"We create an active space - we are all in it! Contribute to the active space!
What does it mean to contribute to the active space? How much is a contribution?" (Fred Frith)

Rom – place – er et faktisk, konkret sted, men begrepet space er mer abstrakt.

Man snakker om a gi rom til noe, eller relatere til et mentalt eller indre rom. Disse forstaelsene er alle virksomme i INTERIMPs performative rom. Teatret og selve spillestedet er et sted/place, men det vi skaper, er en form for rom/space hvor folelser, forstaelser, misforstaelser og fortellinger skapes og oppleves.

”The ideas space and place require each other for definition (...) What begins as undifferentiated space becomes a place when we get to know it”. 

Det er vanlig a si at jeg beveger meg gjennom rommet, men er det kanskje heller slik at rommet beveges gjennom meg? Kropp og rom er uadskillelige. Jeg beveger en arm – det tar en viss tid og en viss plass i rommet – det er likt for alle. Frith sier:

”Active space is depending on your presence. How your presence is in space.”

Alt og alle i rommet er en del av en sammenheng. Enhver bevegelse eller lyd kan forandre opplevelsen av rommet. I forhold til kropp og bevegelse i rom kan hver romlige plassering gis eller ha betydning. Som Merce Cunningham adapterte fra Albert Einstein: ”There are no fixed points in space” – med den forstaelse at alle steder i rom/space kan ha eller gis like stor betydning.

Opplevelsen av rommet er ikke minst kroppslig, og fornemmelser kjennes igjen fordi vi hele tiden forholder oss til og er i rom. Dersom alle musikerne sitter pa den ene siden av rommet, vil det bli et stort tomt rom i midten. Ubalansen er fysisk konkret i rommet og kan fornemmes kroppslig, men ogsa mentalt skapes en sterk performativ forventning til at dette rommet skal fylles av med handling, og at musikernes rolle er a vaere akkompagnement for dansen.

Fordi musikerne stor sett har vaert stasjonaere, har vi arbeidet mye med hvordan de skal plassere seg i rommet. Musikerne har ofte sittet spredt utover, for a kunne se og hore hverandre og seg selv i monitorer. Deres plasseringer avgrenser og apner nye rom i rommet, som er ganske annerledes enn for en danser a relatere seg til enn et apent scenerom. Ofte har det tydeligste feltet blitt en sirkel foran musikerne – som en liten dansemanesje – et vanskelig rom: som om her forventes en solo! (Se bilder.)

Vare valg i forhold til plassering av publikum innvirker i betydelig grad pa hvordan jeg anvender rommet. Jeg har ogsa med meg bevissthet om hva musikerne kan se eller kroppslig og kinestetisk fornemme av dansen. Er jeg naer en musiker i rommet, gir det en annen kroppslig sansing for oss begge. Danser jeg bak ryggen til musikeren, lavt i niva pa gulvet ved musikeren, eller staende ved siden av musikeren som sitter, vil dette skape totalt forskjellige relasjoner. Musikeren er ikke bare et instrument i rommet, men et menneske. Relasjoner og anvendelse av rom generer forskjellige former for mening, ogsa om jeg arbeider med formale relasjoner eller retninger som diagonal, dybde, nivaforskjeller eller forandring av det rommet som oppstar mellom min kropp og en annens kropp i bevegelse.

Musikerne har uttalt at de foler at deres bevegelser og fysiske handlinger blir tillagt en storre og annen betydning i vart delte rom. Hvordan man er nar man ikke spiller, pa samme mate som at jeg ikke forsvinner nar jeg ikke danser, vil ogsa vaere synlig og tilfore en stemning i rommet. Elementer man kanskje ikke tenker sa mye pa, er faktisk ogsa synlige og kan vaere spennende. Blikk gir fokus og kan vise retning i rommet: Hvem ser de pa? Ser de bort? En i publikum ble fascinert av Sidsels tilstedevaerelse for hun gjorde noe, av forberedelsen, det hun utstralte i sin konsentrasjon. Man fikk folge med pa utsiden at det skjedde noe med valgene pa innsiden, i et indre rom.

"The space can be created from almost nothing!" (Fred Frith)