Research Catalogue

Focaris parte de la conexión entre el fuego y el hogar como espacios de encuentro, protección y transformación. La obra se desarrolla a través de un diálogo entre la expresión individual y el encuentro colectivo, representado por la reunión en torno a una mesa o una hoguera. Cada bailarín expresa su "fuego interno" en solos apoyados por el grupo, generando conexiones y contrastes a través de la coreografía. La narrativa de la obra está construida bajo la estructura del teatro griego, donde el coro acompaña, enfatiza y dialoga con las acciones individuales. La accesibilidad está integrada en la dramaturgia, transformando la LSC, la audiodescripción y los elementos visuales en recursos estéticos. El papel, como material escénico, simboliza la metamorfosis del fuego: puede ser plegado, roto, iluminado y animado, representando los diferentes estados de la llama y la transmisión de energía. A través de la combinación de movimiento, sonido y visualidad, Focaris no solo busca ser una experiencia sensorial envolvente, sino también un espacio de inclusión donde cada espectador, independiente de sus capacidades sensoriales, pueda conectar con la obra de manera autónoma y significativa.

Work-in-progress for the development of a sensorial piece, first explored during the workshop Augmented Attention Lab.

This exposition documents my explorations of pondering with pine trees. Tämä ekspositio dokumentoi yritykseni miettiä mäntyjen kanssa. Den här ekspositionen dokumenterar mina försök att fundera med furor.

NORSK: I dette kunstneriske utviklingsarbeidet undersøker jeg hvordan norsk folkemusikk kan integreres i mitt etablerte musikalske sound. Gjennom lytting, refleksjon og skapende praksis har jeg latt tradisjonsmusikkens estetikk og uttrykk påvirke mitt eget formspråk. Arbeidet har resultert i albumet "Relasjonsorkester", der jeg utforsker møtepunktene mellom tradisjon og samtid i tre utvalgte låter: "Hei, hallo", "Tankerom" og "Langsiktig sparing". Prosessen har vist at respektfull lytting, tilegning av teoretisk kunnskap og bevisste kunstneriske valg er avgjørende for å forankre nye uttrykk i en levende tradisjon. Oppgaven reflekterer over hvordan tradisjonen kan bli en del av egen kunstnerisk identitet, uten å måtte bli en tradisjonsbærer i klassisk forstand. ENGLISH: This artistic research project explores how Norwegian folk music can be integrated into my established musical sound. Through listening, reflection, and creative practice, I have allowed the aesthetics and expression of folk tradition to influence my own musical language. The project resulted in the album "Relasjonsorkester", where I explore the intersections between tradition and contemporary music through three selected songs: “Hei, hallo”, “Tankerom”, and “Langsiktig sparing”. The process demonstrates that respectful listening, acquisition of theoretical knowledge, and conscious artistic choices are essential for grounding new expressions within a living tradition. The thesis reflects on how tradition can become a part of one’s artistic identity without necessarily becoming a traditional bearer in the conventional sense.

Gjennom denne masteroppgaven utforsker jeg muligheter for å skape en tonalitetsfølelse innenfor dissonante rammer. Prosjektet er et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg utforsker temaet gjennom komposisjon innenfor rammene av Olivier Messiaens Modes of limited transposition. Samtidig vil jeg forsøke å definere tonale sentre innenfor disse for å skape et tonalt uttrykk. Arbeidet skal resultere i et album og refleksjoner tilknyttet komposisjonsprosessen.

Through a series of photographic assemblages that focus on texture, depth, and atmosphere, “The Oracle of Delphi” documents interactions between these assemblages and AI language models. The work demonstrates specific ways that current AI systems struggle to comprehend material qualities and contextual relationships in personal narratives, particularly when dealing with dimensionality, surface qualities, and emotional resonance. By analyzing these limitations, the work reveals the gap between human and machine perception of materiality and affect, while suggesting potential approaches for developing more nuanced human-machine encounters. Through these material encounters and a deliberate “kinking” of established patterns, the work demonstrates how algorithmic systems might be recrafted from processes of reduction into expansive sites of co-creation and possibility.