Research Catalogue

This exposition documents my explorations of pondering with pine trees. Tämä ekspositio dokumentoi yritykseni miettiä mäntyjen kanssa. Den här ekspositionen dokumenterar mina försök att fundera med furor.

Conceived and co-organised by Emma Cocker, Alexander Damianisch, Cordula Daus and Lena Séraphin, this Society of Artistic Research Special Interest Group (SAR SIG) provides contexts for coming together via the exchange of language-based research. The intent is to support developments in the field of expanded language-based practices by inviting attention, time and space for enabling understanding of/and via these practices anew.

Illustration as research from within the field is of relatively new practice. The illustrators discourse on representation (Yannicopoulou & Alaca, 2018 ), theory (Male, 2017), and critical writing on illustration practice was hardly found until The Journal of Illustration was first issued in 2014, followed by artistic research through illustration (Black, 2014; Rysjedal, 2019; Spicer, 2019). The History of Illustration was published recently (Doyle, Grove, & Sherman, 2018). The research topic developed as response to a rise in hate crime towards refugees and the targeting of European Jews in recent decade. A pilot project (This Is a Human Being 2016-2019) treated how narratives of the Holocaust may avoid contributing to overwriting of history or cultural appropriation. Asking how illustration in an expanded approach may communicate profound human issues typically considered unrepresentable, this new project hopes to explore representation and the narratives of “us” and “the others” in the contemporary world through illustration as starting-point for cross-disciplinary projects. The participants from different disciplines, will interact democratically on a common humanist themes in order to explore the transformative role of illustration in contemporary communication. Projects developed should afford contemplation of illustration as an enhanced, decelerated way of looking; and drawing as a process for understanding - a way of engaging in understanding the other, as much as expressing one’s own needs (McCartney, 2016). This AR project consists of three symposia and three work packages, and the artistic research unfolds in the symbiosis of these elements. The planned output is the investigation of illustration across media and materials.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

JSS Book reviews

Home page of the Journal of Sonic Studies