Research Catalogue

Michal Nietyksza's Artistic Research Dissertation (Master)

This research explores the potential effects of rewriting rap songs from Norwegian to English, and vice versa, analysing not only the effects on its lyrics but also shifts in its meaning, and delivery. employing an artistic research methodology charecterized by its experimental, intuitive and chaotic processes. it documents the creative process during the creation of four rap songs. The research provides recordings from early to late stages of the creative process allowing the reader to listen and more deeply understand the songs. "Flow" is a deep and complex term, this research attempts to depart from established definitions of flow, seeing it from a broader viewpoint.

I denne mastergradsavhandlingen undersøker jeg gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid hvordan stilelementer fra norsk folkemusikk kan benyttes som utgangspunkt for å utvikle nye, pianobaserte komposisjoner. Arbeidet tar utgangspunkt i erfaringer gjort i min egen kunstneriske praksis. Avhandlingen baserer seg på to nye komposisjoner, hvor jeg tar for meg ett folkemusikalsk prinsipp i hver – asymmetrisk takt i Telebound og variabilitet i Høstslått. Disse er utgangspunktet for to casestudier som bygger på praktisk skapende arbeid, dokumentasjon av prosess, og refleksjon og analyse av de kunstneriske resultatene. Det overordnede målet har vært å finne ut hvordan disse prinsippene kan oversettes til min egen musikalske kontekst, og hvordan de har påvirket komposisjonsprosessen, produksjonen og resultatet.

NORSK: I dette kunstneriske utviklingsarbeidet undersøker jeg hvordan norsk folkemusikk kan integreres i mitt etablerte musikalske sound. Gjennom lytting, refleksjon og skapende praksis har jeg latt tradisjonsmusikkens estetikk og uttrykk påvirke mitt eget formspråk. Arbeidet har resultert i albumet "Relasjonsorkester", der jeg utforsker møtepunktene mellom tradisjon og samtid i tre utvalgte låter: "Hei, hallo", "Tankerom" og "Langsiktig sparing". Prosessen har vist at respektfull lytting, tilegning av teoretisk kunnskap og bevisste kunstneriske valg er avgjørende for å forankre nye uttrykk i en levende tradisjon. Oppgaven reflekterer over hvordan tradisjonen kan bli en del av egen kunstnerisk identitet, uten å måtte bli en tradisjonsbærer i klassisk forstand. ENGLISH: This artistic research project explores how Norwegian folk music can be integrated into my established musical sound. Through listening, reflection, and creative practice, I have allowed the aesthetics and expression of folk tradition to influence my own musical language. The project resulted in the album "Relasjonsorkester", where I explore the intersections between tradition and contemporary music through three selected songs: “Hei, hallo”, “Tankerom”, and “Langsiktig sparing”. The process demonstrates that respectful listening, acquisition of theoretical knowledge, and conscious artistic choices are essential for grounding new expressions within a living tradition. The thesis reflects on how tradition can become a part of one’s artistic identity without necessarily becoming a traditional bearer in the conventional sense.

Gjennom denne masteroppgaven utforsker jeg muligheter for å skape en tonalitetsfølelse innenfor dissonante rammer. Prosjektet er et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg utforsker temaet gjennom komposisjon innenfor rammene av Olivier Messiaens Modes of limited transposition. Samtidig vil jeg forsøke å definere tonale sentre innenfor disse for å skape et tonalt uttrykk. Arbeidet skal resultere i et album og refleksjoner tilknyttet komposisjonsprosessen.

