”Spatial zones” skriver John Berger om i boken About Looking (1980). Begrepet gir gjenklang til det jeg har erfart i vart prosjekt. Det kan kanskje oversettes til «romlige soner» eller «rom i rommet». I lopet av en improvisasjon skapes og oppstar nye ”spatial zones”. Opplevelsen av rommet skifter for oss utovere, men ogsa for publikum.
Musikernes plassering vektlegger steder i rommet, deler det opp og skaper et ekstra premiss innenfor avgrensningen av det rommet vi befinner oss i. Relasjonen vi setter opp oss imellom, endres. Den far ny betydning, andre spenningsforhold oppstar med ny plassering. Ny plassering gir meg som danser nye tilbud. De ulike plasseringene utfordrer forskjellig. Fra at musikerne i begynnelsen av prosjektperioden automatisk plasserte seg pa siden av rommet, samlet som et ”band”, har vi etter hvert i felleskap blitt enige om plasseringen fra gang til gang.

I sammenheng med at temaet rom ble mer og mer aktualisert, skrev jeg folgende varen 2014:

rommet
som a vaere i dialog med en stemme og ordlos person,
skriker uten stemme
bare ved sitt blotte naervaer
tomrom
likevel en base, en ramme
hvert rom, det faktiske, er seg,
konstant,
jeg, den bevegelige,
den foranderlige kan fornye
inntrykket, uttrykket.
Det opplevde rommet,
rommet i seg
er bare seg selv,
realitet.
Men for meg finnes ogsa
imaginaere rom