Jeg bade har og ser min hand… jeg kan berore og bli berort.

Indre tilstand og ytre form er ikke nodvendigvis det samme, men derimot to sider av samme sak. Hvordan det jeg utover ser ut og hva jeg visuelt representerer, kan vaere forskjellig fra hva jeg erfarer innenfra. Jeg kan ikke klive ut av kroppen for a se det jeg gjor. Glipen mellom innside og utside krever at mitt fokus har to retninger:
Innover – for a ha nodvendig kontakt med det jeg gjor, og alt hva jeg erfarer, fornemmer og sanser i kroppen i utovelsen.

Utover – et mer analytisk fokus, for a forsta egen utovelse utover meg selv. Jeg observerer relasjonen i rommet, forflytninger og hva de andre gjor, for best mulig a kunne forsta situasjonen og relasjonene jeg star i.^[1]

Dette doble fokuset kan ogsa kjennes som en form for kroppslig lytting, innover og utover i utovelsen. Det som oppfattes ma samtidig tas stilling til. Jeg ma kunne objektivisere mine subjektive erfaringer – samtidig distansert og fullstendig tilstede.


 

^[1] Dansekunster og professor Cecilia Roos ved DOCH, Dans och Cirkushögskolan i Stockholm, har i sin forskning skrevet mye om hvordan danseren i sitt arbeid anvender et aktivt indre og ytre blikk. Hun skriver innenfra utovelsen, men har samarbeidet med forskere fra andre fagfelt, for a belyse danserens prosesser og arbeid med perspektiver fra utsiden.
Anbefalt lesning: Cecilia Roos and Anna Petronella Foultier, Material of Movement and Thought, Reflections on the Dancer’s Practice and Corporeality, DOCH, Dans och Cirkushögskolan, Firework Edition, Stockholm 2013