Jeg starter i innsiden, i mitt innhold. Der mine erfaringer er lagret i kroppens ulike lag av vev. Dette er min skattekiste som hele tiden tilfores nye skatter. Gjennom a apne opp og gi tillit til egen sansekapasitet, har jeg tilgang til utallige forbindelser og lagringssteder Fra et slikt stasted, utloses en impuls eller en respons, for eksempel en lyd. Noe settes i bevegelse og far folger for det omkringliggende. I INTERIMP har vi vaert seks deltakere med utrolig rik og forskjellig faglig erfaring. Det har gitt meg en spesiell mulighet til a utforske nettopp dette.
Sporsmal som stadig forfolger meg er:
Hva beveger og hva blir beveget?
Hvordan berorer jeg og hvordan blir jeg berort?
Det som finnes pa innsiden, kan uttrykkes. Trykket ma vaere sterkt nok og klart nok til a passere gjennom min kropps avgrensning for a bli tilgjengelig for de jeg er i samspill med.
Motsatt, fra utsiden, blir jeg utsatt for og kan la meg utsette for inntrykk. Trykket ma ogsa na vaere sterkt nok og klart nok til at impulsen kan trenge inn og skape gjenklang i meg.
Jeg har muligheten til bevisst a stenge potensielle inntrykk ute samt a holde impulser og reaksjoner inne. Motstand oppstar, og spenningsnivaet i relasjonene mellom oss endres.
Men innside og utside kan ha flere avgrensninger. Vi som gruppe har ogsa en felles innside. Vi er pa innsiden av vart prosjekt. Kan vi skape en situasjon der vi, utovere og publikum, opplever a vaere sammen pa innsiden i en improvisasjonsforestilling?