Trumbemusikken kann reisast att

Åsmund Soldal

Dette masterprosjektet handler om norsk trommeslåttradisjon, nærmere bestemt Sundvortradisjonen. Dette er en tradisjon som befinner seg i et skjæringspunkt mellom norsk folkemusikk og Rudimental Drumming.

Kapittel 1: Innledning

Kapittel 2: Slåtter, marsjer og folkemusikk

Kapittel 3: Kategorisering av trommeslåtter

Kapittel 4: De norske nøklene

Kapittel 5: Traderingstreet

Kapittel 6: Trommesettet

Kapittel 7: Konklusjoner og videre arbeid

Kildeliste

Konklusjoner og videre arbeid

I innledningskapitlet presenterte jeg følgende problemstilling, eller mål:

Å sortere slåtter, nøkler og tamburer fra Johannes Sundvors notehefter og lydopptak, og å bruke disse sorteringene til å spinne videre på norsk trommeslåttradisjon gjennom egen utøving.

Første del av målet har blitt gjennomført og presentert på en konkret måte i kapittel 3, 4 og 5. Jeg har forsøkt å lage oversiktlige sorteringer ut fra i underkant av 400 notenedtegnelser og 32 lydopptak av Johannes Sundvor. Andre del av målet har først og fremst blitt gjennomført og presentert gjennom trommesettet i kapittel 6, men også indirekte gjennom å for eksempel definere norsk trommeslåttradisjon i kapittel 2 og å foreslå en stor utviding av norske nøkler i kapittel 4.

Norsk trommeslåttradisjon

Norsk trommeslåttradisjon har blitt forsøkt tydeligere definert i dette masterprosjektet. Jeg har i kapittel 2 forsøkt å inkludere norsk trommemarsjtradisjon som en naturlig del av norsk trommeslåttradisjon, og dermed som en del av norsk folkemusikktradisjon. Jeg har forsøkt å koble norsk trommeslåttradisjon til både norsk folkemusikk og Rudimental Drumming, både i kapittel 2 og 4, men også å definere norsk trommeslåttradisjon som en sjølstendig og uavhengig tradisjon.

Trommeslåttkategorier

Masteroppgava har foreslått en liste på åtte musikkategorier i kapittel 3 som kan være med på å definere hva slags musikk som fins i norsk trommeslåttradisjon:

Mollslåtter
Mjuke slåtter
Allabreve-slåtter
Trommespringar
Reksolinkser
Triolslåtter
Valsrevelje
Marsj

Denne lista kan være med på å lettere dele informasjon om norsk trommeslåttradisjon til personer som ikke er medlemmer av tradisjonen. Kategoriene har også gitt navn til kategoriene av norske nøkler i kapittel 4.

Norske nøkler

Masteroppgava har foreslått en stor utviding av norske nøkler, til 238, i kapittel 4. Disse knytter norsk trommeslåttradisjon nærmere Rudimental Drumming, og kan dermed brukes for å oppnå en større internasjonal interesse. Nøklene kan også brukes for å lære trommeslåtter, eller for å lage nye trommeslåtter. Nøklene kan dermed være nyttige verktøy, både for de som ønsker å lære mer om norsk trommeslåttradisjon, og for de som ønsker å spinne videre på den.

Traderingstreet

Masteroppgava har sortert 68 tamburer som har vært direkte og indirekte kilder for Johannes Sundvor i kapittel 5. Traderingstreet gir en oversikt over hvem tamburene var, og hvilke læringsforhold de hadde til hverandre. Oversikten viser også tydelig hvor Sundvortradisjonen har sine geografiske utgangspunkt, og gir et bilde av Sundvortradisjonens størrelse.

Trommeslåtter på trommesett

Masteroppgava presenterer ulike forslag for å spille trommeslåtter på trommesett i kapittel 6. Disse forslaga viser ulike måter å spinne videre på norsk trommeslåttradisjon, som tar utgangspunkt i sjølve slåttene. Trommesettet, og spillet på dette settet, representerer en annen type trommesettspill enn det som ellers fins innen annet moderne trommesettspill.

Videre arbeid

Alle kapitlene i Trumbemusikken kan reisast att presenterer temaer som kan jobbes videre med framover. Innsamling av, og forskning på, norske trommemarsjer er et stort forskningshull innen norsk tradisjonsmusikk, med potensiale for framtidig arbeid. Å finne flere måter å presentere og integrere norsk trommeslåttradisjon inn i Rudimental Drumming og norsk folkemusikk vil også være nødvendig framover. Slåttene i Sundvortradisjonen må sorteres ytterligere, både for å tydeligere kunne si hvor mange slåtter som fins i Sundvortradisjonen, og for å tydeligere kunne si hva som kjennetegner ulike slåttekategorier. De norske nøklene kan tas i bruk, både pedagogisk og kreativt. Alle de navngitte historiske tamburene i masteroppgava kan utforskes nærmere for å finne mer informasjon om norsk trommeslåttradisjon. Trommesettspillet som har blitt presentert kan utvikles både solistisk og i samspill.

Trumbemusikken reisast att

Ved å referere til flere solide arbeider innen norsk trommeslåttradisjon håper jeg å ha vist at norsk trommemusikk allerede har blitt gjenreist. Mange av disse arbeidene er også nylige, og det er dermed tydelig at norsk trommeslåttradisjon er i bevegelse. Vi står midt i en ekspansiv revitaliseringsprosess, og mitt håp er at dette masterprosjektet vil være en konstruktiv del av denne prosessen, som andre kan spinne videre på.