Som de fleste av de andre låtene begynte denne også ved at jeg spilte på kassegitaren. Da denne låtidéen ble til hadde jeg egentlig ikke en tanke om å skulle komponere noe. Jeg spilte gjennom modus 3 låt 1 på gøy og endte opp med å improvisere etterpå. I denne improvisasjonen tok jeg fortsatt utgangspunkt i modus 3 sine harmoniske muligheter. Jeg kom over noen akkorder/voicinger jeg synes låt fint, for å ikke glemme dem, filmet jeg meg selv ganske raskt etter jeg hadde spilt dem (se figur 73).
Da jeg hadde fått filmet at jeg spilte akkordene, prøvde jeg å sette dem litt i system i håp om at det kanskje kunne bli til en låt. Rundt ti minutter etter den første filmen tok jeg opp en ny film, dette var et forslag til en slags A-del slik jeg hørte det. Det var noe ved disse voicingene og akkordrekken som jeg likte godt. Dette forslaget endte også opp som låtens A-del (se figur 74 for å høre et tidlig utkast til låtens A-del).
“Et par dager etterpå spilte jeg inn akkordene i Logic. Her lekte jeg meg med melodier oppå. Da jeg prøvde å finne melodi, brydde jeg meg ikke noe om modusen. Jeg ville bare finne en melodi jeg synes låt fint.” (Sitat logg).
En av måtene jeg forsøkte å lage melodi på var å synge. Som nevnt i sitatet var det ikke så viktig for meg å følge skalaen slavisk i dette tilfellet. Med tanke på at jeg allerede hadde komponert en låt til hver av modusene var det ikke nødvendig å tvinge denne låten inn i modus 3. Etterhvert fikk jeg en melodi jeg ble nokså fornøyd med.
“Det endte med at jeg ble fornøyd med melodien og viben, men det var en tone som ikke var innenfor modus 3.” (Sitat logg).
Da jeg hadde laget en melodi som nesten passet inn i modus 3 ble jeg i tvil om jeg skulle prøve å få det til å passe slik at låten kunne bli med inn i dette prosjektet. Men jeg var såpass fornøyd med viben på delen at jeg hadde et ønske om at låten skulle kunne være en del av masterprosjektet.
“Dette gjorde at jeg beholdt strukturen på melodien, men byttet ut den tonen som ikke funket med den nærmeste tonen som funket. I starten opplevdes dette kanskje litt for friskt, men da jeg ble vant til lyden synes jeg at låten fikk en enda sterkere identitet. Jeg tilpasset også voicingen i akkorden til å matche med den nye meloditonen. Nå spiller akkordene og melodien på lag og meloditonen oppleves ikke som rar.” (Sitat logg).
Når jeg ser tilbake på denne prosessen er jeg glad for at jeg ikke sa meg fornøyd med det første og beste utkastet til melodi. Uavhengig om det var innenfor eller utenfor modus 3 så opplever jeg at låtens melodi på A-delen har en mye sterkere identitet. Dette var fordi jeg prøvde å få en tone til å passe, som i utgangspunktet ikke låt naturlig for meg.
Da låtens A-del hadde fått satt seg litt, prøvde jeg å lage en B-del. Ønsket mitt for B-delen var å endre tonalt senter ved å bytte få toner om gangen. Det første tonale skiftet var å gå fra C-moll til C-dur ved å endre basstonen fra Eb til E, mens C og G blir liggende. Etter at C-dur ble etablert flyttet jeg C og G ned til B og F#, mens E ble liggende. Da det skiftet ble gjort opplevde jeg en endring fra C-dur til E-moll. Jeg ønsket å understreke E-moll tonaliteten. Dette gjorde jeg ved å flytte basstonen trinnvis i de tonene som formidlet E-moll der det endte opp med en B-dur akkord med D# som basstone (dominant til E), men i stedet for å følge opp dominanten og gi den avspenningen som forventes, lot jeg tonen D# ligge og flyttet heller opp B og F# til C og G. Det hele endte som en loop og jeg opplevde det som et riff der bassen hadde hovedrollen (se figur 75).
