Hvis jeg i utovelsen leter etter kommunikasjon, kan jeg i stedet miste kontakt med dybde, fokus og tydelighet i eget arbeid som er helt nodvendig for at forskjellig uttrykk skal kunne kommunisere – en form for negativ altruisme. Dette forholdet gjelder i all improvisasjon, men problemstillingen blir en tydeligere utfordring nar jeg skal ta inn og ta valg i forhold til et annet medium, eller informasjon og tilbud fra fem andre utovere, rommet og den performative situasjonen samtidig.

For Ivar er det helt nodvendig a se pa gitaren for i det hele tatt a kunne spille. Pa forskjellig vis har alle de involverte musikerne uttrykt at relasjonen til egen utovelse og musikalsk samspill, utfordres av a matte forholde seg til mye visuell informasjon, og det a matte se pa danserne. Hvis musikerne hele tiden ma se for a forholde seg til dansen, med mulig forringelse av kvalitet i eget spill – hva skjer da med samspillet? Hvilket hensyn tjener samarbeidet best – kan det vaere en slags positiv egoisme – med fokus pa egne hensyn i utovelsen, som gir best bidrag til helheten?