Tilsynelatende positivt, men i onsket om a vaere en del av og a gjore det beste for helheten, kan jeg ga meg vill. Jeg finner ikke mitt eget initiativ. Det kan fore til at jeg blir nummen og ikke far bidratt med noe, eller jeg blir utydelig i det jeg foretar meg. Jeg kan kjenne at jeg fomler, uten retning, finner ikke fram. Ubehaget brer seg, og det er bare a stoppe, eventuelt ga av gulvet for a lande i meg selv. I den positive enden av skalaen oppleves en situasjon og en tilstand av flyt og frihet i samarbeid med de andre utoverne, en indre tillit til at grunninnstillingen, en interesse i a ville det beste for felleskapet, deles. Jeg kan respondere uten stadig a vurdere om det jeg gjor er bra nok.