4. Fra demoer til studioinnspilling
Underveis i komposisjonsprosessen begynte jeg også å tenke på hvilken besetning jeg ville ha med meg i studio. Erfaringen jeg fikk med at voicingene hadde mye å si på hvilken tonalitet jeg oppfattet, gjorde at jeg ikke ville ha med andre akkord-instrumenter enn gitar. Da ble det lettest å gjengi det harmoniske uttrykket jeg allerede hadde skapt på demoene. Jeg opplever også at det å kun ha ett akkordinstrument frigjør plass for resten av musikerne som er med. Etter jeg hadde bestemt meg for at gitarens rolle primært skulle ta seg av det harmoniske landskapet, ville jeg også ha et instrument som skulle spille melodien slik at den kom tydelig frem. Akkurat hvilket instrument som skulle ha denne rollen hadde jeg ikke helt bestemt meg for ennå. Da jeg hadde bestemt meg for å ha et melodiinstrument i tillegg til gitar, syntes jeg det var naturlig å ha med trommer og bass også. Selv om jeg hadde en nokså tydelig mening om hvilken besetning jeg ville ha med, hadde jeg ikke bestemt meg for hvem enda.
Etter å ha vist en av demoene til en lærer på UiA ble jeg oppfordret til å spørre etablerte musikere om å være med på plateinnspillingen. Dette tok jeg til meg og bestemte meg for å sende en mail med låt-demoene til noen av favorittmusikerne mine, for å spørre om de ville være med på prosjektet. Dette gikk over all forventning, og jeg fikk med meg Karl Oluf Wennerberg på trommer, Mats Eilertsen på kontrabass og Hildegunn Øiseth på trompet og bukkehorn. Da jeg fikk klarsignal fra samtlige av musikerne, var neste steg å finne et tidspunkt som kunne passe for alle. Studioet som sto øverst på ønskelisten var Rainbow studio. Jeg tok kontakt med Rainbow og fikk vite at de hadde ledig tid i januar 2025. Deretter tok jeg kontakt med musikerne igjen for å høre hvilke dager som passet best for dem i januar 2025. I og med at alle musikerne bor på forskjellige plasser i Norge ville det bli vanskelig å organisere øvinger. Derfor foreslo jeg å sette av én uke der mandag og tirsdag gikk til øving, og onsdag til og med fredag skulle være innspillingsdager. Jeg sendte dette forslaget til bandet og vi fant ut av at dette fungerte for samtlige i uke 2 2025.
Jeg sendte over både blekker og demoer i god tid før innspillingen. Jeg hadde bevisst ikke laget mer detaljerte blekker enn en representasjon av akkorder og melodi. Dette var fordi jeg ikke hadde testet ut å spille låtene med band før, og jeg ville være åpen for å sette form på komposisjonene i innspillingsuken. Jeg hadde aldri spilt med noen av musikerne jeg hadde med på innspillingen før uke 2 2025 heller, så jeg ville ikke låse meg for mye til demoene i min egen innøvingsfase. Derfor prøvde jeg å øve på låtene uten å ta utgangspunkt i det jeg spilte i demoene, men at jeg prøvde å lære meg låtene på nytt, som om jeg selv var innleid musiker til et prosjekt, og ikke som komponist. “Jeg hadde forberedt meg på en måte som gjorde at jeg ikke var bundet til demoene jeg allerede hadde laget. Dette gjorde at jeg følte meg mye friere i innøvingsfasen med bandet” (Sitat logg). Dette opplevde jeg som frigjørende og jeg klarte å ha et åpent sinn i møte med de andre musikerne.
Jeg hadde sagt til musikerne at jeg var åpen for å ta låtene i ulike retninger og at demoene ikke var noen fasit. Jeg presenterte også tanken bak prosjektets helhet med modes of limited transposition og hvordan hver låt er skrevet innenfor disse. Både blekkene og alle lydfiler på demoene er innenfor gitte modusene, men jeg hadde ikke noe behov for at vi skulle spille innenfor modusene i en improvisasjonssetting. Jeg ønsket ikke å legge føringer på hva hver enkelt musiker skulle tilføre låtene. På dette tidspunktet så jeg på mitt arbeid med å skape tonale komposisjoner innenfor modes of limited transposition som ferdig, og resten av jobben var å musisere innenfor komposisjonene.
På mandagen i innspillingsuken var første gang vi spilte sammen. Fokuset vi hadde var å teste ulike versjoner og uttrykk. Vi prøvde å spille mer på låtene enn å snakke om hvordan de skulle være. Det var et kreativt rom å være i, og jeg opplevde det som en effektiv måte å finne ut av form og retning på musikken. Versjonene spisset seg mer og mer inn jo mer vi spilte på låtene. Men i og med at vi ikke hadde spilt sammen før innspillingsuken, var det fortsatt valg å ta i studio og flere av låtene utviklet seg mye fra mandagen til fredagen. De låtene vi hadde tydeligst retning på før onsdagen gikk nokså kjapt å spille inn. Da brukte vi gjerne ett til tre takes for å så velge mellom de ulike versjonene. Hvis vi brukte mer enn tre takes på en låt, opplevde jeg at det var vanskelig å finne ut av hva som gjorde at jeg ikke var fornøyd. For mange takninger gjorde at jeg ikke klarte å skille versjonene ordentlig fra hverandre, dette gjorde at det var vanskelig å skille en god versjon fra en mindre god versjon. Hvis dette skjedde, hjalp det å legge fra seg låten vi holdt på med, enten i form av en pause eller å spille inn neste låt i rekken, for deretter å gå tilbake å høre på den forrige låten vi slet med. Da løsnet det ofte for min del, og det var lettere å finne ut av hva som trengtes for å få låten i riktig retning. Det å få avstand fra de små detaljene kan hjelpe å få et mer riktig helhetsperspektiv på låten. De små detaljene var kanskje ikke så definerende som de først hørtes ut som. I dette tilfellet var jeg avhengig av å bytte fra et del-perspektiv til et helhetsperspektiv. I tillegg til å ta opp låtene som var komponert, tok vi også opp noen frie strekk. Et utvalg av disse vil også bli brukt som overganger mellom noen av låtene på platen.