinksen. Disse opptaka viser også først og fremst ideen om basstromma som puls, men her har jeg forsøkt å bruke basstromma til å også gi følelser av sving:
I følgende video bruker jeg også tommen på settet aktivt. Jeg har her prøvd å kombinere ideene over om puls, motstemmer og tonalitet for å skape et komplett uttrykk. Slik jeg bruker tommen er den også med på å skape løft, eller pauser, i den underliggende bordunen. Slåtten jeg spiller er Reksolinks etter Torkel For (Sundvor, u.å.h, s. 44), den samme slåtten som i videoen tidligere i dette kapitlet, men med et ganske annet uttrykk:
Videoene over har stort sett handla om å legge til noe. I videoen under har jeg heller lekt med ideen om å trekke fra. Som nevnt tidligere i kapitlet definerer jeg en underliggende dobbeltslagsvirvel som nødvendig for at noe skal være en trommeslått, og det er dermed et interessant spørsmål om musikken under i det hele tatt kan kategoriseres som en slått. Jeg har fjerna virvelen, og improviserer med utgangspunkt i de melodiske motiva i en bryllupsslått etter Bernt Pedersen Raae (J. Sundvor, u.å.e, s. 12):
Kapittel 1: Innledning
Kapittel 2: Slåtter, marsjer og folkemusikk
Kapittel 3: Kategorisering av trommeslåtter
Kapittel 4: De norske nøklene
Kapittel 5: Traderingstreet
Kapittel 6: Trommesettet
Kapittel 7: Konklusjoner og videre arbeid