Forstyrrende

Hvorfor syns jeg det er sa vanskelig a betrakte dans uten noen form for fortolkning av bevegelsene? Jeg klarer fint a hore pa musikk uten a fortolke. Eller? Er kanskje min intuitive fortolkning av musikk en sa naturlig del av lyttingen og den lyttende spillingen, at jeg ikke legger merke til fortolkningen? At den ikke er til hinder pa samme mate? Eller at fortolkningen kanskje er til hinder, men at det hinderet er sa innbakt i hele den prosessen som omfatter spilling og lytting? Eller er det sann at min intuitive opplevelse av musikk genererer en serie ideer og responsmuligheter, uten at de egentlig fortolkes? Og at jeg bare leter pa feil sted nar jeg betrakter dans?