NEKSUS: Utvikling av estetiske intensjoner gjennom interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble

Magnus Berdal Holm

Sammendrag: Denne oppgaven utforsker hvordan estetiske intensjoner kan utvikles og formidles gjennom interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble. Prosjektet NEKSUS tar utgangspunkt i fem komposisjoner som gjennom en tredelt prosess utvikles fra tradisjonelle jazzkomposisjoner til mer eksperimentelle lydlandskap. Gjennom fasene dekonstruksjon, estetisk intensjon og bandsamspill, undersøkes hvordan elektronisk prosessering kan fungere som et kreativt bindeledd mellom musikerne, og hvordan dette påvirker samspill og improvisasjon. Ved å etablere spesifikke estetiske rammeverk for hver komposisjon, legges det til rette for nye interaksjonsformer i ensemblet. Oppgaven dokumenterer denne utviklingsprosessen i detalj og reflekterer over hvordan teknologiske verktøy kan integreres som en naturlig del av det improvisatoriske uttrykket. Forskningsprosjektet viser at liveprosessering kan fungere som en neksus – et knutepunkt for musikalsk samhandling – som åpner for nye estetiske muligheter i spenningsfeltet mellom komposisjon, improvisasjon og teknologi. Samtidig belyses utfordringer knyttet til teknologisk implementering i livesammenheng, og hvordan disse kan overkommes gjennom grundig forberedelse og estetisk bevisstgjøring. Abstract: This thesis explores how aesthetic intentions can be developed and expressed through interactive live processing in a contemporary jazz ensemble. The project NEKSUS examines five compositions that, through a three-phase process, evolve from traditional jazz compositions to more experimental soundscapes. Through the phases of deconstruction, aesthetic intention, and ensemble interaction, the research investigates how electronic processing can function as a creative connection between musicians, and how this affects interplay and improvisation. By establishing specific aesthetic frameworks for each composition, new forms of interaction within the ensemble are facilitated. The thesis documents this development process in detail and reflects on how technological tools can be integrated as a natural part of the improvisational expression. The research project demonstrates that live processing can function as a nexus – a point of connection for musical interaction – that opens up new aesthetic possibilities in the intersection between composition, improvisation, and technology. Simultaneously, it highlights challenges related to technological implementation in live settings, and how these can be overcome through thorough preparation and aesthetic awareness.

Figur 0.1: Forsidebilde «NEKSUS», samt alle bilder/videoer/lydfiler,

er tatt og redigert av Magnus Berdal Holm,

med mindre annet er oppgitt.

2. Metode

2.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid

2.2 Forskningsdesign

2.2.1 Kunstnerisk eksperimentering

2.2.2 Improvisasjon som metode

2.3 Betraktninger ved valg av metode

3. Teoretiske perspektiver

3.1 Fagområde og tidligere forskning

3.2 Om estetikk

3.2.1 Bildet

3.3 Om improvisasjon

3.3.1 Definisjonen

3.3.2 Øyeblikket

3.3.3 Forutsetningene

3.3.4 Ensemblet

3.3.5 Interaksjonen

3.4 Om live prosessering

3.4.1 Instrumentet

Innhold:

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for valg av tema

1.2 Forskningsspørsmål

1.2.1 Avgrensning og begrepsavklaring

1.3 Om etikk

1.4 Om Ableton Live

NEKSUS:

Utvikling av estetiske intensjoner gjennom

interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble

Forord

I denne oppgaven har jeg tatt et dypdykk i min prosess for utvikling av et personlig estetisk uttrykk i bandet jeg har ledet nå i to år. Her utforsker jeg en slags overgang fra et kjent og trygt estetisk uttrykk til noe mer eksperimentelt og utforutsigbart: fra en jazz-fusion estetikk til et utrykk i større grad preget av elektronisk prosessering. Prosjektet har vært et kunstnerisk utviklingsarbeid som har gitt meg muligheten til å tilegne meg både ny og nyttig kunnskap på feltet jeg interesserer meg for, samt uvurderlig innsikt i mitt eget kunstnerskap. Ikke minst har dette studiet og denne oppgaven gitt meg den unike muligheten til å jobbe med det jeg brenner mest for - noe jeg er dypt takknemlig for.

I denne anledning vil jeg også rette en takk til alle som har bidratt til min tid her på Universitetet i Agder, både medstudenter og lærere.

Takk til mine gode venner og medstudenter, Torbjørn Kamfjord Eriksen, Mikkel Bordal, Øystein Stenersen Opdal og Vegar Lippestad, som har bidratt med å spille min musikk de siste årene, og som har vært med å spille inn musikken i denne oppgaven.

Takk til Johannes Kristiansen som har stilt opp som tekniker under innspillingen til oppgaven.

Takk til hovedinstrumentlærerene jeg har hatt gjennom disse årene, Bernt Moen, Jan Gunnar Hoff og Bugge Wesseltoft, som har lært meg så mye om piano, musikk, bransjen og mer.

Takk til Alessandra Bossa for gode samtaler om elektronisk musikk og improvisasjon, samt muligheten til å benytte meg av alle tilgjengelige ressurser for læring.

Takk til min samboer Tale for all tålmodighet, støtte og motivasjon gjennom denne perioden.

Sist, men ikke minst, takk til min veileder Ingolv Haaland for gode råd, veiledning og for hjelp til å navigere meg gjennom et komplekst metodisk landskap.

Magnus Berdal Holm, april 2025