Masteroppgave, Øystein Stenersen Opdal

Denne masteroppgaven utforsker hvordan elementer fra bulgarsk, serbisk og nord-makedonsk folkemusikk kan brukes som inspirasjon i skapelsen av nye komposisjoner innen rytmisk musikk. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elementer innen folkemusikken fra Bulgaria, Serbia og Nord-Makedonia brukes til å skape nye verk som reflekterer både tradisjon og innovasjon? For å besvare oppgaven har jeg brukt kunstnerisk utviklingsarbeid med autoetnografiske innslag. Oppgaven bygger komprovisasjon og refleksjon gjennom praksis. I tillegg til dette inkluderer oppgaven også innspill fra hovedinstrumenttimer med folkemusiker Jovan Pavlovic. Kunstig intelligens har blitt brukt som støtteverktøy for struktur, idéutvikling og språkvask. Fire egenkomponerte verk utgjør kjernen i det empiriske materialet, hvor hvert verk bygger på bestemte musikalske elementer fra øst-balkansk folkemusikk. Disse komposisjonene forankres i etnomusikologiske teorier fra Timothy Rice, samt ser vi på historiske og musikkteoretiske vinklinger fra Øst-Balkan. Gjennom arbeid med prosjektet har jeg kommet frem til noen funn som jeg presenterer i kapittel 5. Det er en hårfin balanse mellom respekt for det tradisjonelle og kunstnerisk nyskapning. Oppgaven konkluderer med at det er fullt mulig å skape nye musikalske verk som både speiler tradisjon og åpner for innovasjon. Gjennom kunstnerisk praksis og kritisk refleksjon kan man bidra til faglig utvikling og egen kunstnerisk identitet.

Sammendrag: Denne oppgaven utforsker hvordan estetiske intensjoner kan utvikles og formidles gjennom interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble. Prosjektet NEKSUS tar utgangspunkt i fem komposisjoner som gjennom en tredelt prosess utvikles fra tradisjonelle jazzkomposisjoner til mer eksperimentelle lydlandskap. Gjennom fasene dekonstruksjon, estetisk intensjon og bandsamspill, undersøkes hvordan elektronisk prosessering kan fungere som et kreativt bindeledd mellom musikerne, og hvordan dette påvirker samspill og improvisasjon. Ved å etablere spesifikke estetiske rammeverk for hver komposisjon, legges det til rette for nye interaksjonsformer i ensemblet. Oppgaven dokumenterer denne utviklingsprosessen i detalj og reflekterer over hvordan teknologiske verktøy kan integreres som en naturlig del av det improvisatoriske uttrykket. Forskningsprosjektet viser at liveprosessering kan fungere som en neksus – et knutepunkt for musikalsk samhandling – som åpner for nye estetiske muligheter i spenningsfeltet mellom komposisjon, improvisasjon og teknologi. Samtidig belyses utfordringer knyttet til teknologisk implementering i livesammenheng, og hvordan disse kan overkommes gjennom grundig forberedelse og estetisk bevisstgjøring. Abstract: This thesis explores how aesthetic intentions can be developed and expressed through interactive live processing in a contemporary jazz ensemble. The project NEKSUS examines five compositions that, through a three-phase process, evolve from traditional jazz compositions to more experimental soundscapes. Through the phases of deconstruction, aesthetic intention, and ensemble interaction, the research investigates how electronic processing can function as a creative connection between musicians, and how this affects interplay and improvisation. By establishing specific aesthetic frameworks for each composition, new forms of interaction within the ensemble are facilitated. The thesis documents this development process in detail and reflects on how technological tools can be integrated as a natural part of the improvisational expression. The research project demonstrates that live processing can function as a nexus – a point of connection for musical interaction – that opens up new aesthetic possibilities in the intersection between composition, improvisation, and technology. Simultaneously, it highlights challenges related to technological implementation in live settings, and how these can be overcome through thorough preparation and aesthetic awareness.

In this thesis I explore how composing popular music may be influenced by chamber music, and how I can utilise an extended chamber ensemble, formed by classical musicians, band musicians and electronic components can form a sound signature of my own. I also investigate collaboration between performers from diverse musical backgrounds.

I denne research-creation oppgaven har jeg utforsket hvordan gitarister tar i bruk kreative verktøy for å utløse og realisere idéer. Jeg har i løpet av oppgaven intervjuet et utvalg gitarister samt innhentet data fra lydinnsamling. Som en del av oppgaven har jeg også komponert 6 komposisjoner som jeg presenterer i løpet av resultatene. I refleksjonen reflekterer jeg rundt samspillet mellom både vitenskapelige og kunstneriske metoder, og funnene som har blitt gjort. Dette har resultert i ny kunnskap både i utløsnings- og realiserings-stadiet i komponeringsprosessen.

