1. Innledning

Gjennom denne masteroppgaven utforsker jeg muligheter for å skape en tonalitetsfølelse innenfor dissonante rammer. Prosjektet er et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg utforsker temaet gjennom komposisjon innenfor rammene av Olivier Messiaens Modes of limited transposition. Samtidig vil jeg forsøke å definere tonale sentre innenfor disse for å skape et tonalt uttrykk. Arbeidet skal resultere i et album og refleksjoner tilknyttet komposisjonsprosessen.

1.1 Min bakgrunn

I oppveksten min har jeg blitt presentert for mye forskjellig musikk fra en tidlig alder. Jeg vokste opp med klassisk, pop, hiphop, rock, metal, funk, blues, jazz osv. Det var et hjem med mye musikkglede, og jeg fikk også øynene tidlig opp for gitaren. Min far spilte også gitar, så det var alltid en gitar tilgjengelig i huset. Fra jeg var 2-3 år gammel prøvde jeg å spille på en gitar som lå på bakken. På 5-årsdagen min fikk jeg min første gitar, som var en ¾ nylonstrengsgitar som var kjøpt på Odd Furnes Musikk på Hamar. Dette var en musikkbutikk som var drevet av min bestefar. Så man kan trygt si at familiens musikkinteresse har gått i generasjoner. Allerede fra 8-års alderen begynte jeg å spille foran mennesker i den lokale kirken vi gikk i. Gjennom dette fikk jeg et forhold til gitarlyd og hvordan tilpasse seg resten av bandet. Etterhvert som gitaren ble en større del av livet ble musikksmaken min også mer gitarorientert. Rundt 10-års alderen likte jeg godt band som Metallica og Van Halen, deretter bevegde jeg meg inn i en bluesperiode. Da var det Stevie Ray Vaughan som var den store helten. Da jeg begynte på musikklinjen på videregående ble jeg mer interessert i jazzen, og dette fikk meg også til å søke og begynne på Griegakademiets unge talenter (GUT). Jeg var en del av GUT fra 2017 til og med 2019. Gjennom dette fikk jeg delta på workshops med ulike musikere og fikk spilletimer hos Thomas Dahl. Dette var to veldig formende år, der jeg ble presentert for mange ulike perspektiver som gjelder tankesett, utøving/samspill og teori. Det å lytte på musikk har vært en viktig del av min hverdag og utvikling. Musikalske forbilder jeg har i dag er blant andre Pat Metheny, Bill Frisell, Keith Jarret, Jan Garbarek, Mats Eilertsen, Hildegunn Øiseth, Thomas Dahl, Harmen Fraanje, Julian Lage, Mathias Eick, Arve Henriksen, Eivind Aarset og Blake Mills.

 

1.2 Bakgrunn for valg av oppgave

I mitt foreløpige korte liv har jeg spilt i en rekke sammenhenger med forskjellige prosjekter innen ulike sjangere - alt fra VG-lista, event-oppdrag, oppvarming for Sigrid til jazzfestivaler med andres og egen musikk. Uttrykksmessig har det strukket seg fra fulle pop-produksjoner med tracks, klikk og ampsimulering til mer akustiske vise/pop-uttrykk og improvisert musikk innen jazz. De siste årene har jeg fått et ønske om å finne nye måter å uttrykke gjennom et utvidet tonespråk, og få en større musikalsk fargepalett. Nå kjenner jeg blant annet på et behov for å i større grad bryte med musikalske forventninger og tradisjoner. Dette gjelder blant annet samspillet mellom melodi og harmoni og den overordnede oppfattelsen av tonalitet. 


Det eksisterer ikke et fasitsvar på hvordan man skal gå frem for å utvide et tonespråk eller få nye måter å uttrykke seg på. En tilnærming som mange musikere benytter seg av i en læringsprosess er å kopiere melodiske, harmoniske og rytmiske uttrykk gjennom YouTube. Dette er noe jeg også tidvis har gjort for å lære meg nye ting. En fordel er at det er en lett, tilgjengelig og rask måte å lære seg nye vendinger på. Utfordringen med dette, slik jeg ser det, er at det kan gi en overfladisk forståelse og at det å lære vendinger, riff og licks ikke nødvendigvis betyr at de blir en del av mitt personlige uttrykk. Jeg har et ønske om å komme fram til et personlig uttrykk hvor jeg i større grad eksperimenterer i stedet for å kopiere eksisterende uttrykk. Det betyr ikke at det trenger å være helt unikt og originalt – jeg vil alltid være farget av mine forbilder – men jeg tror en mer utforskende tilnærming gir meg en bedre forståelse og en sterkere personlig tilknytning til mitt eget uttrykk. Forskning på kunstnerisk utviklingsarbeid støtter en slik tilnærming:


“[…] upcoming composers and musicians should go beyond reproducing and mimicking genres and expressions of others and turn to an aesthetic awareness and deeper understanding of the music”(Sitat, Furnes).


