Gjennom prosjektet mitt har jeg vært på leting etter pustemetoder som kan skape ro, trygghet, og legge et godt grunnlag for å uttrykke seg musikalsk, i tillegg til å bygge mental styrke og et mer robust stressresponssystem. I det forrige kapittelet beskrev jeg hvilke teknikker jeg gjennom mitt søk har vurdert som relevant som hjelpemidler for å oppnå målet mitt. Videre har jeg samlet de øvelsene som jeg syns fungerte aller best for meg, og satt de sammen til min egen pustemetode for å bygge mental styrke som musiker. Dette er noe jeg mener kan være til nytte for andre musikere som søker å oppnå det samme målet. For at min metode skulle lykkes i sin hensikt, satt jeg som et krav at den måtte gjøre meg i stand til å komme ut av prestasjonssituasjoner, om det skulle være et en viktig prøve, en konsert eller et prøvespill, med mer kontroll og en positiv innstilling til kroppens stressreaksjon, til forskjell fra å oppleve nervøsitet som et hinder for prestasjonen. Med dette som utgangspunkt, mener jeg den kan være et godt grunnlag til å kunne prestere optimalt.
Min metode har jeg delt inn i to deler. Den første delen er en generell daglig rutine, og en måte å forberede seg på før en stressende situasjon. Den fungerer også fint til å nullstille sinnet og pusten, hvis man føler behov for det. Denne delen av metoden er rettet mot følelsen av å være «jordet», rolig, men fokusert i tiden etter man har gjennomført øvelsen. Å gjennomføre denne delen av metoden krever at man har mulighet til å sette eller legge seg ned i 10-15 minutter uten forstyrrelser.
Den andre delen av min metode er rettet mot selve prestasjonssituasjonen, eller når man er på farten. Dette er øvelser som er lett å gjennomføre, og som kan gjøres hvor og når som helst. Disse kan være nyttig som verktøy innimellom i løpet av hverdagen, som hjelp til å håndtere ulike situasjoner og utfordringer man kan befinne seg i som musiker. Dette er øvelser som ikke krever noen spesielle bevegelser eller lager noe særlig lyd, og kan dermed brukes for eksempel under konsertsituasjoner. Da jeg samlet og prøvde ut disse metodene, spilte jeg daglig i et orkester. Orkesterlivet kan være fullt av overraskelser, og jeg var på leting etter verktøy som kunne være til hjelp i å takle uforutsette situasjoner på en positiv måte. Disse øvelsene fungerer godt som et anker for tankene, og minker sjansen for å henge seg opp i distraksjoner.
For enkelhets skyld, og i mangel på et bedre navn, har jeg her kalt metoden for "Matland-metoden".
Alle pusteøvelsene jeg har beskrevet i denne oppgaven søker å oppnå det det samme målet. Mange av dem har til felles at det hevdes de gir bedre fokus, mer energi, eller at de hjelper med å bygge motstandsdyktighet i forbindelse med stress. Noen av dem har en beroligende funksjon, mens andre skal kvikke en opp. Vi har sett på hva forskningen sier om pustens forhold til nervesystemet, og hvordan det relaterer til de øvelsene jeg har inkludert i mitt prosjekt.
I bunn og grunn er det derimot ikke dette som har vært det viktigste for meg da jeg plukket og samlet øvelser til min egen metode, men heller hvilken effekt jeg følte selv at øvelsene hadde. Matland-metoden er satt sammen av de teknikkene jeg i skrivende stund synes har fungert best for meg. Å ha en rutine hver morgen i tillegg til et par øvelser man kan ta i bruk ved behov i løpet av dagen, er noe jeg har opplevd som effektivt. Tanken er at i Matland-metoden kan man legge til eller bytte ut øvelser med hvilken som helst annen i banken av teknikker jeg har opparbeidet i forrige kapittel. Det viktigste er at man finner noe man føler fungerer for seg selv.
Av de metodene jeg har brukt som daglige øvelser i mitt prosjekt, er Wim Hof sin pusteteknikk en jeg alltid har vendt tilbake til. I forhold til Schwenks metode som er basert på å puste inn så mye som mulig, og Butyekos metode hvor man puster så lite som mulig, er Hofs teknikk en fin middelvei. I pusteperioden tar man inn masse luft og man blir aktivert. Deretter kommer pusteholdet, pulsen synker, og parasympatiske funksjoner settes i gang. Øvelsen er en god måte å starte dagen på, og den gir en følelse av å være rolig, men «på».
Wim Hof
- Ligg på gulvet, eller sitt oppreist.
- Pust dypt inn med munnen. Først ned i magen, og la bryste utvide seg på slutten av inhaleringen.
- Slipp ut.
- Gjenta 30 ganger.
- Hold pusten etter utpust.
- Når trangen til å puste kommer, pust dypt inn.
- Hold i 15-20 sekunder.
- Gjennomfør tre runder.
Box Breathing er en rask og enkel øvelse for å roe seg ned. Den inneholder både forlenget utpust og pustehold, i tillegg til at den senker pustefrekvensen til så lite som tre åndedrett i minuttet. Dermed har den gode forutsetninger for å sette i gang parasympatiske funksjoner i kroppen. Den virker også som et godt anker, og kan hjelpe med å stilne tankene.
Box Breathing
- Pust gjennom nesen.
- Pust inn over 5 sekunder.
- Hold i 5 sekunder.
- Pust ut over 5 sekunder.
- Hold i 5 sekunder.
Det er ikke alltid man har behov for å roe seg ned, men heller å få mer energi. I disse tilfellene har denne øvelsen vist seg å være nyttig for meg. Er man for eksempel på turné eller spiller operaforestillinger, spiller man gjerne det samme repertoaret mange ganger etter hverandre. Man vil da merke at man blir mer og mer vandt til akkurat den konsertsituasjonen, og til slutt tenker man ikke så mye over det lenger. Da må man huske på at publikum hører på for første gang. Ildpust kan være et godt verktøy til å kvikke seg opp, hvis man føler seg litt for passiv.