Fremgangsmåten da jeg skulle utforske innenfor modus 7 var å spille akkorder på gitar og synge melodiske idéer. Fordi det er kun to toner som mangler fra en ren kromatisk skala kunne jeg fint synge uten å være redd for å synge toner som ikke var innenfor modus 7. Videoen fra figur 59 viser et eksempel fra både harmonisk og melodisk utforskning i en tidlig fase (se figur 59).
“Jeg har valgt å jobbe meg rundt Cm fordi jeg synes det var mest oversiktlig. Jeg startet først med en dominant - tonika vending. G-C. Denne repeterte jeg først, men valgte å bytte ut G med en Ebmaj#5 andre gang for å så lande i Cm med Eb i bass. Grunnen til at jeg valgte å bytte ut G med Ebmaj#5 er fordi jeg opplever at delen fikk mer fremgang, til tross for at akkordene har samme funksjon. Videre i A-delen kommer akkordene Fm, D/F#, G" (Sitat logg).
Det jeg beskriver i sitatet er noe av forskjellen på figur 59 og 60. Jeg ønsket å bevare en tydelig Cm tonalitet gjennom hele delen, men jeg ønsket likevel å ha fremdrift i akkordprogresjonen. Det som satt seg i figur 60 var Ebmaj#5 akkorden til fordel for G. De siste akkordene fra figur 60 var jeg ikke helt overbevist av. Akkordene som er beskrevet senere i sitatet var et resultat av videre utforskning. Med de voicingene som er beskrevet vil den nederste tonen alltid bevege seg oppover til nærmeste akkordtone. (Se figur 61 for demonstrasjon av akkordprogresjon som er beskrevet i sitatet over).
Akkordprogresjonen fra figur 61 ble jeg fornøyd med. Det ble utgangspunktet til A-delen. På slutten av fig. 61 spiller jeg på det som endte opp som låtens B-del også. Det var jeg ikke helt klar over i øyeblikket videoen ble tatt, men etterhvert som jeg fikk laget melodi til delene ga det mening.
B-delen starter på samme akkord som A-delen, det er en G akkord med B i bass. I A-delen blir denne behandlet som en dominant til C-moll. I det tilfellet blir tonen B flyttet opp til C, og D blir flyttet opp til Eb, G blir liggende. I starten av låtens B-del blir kun tonen G flyttet ned til F#, mens B og D blir liggende. Det blir altså en Bm akkord.
“Jeg opplever en forløsning når Bm kommer. En annen type forløsning enn en vanlig dominant/tonika vending. Med å bare endre én tone ble det skiftet fokus fra Cm/Eb til Bm/D. Jeg synes det er svært givende å tenke på denne måten.” (Sitat logg).
Det jeg mener med sitatet er egentlig å omdefinere akkorder. I dette tilfellet var G-akkordens funksjon opprinnelig å peke på C-moll, mens ved å spille Bm i stedet for Cm blir G-akkordens funksjon omdefinert fra dominant til subdominant. Grunnen til at jeg opplever G som en subdominant når Bm spilles er fordi jeg får en følelse av et skifte i tonalt fokus. Jeg opplever at fokuset skifter fra en C-moll/Eb-dur tonalitet til en B-moll/D-dur tonalitet. Dette oppnås altså kun ved å endre én tone i G-akkorden.
Til tross for at starten av utforskningsprosessen startet med å spille og synge samtidig, fikk jeg ikke etablert noen melodi før hele akkordskjemaet var nokså ferdig. Måten jeg komponerte melodien på var å først spille inn hele akkordskjemaet i Logic, deretter sang jeg inn forslag til melodi med en mikrofon. Etter å ha sunget gjennom låten noen runder fikk jeg en følelse av hva som funket og hva som ikke funket så bra. Da jeg til slutt hadde sunget så mange ganger at jeg sang ca. samme melodi hver gang, tok jeg frem gitaren og spilte inn melodien på gitar. (Se figur 62 og 63 for blekke og demo).