Jeg ville derfor forsøke å utvide mitt tonespråk og min harmoniske fargepalett på en måte som det enten ikke finnes en oppskrift på eller der jeg velger å ikke ta utgangspunkt i en eventuell oppskrift, dersom den finnes. Dette vil jeg gjøre gjennom personlig utforskning og eksperimentering. 


Jeg har god kjennskap til melodi, tonalitet og akkordoppbygging innenfor funksjonsharmonikk og dur-/mollsystemet, samt kirketonarter og modale skalaer. Her er det helt sikkert mer å finne med tanke på tonale uttrykk, men jeg har hatt et ønske om å finne områder som ikke har vært utforsket i samme grad som tradisjonelle tonale systemer. Det kan for eksempel være mulig å lage musikk som er helt fristilt fra funksjonsharmonikk eller en modal tankegang, men jeg har opplevd det vanskelig å komme på gode låter og melodier som er helt løsrevet fra disse rammene. I dette sitatet sier komponisten Igor Stravinsky noe om hvilken rolle rammer spiller for den kreative prosessen:


“Er jeg da nødt til å kaste meg i denne avgrunn av frihet? Hva skal jeg klamre meg til for å bli kvitt svimmelheten som griper meg foran en slik uendelighet av muligheter? […] Jeg har ikke bruk for noen teoretisk frihet. La meg få noe endelig, noe bestemt, et materiale som kan være til nytte for meg under arbeidet i den utstrekning det står i forhold til mine muligheter. […] For meg består friheten i at jeg beveger meg innenfor en snever ramme som jeg selv stiller opp for alt hva jeg foretar meg.” (Stravinsky, 1949, s. 42–43)


Jeg ble først satt på sporet av andre musikkteoretiske rammer gjennom deltakelsen i Griegakademiets unge talenter der vi hadde et prosjekt med studenter i komposisjon. Her ble jeg presentert for et originalverk fra en av studentene som var skrevet innenfor modus 3 av modes of limited transposition av Olivier Messiaen. Etter dette fikk jeg vite at min far også hadde skrevet musikk med Messiaens skalaer i sin studietid.

 

Rammene jeg har valgt å jobbe innenfor er Olivier Messiaens modes of limited transposition, samtidig som jeg vil forsøke å definere tonale sentre innenfor disse for å skape et tonalt uttrykk. Dette er 7 skalaer, der alle er symmetriske. Jeg vil gå nærmere inn på forklaring av symmetriske skalaer i teorikapitlet. Målet med dette prosjektet er ikke å komponere som Olivier Messiaen, men det innebærer en utforskning av tonalitet innenfor rammene av Messiaens skalaer. Til tross for at disse skalaene generelt har stort potensial for dissonerende samklanger, ønsker jeg å utforske hvordan de kan fungere i et tonalt og organisk preget univers med et sammenhengende uttrykk. Dette ønsker jeg å få til uten å være begrenset av tradisjonelle funksjonsharmoniske rammer eller modale praksiser. Et brudd med funksjonsharmonikk innebærer likevel ikke et brudd med tonalitet. Måten jeg skal utforske dette på er gjennom en utforskningsbasert komposisjonsprosess. Jeg ser på det som en nomadisk ferd gjennom atonale landskap, på jakt etter tonale leirplasser. 

 

1.3 Avgrensning og problemstilling

Dette prosjektet skal være et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg skal komponere låter ut ifra Messiaens symmetriske skalaer, her omtalt som modes of limited transposition. Jeg har som et mål å prøve å komponere tonal musikk, til tross for at det ligger mye dissonans tilgjengelig i skalaene. Jeg vil også presisere at det ikke er et mål å komponere som Olivier Messiaen, men å bruke hans system som utgangspunkt for tonal komposisjon. Med dette til grunn har jeg landet på følgende problemstilling:

 

-Hvilke muligheter gir modes of limited transposition som utgangspunkt for tonal komposisjon?


I tillegg til problemstillingen har jeg flere forskningsspørsmål jeg jobber ut ifra:


  • Hvordan oppleves utforskingen av tonale muligheter innenfor rammene av modes of limited transposition?

  • Hvordan vil arbeidet med å skape tonale uttrykk innenfor dissonante rammer påvirke min egen forståelse av tonalitet?

  • Hvordan vil de nye komposisjonene påvirke det improvisatoriske aspektet ved låtene?