In this thesis, I explore and research songwriters' experience of using artificial intelligence as a songwriting tool. To do so, three participants have explored the use of two different artificial intelligence tools in their songwriting session, in collaboration with me. One of the tools is used to inspire lyrical writing and one is to create a starting point for chord progressions. To gather data, I have had three collaborative songwriting sessions, where the artists and I use the tools whilst writing a song for their artist project. As well as the sessions, there was held six qualitative interviews, two per artist. The first one was for documenting their prior experience and expectations. The second interview was held after they had received a produced demo. This was used to ask about their experiences writing songs with artificial intelligence. We also talked about the song related to ownership. The thesis questions whether artificial intelligence will make one more productive, too productive, or even if the tools can be perceived as distracting. In addition to using Artificial Intelligence in three different songwriting sessions, I have researched the ethical dilemmas with using AI, such as copyright infringements, and discussing options for opting out of having one’s work be a part of the training of an AI. My personal journey highly inspires the thesis through using artificial intelligence for my musical project. By using the same process as the three participants are taking part in, my debut EP, Sugarcoated, was created. This thesis is approved by SIKT (816719).

I dette kunstneriske utviklingsarbeidet har jeg eksperimentert med ulike måter å bruke Ableton Live som et kreativt verktøy. Dette med utgangspunkt i mitt hovedinstrument - trommer. Jeg har som en del av masteroppgaven komponert og produsert tre låter. Beskrivelsen av og refleksjonen rundt komposisjonsprosessen presenteres i kontekst av vitenskapelig teori og metode. I løpet av refleksjonen setter jeg ord på en ny bevisstgjøring rundt min kombinerte rolle som utøver, komponist og produsent gjennom solo-komprovisasjon og hvordan dette har gitt meg ny innsikt i egne estetiske preferanser. Jeg reflekterer også over hvordan teknologien jeg benyttet meg av påvirket komposisjonene, hovedsakelig hvordan trommespillet, sound, lydvalg og formen på låtene ble direkte påvirket av hvordan jeg samhandlet med teknologien.

An artistic research project exploring the art of live remixing through the lens of the music philosophical framework "The Remixician's Triaxis". The project resulted in live studio recordings with multi-camera video of my duo with Alessandra Bossa - Before Without.

How to explore the contemporary possibilities of the Duduk

This master's thesis investigates the creative possibilities of alternate guitar tunings in the context of songwriting. I explore how each tuning affects the compositional structure and emotional expression of my work through employing repeated cycles of experimentation, songwriting, and reflection. Rooted in a practice-led approach, the study has me working as both researcher and practitioner producing original works while examining my creative process. My results suggest that different tunings not only expand the harmonic scene but also ignite musical ideas that might not arise using standard tuning by itself.

A Master Project in Artistic Research at University of Agder. Through artistic practice and reflection, I discuss my experience of developing as a performer and DJ. I look at three different performances; a live show for Klubb Kosmos, one for the Master Concert and finally a hybrid set at the Cornerteateret. I highlight non-male pioneers and perspectives from the history of club music and music production. The research project provides insight into my artistic practice and reflections on how the development of a hybrid performance can unfold. Masterprosjekt i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder. Gjennom kunstnerisk praksis og refleksjon diskuterer jeg min erfaring og utvikling som utøver og DJ. Jeg viser til tre forskjellige opptredener; et liveshow for Klubb Kosmos, ett for Masterkonserten og til slutt et hybridsett på Cornerteateret. Jeg trekker frem ikke-mannlige pionerer og perspektiver fra klubbmusikken og musikkproduksjonens historie. Forskningsprosjektet gir innsikt i min kunstneriske praksis og refleksjoner rundt hvordan utviklingen av en hybrid performance kan utfolde seg.

Denne oppgaven utgjør en del et mitt kunstneriske utviklingsarbeid og fokuseres mot min rolle som komponist, der mine egne originale verk er objektet for utforskning. Hovedformålet med oppgaven er å undersøke innvirkningen japansk tradisjonsmusikk kan ha på min signatur som komponist. For å avgrense oppgaven ytterligere er det japanske musikkinstrumentet shamisen i fokus.

This master's thesis is on incorporating elements of traditional music, specifically Raga Bhairav and Bhairavi, into contemporary music production. The thesis investigates how these elements can enhance the signature sound of modern compositions and impact the composer's artistic expression. The research questions explore the advantages and challenges of integrating traditional music elements into modern compositions and advocating cultural exchange and understanding. The thesis will use artistic development work, which combines artistic endeavors and scholarly research, as its method. The aim is to ensure the highest quality of artistic practice, meeting the same quality standards and academic achievements as other scientific activities. This study will provide insight into the potential impact of raga scales on modern compositions and contribute to the ongoing discourse on incorporating traditional music into contemporary music production.