Outward Threads - Intuitive Computers / Rational Composers
(2025)
author(s): Juan Sebastián Vassallo
published in: Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen
The project ‘Outward Threads’ is an artistic investigation rooted in music composition, integrating computational frameworks from machine learning and artificial intelligence to create new music. It seeks to develop a fresh approach to established compositional methodologies within computer-assisted composition, as well as incorporating novel tools. Some of these contributions, including the development of creative software tools, are discussed. Theoretically, the project examines various forms of creative cognition and their manifestation in Western art contemporary music composition, drawing insights from cognitive sciences and AI. These discussions provide a framework for presenting each composition within the project and serve as starting points for exploring individual creative processes, methodologies, and techniques. The goal is to deepen the understanding of these cognitive processes and their interactions in the creative process, aiming to bridge the gap between purely neurocognitive approaches and practice-based research. In a broader context, the project examines ethical aspects of music and composition and the composer’s role in society. Finally, it considers the impact of new technologies -particularly generative AI- on creative processes and discusses influential practitioners and current trends in the field.
re- radio
(2025)
author(s): Karen Werner
published in: Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen
re- radio is an artistic research PhD project about relationality in radio articulated through three durational artworks: SkottegatenFM (2021), a three-month mini-FM radio station based in my apartment and neighborhood; Radio Multe (2021-ongoing), an experimental city-wide AM, FM and online radio station with an accompanying shadow station and Seijo & her Soul (2024), a nine-evening performance installation in an art exhibition space. The project situates the artworks in the contexts of mini-FM and community radio practices, radio art, theories of relationality, relational aesthetics and dialogical aesthetics. I chart the move from broad questions, such as what is relationality? What is community? What is communication? to more specific realizations: that the radio station as an artistic form can foster an immersive, collective subjectivity that supports many forms of unlearning and learning with and that on-air conversation can be an artistic material. By shifting attention from senders and receivers to the spaces between them, on-air conversation as co-creation contributes to a relational ethics. re- radio also contributes to the field of artistic research regarding relational methodologies and the politics of knowledge.
Formidling som fagfelt
(2025)
author(s): Anne Szefer Karlsen
published in: Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen
The project Mediation as Discipline is an attempt to build
bridges between disciplines and make the experience-based knowledge that the contemporary art field can offer relevant to a broader academic community. At the same time, it is an investigation of needs within the field itself, which should be served by a university that prides itself on having an artistic faculty. This report, carrying the same name as the project, is based on a comprehensive survey among contemporary art mediators conducted in 2024 by the project group, and it examines the foundation for specialised education for mediators of contemporary art in Norway.
Entangled — Texts On Textiles
(2025)
author(s): Anne Szefer Karlsen
published in: Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen
The collaborative process that has fostered the texts in this anthology started with two questions: What does it mean to be a curator who writes, and, more specifically, how can curators write about textiles?
Curatorial practices vary just as much as do curators’ interest in and capacity for writing. At the same time, there are prevailing opinions about, and institutional demands on, what kinds of texts curators should provide for audiences, for instance as contributions to art discourses in the form of catalogue essays and the like.
The Community of Writers was set up to create time and space to retreat from these outside opinions and demands and to let curiosity and the joy of writing be the driving forces of the writing process.
I have had the pleasure of leading this process and am indebted to the individuals who formed the Community of Writers for newfound insights into textile art and the role of textiles in society. The writing process challenged the contributors’ own writing practices, sparked their enthusiasm, playfulness and criticality pushed the project further. Our conversations have deepened and become more entangled over time, and the reader can find traces of this in the texts in this volume.
Reflections on Reflecting
(2025)
author(s): lisa hester
published in: Research Catalogue
This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.
Point Of Return
(2025)
author(s): Kristoffer Berre Alberts
published in: University of Stavanger
Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid.
Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til.
Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken.
Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister.
Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.
